Kneet var skadet. Jeg ble operert på en klinikk hvor de vanligvis flytter på pupper, tar lufta ut av bilringer og fjerner hakeslepp. I dag fjernet jeg bandasjen. . . . .

Jeg havnet altså der jeg også til slutt. I sykehuskø. Med et vondt kne. En lang, lang kø hvor jeg stadig rykket bakover. Men jeg var i rett kø. Den offentlige, den jeg liker. Jeg tror på fellesskapets makt. Jeg tror vi er tjent med offentlige sykehus. Jeg tror på leger som fokuserer på helse mer enn på utseende. Men det var kjedelig i den offentlige køen. Til slutt havnet jeg helt bakerst i køen slik at ingen kunne se at jeg hoppet av. Jeg hoppet over i den private køen. Fritt sykehusvalg. Jeg havnet plutselig først i køen og ble operert på en klinikk hvor de vanligvis forstørrer kvinnebryst, flytter brystvorter, suger fett, og gjør verden vakrere i følge de som går ut døra. Teres Privatklinikk i Sørlandsparken gav meg fantastisk service, deilig narkose og et kne som skal bli bra snart. Og en kirurg som vanligvis forstørrer bryst.

Men bortsett fra en brystvorte på kneet går alt helt topp og Teres Privatklinikk i Sørlandsparken kan anbefales også til alle oss som er pene nok fra før.

http://www.teressorlandsparken.no/

Jeg havnet der jeg også til slutt. I sykehuskø. Etter en meningsløs uprovosert piruett for å imponere fotballgutta på gulvet røyk fremre korsbånd og ødela minisken. Ikke mitt stolteste øyeblikk og jækla vondt. Det var etter den episoden jeg havnet på lista. Ikke vest for Farsund, men på lista. Lista med liten l. Selv om den lista jeg havnet på viste seg å være like langstrakt som strendene på Lista og like tung å bevege seg i som tørr, dyp sand. Legebesøk fikk jeg kjapt, for det gjorde jo vondt. “Sannsynligvis røket korsbånd” sa han. “Har du forsikring?” “Nei” svarte jeg. “Da setter jeg deg i køen til røntgen”.      “OK”.

4 måneder etter, i mai,  var min tur  i røntgen kommet og de bekreftet og konstanterte røket korsbånd. En overlege hadde sett på det. “Dette kan vi fikse på”. Og så kom navnet mitt på lista. Endelig. Svar på hvitt. Jeg var på lista. Jeg fikk brev at jeg var på ventelista. Sykehuskølista. Skaden min var alvorlig og jeg ble dekket inn under Ventelistegarantien. Jeg skulle repareres og lappes sammen innen oktober. OKTOBER? 5 nye måneder å gå med en alvorlig skade. Men jeg var jo på ventelista. Det var garantert. Og en garanti er en garanti. Så heldigvis var sommeren fantastisk og kombinert med sørlandsk tålmodighet hinket jeg lykkelig gjennom den. I september ringte jeg ventelistegarantiopplysningen og spurte om når de skulle lappe meg sammen. “Vel” sa damen. “Du skal først inn til en time hvor vi skal se om du trenger det”. “Dere har jo røntgenbilder, overlegevurdering og min irritasjon som dokumentasjon”, lirte jeg av meg. “Ja,”men vi må se på det først og du er sikret behandlig, du er dekket av ventelistegarantien” . “Så jeg skal rett i operasjon etter at dere har sett på meg?” “Ikke akkurat, du kommer på ventelista for den typen operasjon hos oss”. “Og hvor lang er den?”. . . . .”For tiden 46 uker.”

Det var da jeg skjønte det. Ventelistegarantien er kun en garanti for at du står på en venteliste. Ikke mer. Og takk for Fritt Sykehusvalg. Jeg byttet og ble operert innen 3 uker. Endelig ute av lista.

Store Norske Sier:

Ventelistegaranti, uttrykk for at visse pasientgrupper skal bli registrert og få foretatt vurdering og behandling ved sykehus og deres poliklinikker innen en bestemt frist, jf. tidligere forskrift om ventetidsgaranti av 27. juni 1997. Formålet med forskriften var å gi pasienter som hadde et alvorlig helseproblem, uten at det var behov for øyeblikkelig hjelp, likeverdig og rask hjelp. Pasientene ble vurdert i forhold til om de oppfylte kriteriene på å ha et alvorlig helseproblem.

