Når de små hydrogenpropellene faller til ro kan en endelig puste ut. Det å vite at de har det varmt og trygt og godt gjør at en selv kan la skuldrene og natten senke seg. Finne frem en god bok eller et dårlig TV-program uten hele tiden å være på alerten for de små. Europris har løsningen. 129,- kr for en delvis gjennomsiktig 80 liters oppbevaringsboks med pustehull, transporthjul og praktisk drahåndtak. Alt du trenger å gjøre er å hive oppi en sjokoladebit, litt lego eller en tier og barnet vil følge etter. Av egen vilje så og si. Lokket kan da nemsomt legges på og praktiske festeanordninger i begge sider av boksen gjør at krapylet ikke vil falle ut. Vips så er en barnefri.
Hvilken herlig fyr. Jeg så på TV i går da tyskerne skulle intervjue denne lykkelige mannen. Reporteren smilte og lo bare hun snakket med han. Et smittende vesen som fortjener oppmerksomhet. Det er gøy å se når han blir skremt men like gøy å se slik positivitet. Det er mange nok av oss som tusler rundt og klager mer enn vi må. Jeg kjenner ikke Basse fra Arendal, men det aner meg at han er en flott fyr. Det må jo bli dødsirriterende etterhvert når alle skal skremme deg, men han spiller med og fortjener sine minutter i rampelyset. Så lenge han synes det er gøy, synes jeg det er gøy. Og han har syntes det er gøy lenge. Opptaket med pappeskene er fra 2009.
Discovery skal også lage reportasje om han. Den gleder jeg meg til. Kanskje de tar opp fenomenet,- å skvette? Hva skjer? Hvorfor hopper Basse slik, og ikke andre.
Basses sjef sier fine ord om den lettskremte:
Som Basse`s sjef kan jeg forsikre alle om at vi mer enn en gang har spurt Basse om dette går på helsen løs. Det har han bedyret at det ikke gjør, han mener vel nesten tvert i mot at dette bidrar til å holde pumpa i gang!
Til de (få) mer surmagede kommentarene vil jeg si at Basse er en av våre aller mest produktive ansatte, og han sprer en glede og positivitet rundt seg som 100-gangen overgår den lille tiden som går med til disse “stuntene”. Dette smitter over på oss alle, og er med på å bidra til et godt og effektivt miljø på jobb. Jeg er enig med alle som er inne på at slike ting er med på å sikre effektivitet snarere enn å være til hinder for dette. Dersom ikke vi kan kombinere det å jobbe og være effektive med det å ha det gøy blir vi alle tapere!
Alle som er i tvil om hvorvidt Basse spiller skuespill; se nøye på videosnuttene i sakte film. Hadde dette vært skuespill er jeg redd vi hadde mistet Basse til Hollywood for lenge siden!
Min lille venn. “Hei!”, sa den. Eller “Kvitt-kvitt!”, som google translate ville sagt. Et lite, men vakkert øyeblikk. En bitteliten skapning lander foran meg og sitter lenge nok til at vi ser at vi ser på hverandre. Den ser at jeg ikke er farlig og jeg sier bare – “Hei, har du det fint?”. (kvitt-kvitt-kvittekvitt-kvitt?) Jeg vet jo ikke hva den tenkte, men det så ut som den hadde det fint den også. Jeg fikk i hvertfall en vakker og fuglemagisk liten opplevelse. Takk lille rødstrupe.http://miljolare.no/innsendt/vedlegg/21943/50b4a21598533/erithacus_rubecula.mp3
Store Norske sier:
Rødstrupe, fugleart i trostefamilien. Vekt ca. 16–22 g, omtrent som kjøttmeis. Kjønnene like med rustrød panne, strupe og bryst, mens ryggen er olivenbrun. Ruger i hele Europa og middelhavsområdet til Vest-Sibir, i Norge i skyggefull og tett skog over det meste av landet til Troms, på Dovrefjell opp til minst 1000 moh. Fåtallig i Finnmark. Meget vakker sang tidlig i grålysningen og om kvelden. Rødstrupen kalles «tiurklokke», fordi den begynner å synge samtidig eller litt før tiuren om morgenen. 6–7 egg ruges i 12–14 dager, og ungene forlater reiret etter ca. 14 dager. Norske rødstruper er overveiende trekkfugler som overvintrer i Sørvest-Europa og middelhavsområdet. En del overvintrer i kyststrøk i Sør-Norge.
