Grunn god nok?
I går kontaktet jeg Nyt Norge fordi jeg lurte på hvorfor de limte plastlapper på alle eplene. Jeg fikk et høflig svar. Men er det grunn god nok? Og er det bare meg som ikke liker dette. Plast er jo som kjent ikke et gode. Det må da være mulig å markedsføre uten å lime plast på frukten.
Nyt Norge er en fin greie. Framsnakke norsk mat. Jeg ønsker også at alle skal spise masse norsk frukt. Det er egentlig godt for alt. Rent bortsett fra all plasten da.
Håper de ikke gjør det samme med jordbær og moreller og tyttebær.
https://www.matmerk.no/no/nytnorge
En ganske tidlig lørdagsmorgen. Sånn ca. klokka 9.30. Egentlig grytidlig for et morratrøtt saggetryne som meg. Jeg gikk i dvaletilstand nedover sykkelstien mot Meny. Butikken hvor lørdagsdagbladet blir innkjøpt hver lørdag omtrent på denne tia. Med meg hadde jeg et par elleveåringer som klokelig holdt kjeft. De så at hjernen til bestefar ennå ikke hadde stått opp, selv om kroppen beveget seg. De var kun med for å karre til seg litt godteri i lausvekt. Og lettlurte meg skulle betale. Det var jo tross alt lørdag. Den lave morrasola gnagde seg inn gjennom pupillene og tvang fram små iaktakelser av de omkringliggende omgivelser. Morrafukten reflekterte morrasola der den kunne. Til zombie å være var jeg heldig som stoppa opp på brua over veien. Med smale kinaøyne myste jeg inn i solens rike. Jeg tror det tok lang tid før jeg så det. Det vakre. Men jeg så det omsider. Jeg så at lav sol, fuktig Høvågvei og morratåke på myra var en fin kombo. “Fint”, tenkte jeg seint og smilte. “Se gutter, så fint det er”, sa jeg til noen som ikke gadd høre på meg. Jeg tok et bilde for å huske. Og når jeg i dag hadde glemt at jeg tok bildet og allikevel fant det, smilte jeg igjen. Det var jo vakkert. Jeg er glad jeg så. Jeg tror det vakre finnes over alt. Bare en ser etter.
Ta turen til Varen. Vi tok den og vi tar vare på den men den er der egentlig ennå. For om en tar en tur så er det litt rart. Den forsvinner ikke. Den blir værende. Akkurat som turen til Varen på Lømslandsheia i Tveit. Denne dagen ble blåmerkedagen. Ikke fordi vi var unormalt vinglete og dettete denne dagen. Blåmerkene vi påførte oss selv var ikke flere enn normalt for denne snubleflokken. Nei dette ble blåmerkedagen, fordi det var de vi fulgte. Tveit IL. har lagt turen opp slik. De har gått før oss over stokk og stein med et malespann i hende. Det er blåmerker på mange trær og stien er lett å finne. Turen til Varen er fin. Veldig fin. Og spesielt nå, når naturen leker med hele fargepaletten. Akkurat nå må denne lille rundturen være noe av det beste vi har å by på. Tett skog og luftig skog. Stier og myrer. Og når vinden er fraværende og lufta stille er det smått spektakulære rasteplasser på og i nærheten av selveste Varen. Deilig utsikt mot steder langt vekk. Oppe ved varen hvor det er høyt og bratt har naturen laget sin egen Vigelandspark. Skulpturer av furu står på rekke og rad. Formet over lang tid av vær og vind er de en tankefull fryd for øyer som ser. Barna ser lekestativer og senger og stoler og hus og hytter. Jeg ser levde liv og spennende natur. Ta turen til Varen.
Jeg har følt meg så alene der nede. Ensom. Kun meg og de andre. Jeg har holdt meg inne i skuffen så lenge nå at jeg har rent glemt når jeg kom inn. Og mens tiden har passert har det kommet flere ned i skuffen. Mange flere. Men ingen som meg. Og jeg er ikke som dem. Jeg er alene. Til slutt så stod vi skulder mot skulder. Trangt. Alle de andre og lille meg; – annerledes meg. Alle de andre har lignende interesser og samme livssyn og samme eier og mester og føler et samhold av et eller annet slag . Jeg holdes helt utenfor det gode selskap. Føler litt utenforskap og langtnediskuff-følelse her. Og nå, når den neste banket på og ville ned i skuffen, så var det jeg som måtte vike. Jeg måtte ut av skuffen. Det er ikke Rich Volume, Small Volume, Tight Volume eller Long Lasting som må ut. Det er ikke Wet Look eller Dry Look eller Frk. Moisturing. Ei heller LadyBeauty eller ActiveWoman. Nei det blir nok meg. Jeg er en ensom barberkrem av den vanlige sorten. Ingenting spesielt med meg. Så jeg blir kasta ut. Jeg får et tupp i ræva og blir omplassert til min eiers store fortvilelse. For han husker kleint og strekker seg sikkert ned i skuffen og løfter opp det han tror er meg. Tar av korken på det han tror er meg og smører inn skjeggstubbene med det han tror er meg. Barberingen går treigt med VazelineCreamFormula. Skjeggstubbene går ikke av, de blir bare mjuke.
Norge er jo nr. 1 i mye. Kanskje ikke fotball, men det meste annet. Vi er verdens beste land å bo i. Vi er verdens rikeste land. Vi er rett og slett på pallen i mye. Men her nådde vi ikke helt opp. Vi havnet ikke på pallen denne gangen, men det kommer nye år, nye sjanser. Allikevel ganske godt gjort. Det var hele 144 deltakere med i konkurransen. WWF har laget en liste over verdens største forbruksland. Hvem er det som setter de største miljøfotavtrykkene. På første plass kom De Forente Arabiske Emirater. Superrike folk som har det godt og som bruker enorme mengder energi for å lage ferskvann. Og så kom USA. Disse magesultne Trumpene av noen MacDonaldsfolk som kaster alt de får. Det var ikke uventet. Men så kom Canada? Hæ! Disse joviale snille godtroende skogsboerne. Etter det kom NewZealand, Finland, Norge og Sverige. Vi som er så gode. Så rike. Så flinke. Så vennlige. Så resirkulerte. Det overrasker og svir. Men det er sikkert sant. Vi klager over cruiseskipene som forsøpler Geiranger, for så å bestille et cruise til Caribbean og besøke de vakre, men fattige øyene. Vi klager over dieselbilene i byene, men reiser 2-3 ganger til syden hvert år. Og det er ganske sjelden vi reiser til syden i tog. Vi elsker kortreist mat, for det er godt for miljøet, for så å bestille ei langreist ledlampe fra Kina. Den kommer heller ikke opp hit med tog. Det er vanskelig. Jeg bestiller langreist jeg og. Jeg er en av dem som hjalp Norge opp på sjetteplass. Men lurer på nå om jeg skal bidra litt mindre i akkurat den konkurransen.
! 