Har vi noe til felles vi mennesker. Med naboen?  Har vi noe til felles med Venndøler vi som kommer fra Kristiansand? Eller med de fra Flekkefjord?  Har vi noe til felles med Finnmarkinger, eller svensker? Hva med de som kommer fra Hirtshals i Danmark, eller litt lenger sør i Danmark, fra Århus. Ja, vi har vel det, vil mange mene. Men hva om vi drar lenger vekk. Til Tyskland, Polen, Nederland eller helt ned til Italia. Har vi noe til felles med dem? Kanskje. Men der slutter det vel. Om vi krysser et av havene og kommer helt til Afrikanske, Syd-Amerikanske eller til og med Asiatiske land er det slutt. Noe til felles der? Lite mener mange. Men hva om en fra så langt vekk kommer til oss? Har vi noe til felles da? Ser vi etter så finner vi vel noe, eller kanskje ganske mye. Vi må bare se etter.

Den lille filmen handler om fellesskap tross ulikheter.

Søk det vi har til felles og dyrk det.

Ikke dyrk ulikhetene.

Det lille ekstra gjorde meg kjempeglad. For det tok fart i går. Etter at serveren til  Ikano Bank  oppdaget at jeg hadde bursdag dro det seg bare til. Et lite hint fra meg og tante Facebook våkna til liv. Ho spredde ordet og fra temmelig fjern og temmelig nær kom det koselige bursdagshilsener fra en haug med folk. Noen av dem kjenner jeg og noen av dem kjennes av noen jeg kjenner og noen vet jeg ikke hver er. Men jeg sier som Statoil, Det er tanken som teller. Takk alle sammen. Og mitt noe syrlige innlegg om personlige meldinger fra en bank jeg ikke hadde hørt om ble gjort til skamme. Jeg kommer aldri til å glemme den banken nå. For det ringte på døren før jeg kom fra jobb i går. Min kone åpnet, tok i mot, og sa takketakk på mine vegne. Der kom det jaggu en kake fra Ikano. Svensk Mandelkake som seg hør og bør. Takk Ikano, jeg vet nå at du er banken til Ikea, og at det er slik vi kjenner hverandre. Jeg skal huske å si hei neste gang vi møtes. Et suspekt familiemedlem som jobber på Ikea har muligens en finger med i spillet her men det gjør det jo bare ennå bedre. Han gjorde det lille ekstra på vegne av Ikano, IKEA, seg selv og meg og det gjorde meg ekstra glad. Et eksempel til etterfølgelse. Det var en fin gave. Litt senere kom Gunnar, Semina, Wanida, Supansa, Lucas, Isabella, Stian, Ole, Marit og ei til på besøk. Maya lagde bursdag for meg. Takk alle sammen.

Jeg er mett og glad.

Gjør alltid det lille kstra.

Hei. Denne er til deg. En gave i siste liten. Du vet jo hvor stressa en kan bli slik rett før jul.  Jeg heter Tomm og bor et sted hvor det er like kaldt som det er hos deg. I dag er det surt og regn, men det kan fryse til. Akkurat som hos deg. Forskjellen er kanskje at jeg har det varmt og har vegger og tak, mens dine vegger er bombet bort og du fryser. Landet jeg bor i heter Norge og er et lite land langt fra ditt. Men vi har noe til felles. Det er julaften litt senere i dag. Da møtes familien og vi spiser utsøkt julemat og gir presanger til hverandre. Alle er glade. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan du har det, men kanskje det ikke blir så stor feiring i år. Kanskje du ikke feirer i det hele tatt. Hva vet vel jeg. Kanskje du har mistet noen i familien som ellers hadde gitt deg gaver. Kanskje butikken du kjøpte julemat i ikke finnes lenger. Og julepapir kan man jo ikke lage selv. I hvert fall ikke hvis du er kald på fingrene. Jeg kjenner deg ikke men jeg håper allikevel at du får gaven. At den når fram i tide og at den varmer. Den ble kjøpt i siste liten. Akkurat som det er i siste liten for deg. Jeg håper at du kan se de samme stjernene på himmelen som meg . Jeg vet du har det tøft og jeg ønsker deg vel. Jeg håper du kan lukke øynene og se litt jul i kveld. Kanskje du kan se mine tanker, de jeg har laget selv. Da vet du at det finnes håp.  Jeg kan ikke gi deg mye, men jeg kan gi deg litt. Med ønsker om fred og en litt varmere jul.