Det nytter å være åpen. Ikke så opphengt i konservative legers skolemedisinstablettregime. En kan prøve kjente alternative metoder eller gå foran med et godt eksempel, ta ansvar, og prøve nye ting.

Samfunnbandasjert pyse som jeg er velger jeg å gå nye veier i jakten på en smertefri rekonvalesens.

Først ut er universalmiddelet 5-56. Ukjent for enhver kvinne. Obligatorisk for enhver mann.

Dette gjør underverker for et nylig påsydd korsbånd og  justert minisk. 5-56, for alt og alle.

“Universalolje med unike fuktdrivende og korrosjonsbeskyttede egenskaper. Smører, rengjør og fjerner rust. Oljens krypeevne gjør at den trenger inn på trange steder der du ellers ikke kommer til. Oljen gir effektiv beskyttelse mot mekaniske og elektriske problemer som følge  av vann, fukt, rust, smuss eller friksjon.
Mild mot lakk, plast og gummi. “

Perfekt. For en mann i min godt voksne alder kan jeg ikke se noe som ikke passer.

http://www.crcindustries.com.au/multi-purpose-lubricant

Folk som vet hvem jeg er, og tør innrømme det, finnes det ikke mange av. Men noen av de som gjør det,  innehar en hvis form for intergrert ærlighet. De vil trolig applaudere utsagnet om at; “Tomm er ingen Trendsetter”. “Riktignok er han ikke redd for å prøve ting først, men historien viser at det sjelden eller aldri er de riktige tingene som utprøves.” Statistisk viser det seg heller at det jeg prøver har ikke en sjans i helvete til å påkalle noe som helst utslag i trendsetterbarometeret. Men denne “trenden” (he, he) slutter i dag. Litt tilfeldig og i stor grad påtvunget ble jeg ikledd et hodeplagg jeg ikke skjemmes av. Veldig få har det i seg til å se bra ut med dette. Men objektivt sett så vil jeg påstå at jeg nå topper min overdådig mønstrede konfirmasjonsskjorte-look. (hvilket heller ikke satte i gang noen stor trend. Snarere tvert i mot. Konfirmasjonsbildet mitt satte en stopper for overdådig mønstrede konfirmasjonsskjorter.) Men med dette plastmettede uformsydde universalhodeplagget starter jeg nok en ny trend. Det kan brukes så vel i en operasjonssal som på en regnfull dag på vei til bussen. En av de heldige bivirkningene med å bruke dette hodeplagget offentlig på busser er at en fra og med neste stopp får sitte helt alene. Ofte uten bussjåfør også. Det holder lopper og lus og kvinner borte og tar liten plass sammenkrøllet i lomma. Ved bruk på fiskebrygga en smektende varm fullstappet sommer kveld vil det alltid være noen som høflig reiser seg og går dersom du forsiktig stiller deg opp inntil bordet deres. Dette skjer nesten uansett. Er det kø i kassa på Rimi så ikle deg grønnplastlua og køen forsvinner. Det kaller jeg mernytte innebygd i trend. Så løp og kjøp.

PS. Håper narkosen gir seg snart så jeg slipper å tro på det jeg skriver.

Jeg barberer mitt kne, og det føles naturlig. Ikke riktig, men naturlig. Jeg har skult etter ladyshave og slike strips kvinner røsker av legghår med lenge nå. Følelsen av å fjerne kroppshår skal nå bli opplevd av meg. Frem til nå er det jo hodet som har inngått i mitt kroppshårfjerningsrituale. Men  nå er det min tur til å barbere bort hår på beina. Jeg begynner forsiktig for det føles så feil,. – – men allikevel riktig. Barberhøvelen glir lett inn bak knehasene for så å ta en sving over kneskåle. Og så gjør jeg det samme om igjen. Dette holder jeg varmt på med til alt hår er vekk. Fra 10 cm under kneet til 10 cm over kneet. Gudd å lekkert. Jeg ser ut som en katt som kom inn i gressklipperen. Men det føles godt, galt og glatt. Og nå er det neste steg som venter. Ny minisk og korsbånd skal på plass om en time. Håper kirurgen liker kneet mitt.