Jeg slår til med et kattebilde i anledning jul. Kosekosekose katten. Jeg har jo en pus og dette kunne vært han. Bortsett fra at min katt ikke gidder å gjøre noe som helst. Han mjauer når han skal ha mat og når han vil inn eller ut. Og der stopper vår samhandling. Men katten på bilde gir meg julefølelse igjen. Akkurat som filmen jeg la ut i går. Det er Sainsbury slår til med en godfølelse julefilm. Gammel historie men ufattelig godt lagd. Fortellingen har vi sett tusen ganger før. Men det er så flott å se den i ny drakt, og så godt laget. Den tok meg med på turen og jeg koste meg. Det er ikke ofte jeg gjør med reklamefilmer. Hill, hill til skaperne av dette. Det at den allerede er sett 16 millioner ganger er jo en liten pekepinn på at den er bra så du har sannsynligvis sett den før.

Hill, hill til byrået AMV BBDO i UK og Art Director Adrian Rossi.

http://www.amvbbdo.com/

https://www.youtube.com/watch?v=wuz2ILq4UeA

En kreativ venn av meg i England sendte en kaffekopp opp i rommet ved hjelp av en værballong. Ikke kødd en gang. Dette stuntet resulterte i at han senere hjalp et reklamebyrå med å lage en fantastisk julefilm. John Lewis er en diger butikkjede i Storbritannia.  Filmen er som idemakeren; absurd men underlig hjerteberørende. En fin film å se for å komme inn i den deilige julestemningen. Hill, hill Simon. Nice. Og god jul til deg.

http://www.johnlewis.com/

Og er du i London området er det mulig du treffer på Simon i en av hans hyggelige kaffebarer.

På hjemmesidene hans kan du se den fantastiske reisen til kaffekoppen. http://www.littleitalyespressobar.com/

Ikke alle er så heldige som meg. Jeg kan se. Alle kan ikke det. Det er mange svaksynte og mange blinde. Både her i Norge og i andre land. Også i Belgia. Og hill, hill til reklamebyrået Publicis i Brüssel, Belgia. Art Director Daniel Vanden Broucke har med glimt i et seende øye laget en fin annonsekampanje for den Belgiske Førerhundskolen. Temaet er helt sikkert like aktuelt i Norge. Vi trenger flere førerhunder. Menneskets beste venn kan godt bli venn med flere blinde.

https://www.blindeforbundet.no/hjelpemidler-og-produkter/forerhund

http://publicis-brussels.tumblr.com/

“Jag kan inte riør”, sier jeg. Heldigvis kan min kone det. Og når halve huset ble solgt krympet lånet og interiørfokuset steg. Kun et lite sletteklikk fra banken og vi var igjen tilgjengelige som kunder for Bolia, Home&Cottage, Jula, Ikea, Lampebutikker og lunsjkafeer. Bonytt har funnet veien inn i stua og lagt seg behagelig til rette like ved sofaen. Det venter kun på en kopp dampende kaffe og Maya. Så skal de to kose seg uforstyrret , lett pludrende, en god stund. Min lyse kone sitter og lyser opp i den gamle sofaen, mens lysekrona lyser opp i rommet. Og jeg skal innrømme at det kjennes deilig. Det å ikke stønne over økonomien når en interiørdetalj kommer i hus. Og det er fint å se på Maya som sitter der sammen med Bonytt og sammen myser de ut i rommet. Planene de legger er ikke lengre så skumle.  En ny sofa er allerede unnfanget og vil bli forløst i løpet av 10 – 12 uker. Og i går skinte min kone i takt med mine anstrengelser for å få vår nye, og første, lysekrone opp i luften. Riktig fin ble den. Og den lyste til og med opp i dag morges selv om strømmen ikke var på. Maya er flink med interiøret. Med helheten og detaljene.  Vi har det fint, det ser jeg. Dette hadde ikke jeg klart. Få menn kan slikt.

Det er et trist at avis-siden med ledige stillinger er den som leses mest om dagen her sør. Samtidig er det den siden som har minst innhold. Det er harde bud for mange nå. En hel, og stolt, næring på sør og vestlandet sør har fått brukket ryggen. Mange kloke hoder har altfor lite å gjøre om dagen. Og så lenge oljen er billig fortsetter menesker å miste jobben i Kristiansand. Skulle ønske det var flere stillingsannonser som denne her over. Det er riktignok for praktikantsilling i et markedsføringsfirma, men allikevel. Og den strider muligens mot opphavsrett ang. fotobruk også, men den er direkte og de trenger folk.

De finnes over alt, i hele verden. Disse fotgjengerovergangene, eller Zebra crossing som det så pittoresk heter på engelsk. Og stort sett over alt ellers i verden er det forbundet med større fare enn i Norge å velge dem vekk. Og jeg kan tenke meg at i India er det rett og slett dritfarlig å løpe vilkårlig over veien. Rett og slett manges undergang å ikke velge en overgang. Derfor har jeg sans den dramatiske enkelheten i denne annonsen som sammenligner det med å ikke bruke fotgjengerovergangen med det å gå utfor stupet.

Hill, hill til Art Director og illustratør Vikas Tyagi i J. Walter Thompson agency i Guragon, India.

Det enkleste er ofte det beste, og det vanskeligste.

https://www.jwt.com/en/delhi/