En fin liten tur; Brattefoss i Tveit og “mimrebroa”.
En 5 meter høy foss midt inne skauen. Brattvollheia bærer sitt navn med rette. Det er mye bratt i området. Oppover og nedover over alt. En fin liten tur inne i alt det bratte er til Brattefoss. En fem meter høy foss. Den er høy og fin men det var litt skrint med vann denne dagen. Jeg skal tilbake en gang det har regnet i ei uke, for denne fossen kan buldre. Den ligger trolsk til i gammel skog. Bekker og myrer og mørke kløfter. Bratte skrenter og skumle stup. Og her dro vi på en ettermiddagstur. Maya, meg og Lucas.
Mimrebroa
En av de små broene du går over er laget av gamle turskilt fra Tveit. Skikkelig mimrebro for oss som går mye tur. Tveit Turlag sørger for at du ikke kan gå deg vill. Et barnebarn hoppa rundt som Gollum og ble søkk blaut. Men belønningen fikk han ved å drikke rett fra fossen. Buldrende vann med selvlaget brusing smaker alltid godt. Like ved Brattefoss er også en diger heller. Et fjell som heller utover og kan gi ly. Vi returnerte til bilen men turen kan gjøres så lang du vil. I alle stikryss er det piler og i noen er det kart. Du kan gå langt om du vil på Tveit. Men denne kvelden var turen til Brattefoss akkurat passe.
Ta turen.
Jeg vil hylle alle der ute som er kreative i koronaens tid. Vi tenker nytt og omgås på nytt. Det ser til og med ut som mange senker sitt stressnivå og smiler mer. Jeg går til jobb av og til. Fra Strømme til Byen. Fordi jeg har tid og fordi det roer meg. Jeg får tid til å tenke på det rundt meg. Jeg tenker på så flinke mange folk det finnes her i Kristiansand. Alle de som forsøker å gjøre det beste ut av den tiden vi er inne i akkurat nå. I en undergang oppe ved Vollevannet lyste et budskap mot meg i dag. Ganske nytagga. Jeg liker ikke tagging, men denne gangen smilte jeg. “Gjør marerittet til en god drøm”, stod det. Her er det noen som tenker positivt, tenkte jeg. Vi velger ofte selv hvordan vi vil ha det. Om et glass er halvtomt eller halvfullt. Er vi åpne og imøtekomne og positive vil vi selv oppleve mer åpenhet og imøtekommenhet og møte flere smil på vår vei. Og de fleste jeg møter på vei til jobb smiler tilbake når jeg smiler til dem. Det er fint. I dag opplevde jeg ennå en fin ting. 
Falkodden. Et flott navn. Og den bærer sitt navn med rette. Denne odden var ikke som andre odder. Riktignok er den laget av litt fastland som stikker et stykke ut i et vann, men der slutter vel likheten. Det var en odd odde. En odde hvor en falk kunne bodd.
her finner du veien; 
Ikke så langt unna Kristiansand ligger Birkeland. Bare litt innover og oppover. I Birkeland har de et turlag som skikkelig ruler. Masse fine turer å velge mellom. Og i disse dager er det litt mindre folk der enn på Jegers og Hamresanden. Jeg ble litt starstruck denne dagen. Vi valgte å gå langs Dikeelva. En mils elv mellom Oggevann og Flakkvann. Eneste forventningen jeg hadde var å se en foss jeg hadde sett på et bilde. Og den forventningen ble innfridd så det holdt. Hele fem fine fosser så vi på vår lille rundtur. Vi startet ved skytebanene innforbi Flakk. God skilting og god merking gjør det lett å finne veien. Men turen passer kanskje ikke for de minste med korte snublete bein. Ei heller med barnevogn og trillebag. Mye opp og ned og trangt og steinrøysgåing. Også noen skumle smale geitestier hvor en kunne dette litt for langt ned med litt uflaks. Men akkurat slikt gjør jo turen også litt mer spennende. Elva var en wow-opplevelse hele veien. Nye fine kulper og skvulper. Det står at turen tar va 2 timer, men bruk mer. Brattefoss, Hoggefoss, Nedre og Øvre Natveitfoss og så Vrangefoss da. Fossen fikk sitt navn fordi det var “vrangt” å fløte tømmer gjennom den. Og elva var spekka med gammelt tømmer. Vi lukket øynene og så for oss slitet og farene og den helt vanvittige jobben det må ha vært å fløte tømmer ned dette vassdraget.
Endelig kommer noen frisører ut av karantenetiden sin. Og skamklipte mennesker over det ganske land kan glede seg over at rettetang og kantklippere snart fyres opp. I Birkeland så jeg spor av en frisør i karantene som har tatt ventetiden alvorlig. Øvelse gjør mester sies det. Langs Dikeelva stakk det opp nyrfriserte øvelsesparykker i hopetall. Typen frisyre er jeg usikker på. Den ser ut som frisøren har hatt en kontrollert anarkistisk tilnærming. Kanskje muligens under påvirkning av elvebrus med nogo attått. Ståpåvilje er bra. Godt frisørene slipper ut snart.
! 