Hilsen Tomm

https://www3.verdensgaver.no/privat/?

Det er julaften i morgen. Jeg sitter å tenker på gaver og trær. På stjerner og måner og pakker og mose. På bananer, mandariner og  nøtter. På medvind og motvind og mening og utgang. På sjefer og presidenter og en verden som venter. På sultne og mette og vinterens varme. På bånd og på duker og kongler og smaker. På julens vidunderlige mange små kaker. Jeg sitter og tenker på alle jeg kjenner. Mine venner i verden, ja hele bermen. Pluss alle dere andre, dere inni skjermen. Noen er nære og noen er fjerne. Noen er her og noen er der. Noen er høye, noen er lave. Noen er tjukke i kroppen, andre er tjukke i hue. Noen er gamle, noen er unge. Og en av dem er du.

Mitt inderlige håp, og det jeg tror. Er at du vil få det godt, uansett hvor du bor. I morgen er det fred enten du heter Åse, Paul, Turid eller Ahmed. Og mitt ønske går til deg, det kommer fra hjertet.

God Jul.

Det er visst jul snart og jeg tror jeg lever i en liten boble. Inne i boblen er det stille. Utenfor er det rett og slett helt vilt. Jeg titter ut på juletidens galskap. Robot-Nissen på Kiwi virker desillusjonert og sliter med stiv nakke. Hvorfor er det slik at julefreden aldri senker seg før julen er over og det er for sent? De fleste kan ikke puste ut før januarsalget er ferdig.  Det ser nesten ut som nasjonen er overmedisinert på droger med viagralignende effekter i tiden frem mot jul. Høypotente nordmenn slipper sine hemninger løs blant paller og hyllemetere i det ganske land. Får håpe der er nok varer til oss alle sammen. Lurer på om vi noen gang får nok. Får vi noen gang nok julelys. Får vi noen gang nok mat. Får vi noen gang nok drikke. Får vi noen gang nok. Retningssans og skylapper forsvinner til fordel for full gass og fritt forfall. Hva med å dele litt av din tid?  Men det går vel neppe siden tiden ofte er brukt opp. Den julefreden vi lengter etter har vi selv drevet på flukt. Jeg ser boliger som ser ut som gledeshus og ikke julehus. De tenner sine 40.000 lys mens Agder Energi gnir seg i hendene. Og hva er vitsen. Hvem blir glad av alle de lysene?  Jeg var med å tenne 3 små stearinlys på søndag. 3 adventslys av stearin ble tent. De gjorde oss alle glad. De blinket ikke i takt med musikken. De ble ikke tent automatisk og de var ikke EU-godkjent og brannsikret. De var enkle og rene og stunden var enkel og ren. Vi hadde innestemmer og koste oss.  Jeg har det fint inni bobla mi. Skulle bare ønske jeg så flere bobler der ute.