Mannemannen som forsvant. Dette skjedde når vår alles villmarksvenn Arild som har hytte i Alaska, gjengbil i garasjen, og som spiser kokte krabber med skallet på traff Torhild. Og takk Torhild. Endelig ble det innflyttingsfest i det nye huset til Arild, som stod ferdig en gang på 90-tallet. Endelig ble vi servert noe annet enn pulverkaffe og Jägermeister. Og denne Arild som kan lage bål på bunnen av et svømmebasseng, gå i blinde til Sloarås, og spikke en spisestue av en furustubbe har endret stil. Litt i hvertfall. Jeg observerte denne tøffingen bortgjemt på vaskerommet i ferd med å lage vannbakkels, riktignok med hjelp av en silikonsprøyte, men allikevel, og de magisk brettende vakre origamiserviettene var det han som hadde laget. Takk Torhild. Det ble en fin fest. Nye og gamle venner. Skålesanger og skrålesanger. Fine taler fra Olav og TorIdar og Torhild, og meg selv. Tårer dukket opp i øyekroken og forsvant i latterbrøl. Klumper i halsen og kjøttboller på tallerkenen. Tapas mettet magen og menneskene mettet hjertene. Måtte det bli fler slike fester.
Det er bare å gjøre det. Masse klær, ett par ski, åpne døra, gå ut på andre siden og lukk døra. Og da er det ytterdøra jeg snakker om. Ikke ta på masse klær og ski og lås deg inne på badet. Nei , – UT. Et godt turforslag, både sommer og vinter er en tur til Helleren ved Havsyn i Tveit. Det er en tur på 5-6 km frem og tilbake i fint skogsterreng. Start ved parkeringsplassen på Dønnestad. Der kan du ta lysløypa nesten hele veien rundt til du ser skilt til Havsyn. Eller du kan gå litt kortere, over fotballbanen, forbi en bom, opp en traktorbakkevei og såvidt inn i lysløypa igjen før du ser skiltet til Havsyn. Om sommeren er det en stor sti. Om vinteren er det en stor sti med snø på. Herfra er det ett par km ganske flat tur inn til helleren. Den står merket med skilt den og. Forbi Trolltjønn og Trolldalen (uæh!) . Den er ikke alltid oppgått, men det gjør jo bare turen mer spennende. Er den oppgått er det sannsynligvis meg som har vært på Havsyn for 276 gang. Helleren er diger og på en vindfull dag kan det være fint å lage knitrende pølsespiddebål her, for den er som meg,- litt bortgjemt i skogen. Fra Helleren kan du gå opp til Havsyn (bratte kneiker og ikke for pyser) og nyte utsikten som er fantastisk, kun forkludret av IKEA bygget i sør. Turen kan tas videre og gå rundt hele Rosseheia. Fint og spennende og av og til dritskummelt på ski. Men fin opp go ned skog. Turløypene på Dønnestad er flott merket og det finnes mange alternativer. Både skilt og kart er hengt opp. Hill, hill til de som har gjort disse fine løypene mer tilgjengelige.
Mauritius, Kapp Verde, Bali, Costa Rica, Aspen, Wengen. Reisemålene er mange og reisemålene er eksotiske. Hvor mange har du? Vi samler dem, og skryter av dem og forteller andre hvor vi har vært. Ofte er det mest eksotiske du kan tenke deg like i nærheten. Bildet over tok jeg bare 5 minutters tusling fra der jeg bor. Jeg opplevde det eksotiske fordi jeg var der. De fleste av oss er ikke der det eksotiske skjer, derfor må vi reise så langt, tror vi. Kom deg ut.
Det arrangeres en del skirenn rundt om kring i verden for de som er redde for å være alene. Eller det kan muligens være for de kontaktsøkende ensomme. Kanskje skirennene er arrangert av match.com eller c-date eller en annen datingtjeneste. Speed dating? Hvor menn møter menn? Eller kvinner møter kvinner? Eller arrangert av russere hvor de er vant med å arrangere køer. Hvem kan lage den lengste suppekøen? Vel, jeg skjønner ikke helt at over 3000 nordmenn drar til Italia for å gå på ski i kø under avviklingen av Marcialonga. 10.000 kroner for å stå i kø. Og det er sansynligvis de samme som drar til Lillehammer for å gå på ski i kø når Birkebeineren går av stabelen. De trener hele året for å kunne gå i lange køer. Hmmm. Hvis de gikk den samme turen dagen før, eller dagen etter hadde de kunnet nyte turen. Uten svettelukt, 40årskrisebanning, fising og tramping på skiene. En forunderlig verden.