10. desember. Dagen jeg ikke vil ha. Og det har ingen sammenheng med at jeg var på julebord i går. Uansett er i dag en dag jeg skulle vært foruten. Dagen jeg ikke burde trenge, men som jeg trenger. Dagen jeg skulle ønske ikke fantes men som finnes. Dagen i dag er en innrømmelse av feil, men med håp om rettelse. For i dag markerer vi menneskers svakheter og styrker på samme dag. Det er Verdens Menneskerettighets dag i dag. Vår svakhet er at den finnes. Vår styrke er at vi kan gjøre noe med det. De Forente Nasjoner markerer denne dagen globalt og lokalt. Og årets tema er å STÅ OPP FOR NOENS RETTIGHETER. Si i fra. Vis din mening. Do something! Og det må vi. Løft blikket opp fra selfiestanga noen minutter og se på sidemannen. Se på tiggeren. Se på de som ikke har puter under armene, knærne, tærne, nakken og i lillehjernen. Ta noen i forsvar. Gi noen penger. Hold ei hånd. Gi litt tid. Del av det selv. Hvem rundt deg trenger at noen står opp for dem. Finn det ut og gjør noe med det.

Jeg skulle virkelig ikke ønske at vi trengte en menneskerettighetserklæring. Men dessverre er de fleste mennesker mennesker akkurat som meg, og i alle vår utgaver og varianter finnes det modeller som utnytter, misbruker og undettrykker andre. Urettferdighet blir i mange deler av verden sett på som rettferig av den som ikke opplever den. Det må du gjøre noe med. Det må jeg gjøre noe med. Stå opp for noens rettigheter.

Og ikke bare i dag.

http://www.unric.org/no/nyhetsarkiv/27642-sta-opp-for-noens-rettigheter-i-dag

http://www.unric.org/no/nyhetsarkiv/27642-sta-opp-for-noens-rettigheter-i-dag

verdenserklaeringen-om-menneskerettigheter

Attester er viktig å ta vare på. Knuge på. Ruge på. Lese. Om igjen og om igjen. De skal tas fram når man ønsker å imponere og informere. Og akkurat denne attesten skal muligens presenteres for de som satte den på papiret. En gang. Dokumentet skal presenteres for utgiverne i det de når tenårene og påstår at de har verdens værste bestefar. Det skal presenteres når de påstår at jeg er verdens største dust og at de hater meg. Og dersom de ikke påstår alle disse tingene og står ved det som de selv skrev en farsdag, en bestefarsdag,  i 2016 betyr det at jeg har klart det mesterstykket å opprettholde momentet. Og dette brevet skal også helt sikkert følge med neste gang jeg skal søke jobb. Ingen akutte planer om det, men brevet skal legges i mappa for gode referanser. Jeg har søkt jobb to ganger i mitt liv og fått begge. Den ene tok jeg den andre takket jeg nei til. Og det var før jeg ble bestefar. Og ja, -jeg er glad i de som skrev den.

Søtpotet, Sauerpaul, Meatloafinnbakte egg, Søtmerete og halvkoktbakte gulrøtter. De 5 fullendte ingrediensene for et fredfylt relaxed kongemåltid. For det finnes et lite hus litt ovenfor Boen Bruk i Tveit (twatt på engelsk) der jeg føler meg hjemme og der disse ingrediensene er på plass. Og det er underlig jeg føler meg hjemme der, på en plass hvor jeg aldri har bodd. Og de to som bor der nå har heller ikke bodd der lenge. Men det er jo ikke plassen, det er de to som får meg til å føle meg hjemme. Paul og Merete med sine to katter. Det er klemmen jeg får når jeg kommer og klemmen jeg får når jeg går. Tøyset og tullet og nærheten og ektheten blandet med en middag tryllet fram med intuitiv kokkekunst fra øverste hylle får hjerterytmen til å senke seg. Hodet til å roe seg og gleden over å ha slike venner til å feste seg. Deres fornemmelse for mat er sjelden. Og maten de lager har egne historier. Hvordan de dyrkes og plukkes og kjøpes. For de lager mye og de lager godt. Sylter og safter og stapper og presser og fermenterer. Surt og søtt og salt. Nok en gang noen gode venner å takke.  På vei til bilen viste de stolt frem sin nye digre matbod som han hadde bygget og hun har fylt. Jeg fikk med meg en flaske og et glass med hjemmelaget trolldom. Dette vennskapet kan jeg smake videre på.

For de som ikke vet det så brukes fermentering til foredling og konservering.