I går gikk sønnen min og meg en skitur på over 2 mil i Vennesla. Uten kø. Uten stress. Uten kav og kaos. Tempoet ble ikke bestemt av køen, men av roen. Flott. En tur fra Støleheia, over Moseidvarden til Kjåvann og rundt Naspevarden kan anbefales på en dag det er sol og ingen andre der. Vi startet med godt mot i 17 kuldegrader og kom tilbake med enda bedre mot i 10 kuldegrader. Fint føre, fin tur, ingen kø, godt selskap og god kaffe.
“There’s a reason you never hear men talk about tennis trips.”
“There are still people who appreciate what the earth was like before Google got hold of it. ”
“Sometimes poetry happens on a page. Other times it happens on a river.”
We’re for 4 a.m. gas station coffee. We’re for the kind of therapy that can only occur with a fly rod in your hand. We’re for beauty that is stream deep. And we’re for the idea that some kinds of magic can only be pulled out of water. Think. Tie. Cast. Fish.”
Selv er jeg ingen fisker, men nå fikk jeg lyst. Jeg leser annonsene og ser bildene. På en smart måte kombinerer de mannemannen, dagens samfunn og de fantastiske opplevelsene du kan få utenfor vinduene. Hill, hill til rekalmebyrået GS&F i Nashville, Tennessee, USA. Art director Peter Honsberger med tekst fra Dave Smith og brilliante foto fra Tibor Nemeth fortjener min respekt.
Det er kaldt og snø ute. Våre bevingede venner i naturen har vondt for å finne mat. Ingen smuler fra de rikes bord. Det finnes enn så lenge ingen varmestue eller suppekjøkken for fugler. Hjelp dem og heng ut litt mat. Jeg har en kamerat som er interresert i meiseboller. Håper han ikke reiser på ferie til Danmark. . . . . . . . . . Finnes det forresten kråkeboller i danmark. Fruktboller?
3 dagers informasjonsmord fra dagspressen. I den ufattelige og dramatiske situasjonen som har utstpilt seg i ørkenen i Algeri har det blitt pøst ut spekulasjoner og rykter. Jeg har blitt nødt til å ta stilling til usannheter og uriktig informasjon i mengder. Mediene sier selv at de ikke vet noe sikkert, allikevel skriver de altfor mange sider om det de ikke vet. Vi vet det ikke er sant, men vi sier det allikevel, sier de. Jeg er glad for vårt behov for å vite. Men skremt at vi også må vite det som vi vet ikke stemmer. Det har blitt så mye at jeg har blitt nummen. Nyhetsnummen. hvorfor skal jeg følge med på ting som er basert på rykter. Jeg følger ikke med lenger siden det meste ikke er sant. Jeg liker informasjon, men informasjon som stemmer. Til vanlig skyver mange medier ryktene til side og publiserer kun det de vet. Men ikke denne gangen. Jeg synes synd på de pårørende. Men jeg håper Hr. Statoil og Hr. Statsminister har gitt dem den informasjonen som er riktig. Og jeg vet de pårørende har fått ei hånd å holde i. Det er godt å tenke på, midt oppi alt det grusomme og jeg håper de ikke leser avisene.
Når de små hydrogenpropellene faller til ro kan en endelig puste ut. Det å vite at de har det varmt og trygt og godt gjør at en selv kan la skuldrene og natten senke seg. Finne frem en god bok eller et dårlig TV-program uten hele tiden å være på alerten for de små. Europris har løsningen. 129,- kr for en delvis gjennomsiktig 80 liters oppbevaringsboks med pustehull, transporthjul og praktisk drahåndtak. Alt du trenger å gjøre er å hive oppi en sjokoladebit, litt lego eller en tier og barnet vil følge etter. Av egen vilje så og si. Lokket kan da nemsomt legges på og praktiske festeanordninger i begge sider av boksen gjør at krapylet ikke vil falle ut. Vips så er en barnefri.
! 