Gode tips til riktig bruk skal man ha. Jeg fikk uønskede bilder i hode mitt av denne forklarende informasjonen. Håper de følger den. For langs en skiløype på Vennesla står det en utedo. Et transportabelt toalett, for å si det slik. Det så ut som det ble brukt for det gikk spor til og fra. Det er sikkert til løypemannskapene. Slik at de kan drite i fred når det trengs. Men nå har de gjort jobben, skisesongen er over og snøen forsvinner. Toalettet skal sikkert transporteres ut av skogen. Da et det godt med tydelige tips til hvordan det er lurt å transportere det. Jeg oppfordrer transportørene til å gjøre det.

Det sitter en sørlending litt øst for Rona i Kristiansand og skjønner altfor lite. Jeg er en fri og trygg mann. I frie og trygge omgivelser. Derfor skjønner jeg ikke stort lenger enn jeg kan se. Men det aner meg at noen har tatt steget av hengslene. At skaft har løsna. Det som foregår i verden et sted, i Syria, skjønner jeg ikke. Det gjør meg trist, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Jeg har forsøkt å lese om dette. Jeg har lest om forferdelige lidelser. Om mennesker som skyter og kvester hverandre for å få kontroll over områder. Meter for meter. Jeg har lest om sikkerhetsråd og Putin. Om militser og kjemi. Om barn og voksne. Om byer som ikke lenger er byer. Om Norge som ikke vil ha flere flyktninger inn. Om en president i USA som ikke helt vet å ordlegge seg. Om en statsminister i Norge som ikke tør. Om NATO  og raketter. Om en president i Syria som sier det vil bli krig om han gir seg? Jeg skjønner det ikke. Jeg leser men jeg er for langt vekk. Sannsynligvis er det mennesker som tar de ulike avgjørelsene. Mennesker som har andre forutsetninger enn meg til å fyre av et våpen. Til å trykke på en knapp. De har opplevd mer enn de trenger og mye mer enn meg her oppe litt øst for Rona. Og nå som Trump tillot et begrenset angrep skjønner jeg ennå mindre. En begrenset krigshandling? Jeg tipper at de som ble truffet av rakettene ikke syntes det var begrenset.

Jeg skjønner det ikke.

Kan de ikke bare slutte tenker jeg……..

 

Stor test av strømmetjenester 2018 endte opp med en klar vinner. Strømmetjenestene Netflix, HBO Nordic, TV 2 Sumo, NRK, C More, Strømmetunet og Viaplay kan alle servere deg innhold på flere plattformer. De har ofte tilnærmet samme bildekvalitet og prisen varierer heller ikke så mye, med unntak av innhold fra NRK som er gratis. Strømmetunet tilbyr også mye gratis. Men det er spesielt ett viktig punkt som skiller dem fra hverandre, og det er innholdet de tilbyr. Her har Netflix mye å fare med, men de overgås av noe som ligger i Gamle Strømmevei.

STRØMMETUNET skiller seg klart ut når det gjelder service og innhold av tjenesten. I tillegg til ulike serier og TV-tjenester med stor variasjon har de også dag-senter, helsesenter, familierådgivning, barnefysioterapi og frivillighets-sentral.

Tenk deg at du bor på Strømme Tunet. Du har egen liten leilighet, faste måltider og bra TV-tilbud. Du sitter om kvelden og ser på HomeLand eller kanskje noe fra Marvel. Du søler litt solbærsaft på genseren! UÆÆH; stress! Nei. Ikke her. Du trekker bare i den snora som henger ut fra veggen med en rød ball i enden. Like etter kommer det inn servicepersonell og triller deg ut på badet, vasker deg og får på deg rene klær. Så blir du trillet inn foran TVn igjen. Fantastisk.

Sist  vi testet innholdet til de ulike leverandørene ble vi lite imponert av deres utvalg. Resultatet denne gangen gir nok en gang klare indikasjoner på at innholdet til strømmetjenestene verken er spesielt tilgjengelig, mangfoldig eller av det aller nyeste kaliberet.

Men det var altså før jeg oppdaget STRØMME SENTER og StrømmeTunet.

Jeg fant strømmetjenesten som passet best for meg. Seks på terningen! Jeg har funnet den beste strømmetjenesten. Kanskje ikke den billigste, men absolutt den beste.

Jeg fikk et armbånd med mitt navn på denne fredagen. Av en fremmed som hjalp meg. Den lengste dagen blir den kalt. Langfredag. Den dagen da vi dødelige skulle gjøre bot og bedring i ære for Jesu død. Vi skulle jobbe hardt, kanskje piske oss selv. Barna skulle ikke leke og ellers skulle dagen være trist og grå. Og det ble det for meg. Det ble en lang dag. Ganske trist og grå. Men med lys i enden. En skremselens dag. En dag jeg ble veldig redd. Dagen startet fint. Våknet opp, spiste frokost med familiekos og en dusj. Det begynte først når jeg var ferdig i dusjen. Plutselig sa det pang i hodet mitt. Det er tomt nok fra før, men dette panget kjente jeg. Det gjorde ganske vondt. Jeg gikk inn til mine kjære og fortalte om smellet og satt meg ned. Vi spurte Google først, så ringe vi legevakten. Jeg forklarte, og de sa “KOM!”. Min kone var sjåfør for dagen. For jeg var redd. Jeg er i en alder hvor hjerner kan blø, og hjerter stanse. Da er det godt å ha kona som sjåfør. Legevakten hjalp og sa “KJØR!” Og vi kjørte til Viborg Hospital hvor jeg ble innlagt. De var redd jeg hadde fått hjerneblødning. Jeg var også redd. Maya holdt meg i hånda mens jeg ble målt og testet. EKG, CT og flere forkortelser kom min vei. På kvelden kunne jeg gå hjem. De fant ingenting farlig akkurat nå. Men det kunne komme senere. Og det kan komme fort. Det ble en lang fredag, denne langfredagen. Jeg er fortsatt litt redd og preget. Men Maya er her. Det hjelper. Ser ut som jeg også er dødelig faktisk.

 

En god rødvin hører påsken til. Og nettopp denne Planeta Plumbago er et godt tips. En fruktig, fin og smaksrik vin med hint av selvskrevne eikenøtter fra et støvfattig jordsmonn. Denne vinen åpner slusene og lar druene flomme fritt. Den passer ypperlig til drenering og avfetting av tette rør. Denne prisvinnende vinen fra Sicilia skaper plutselig trang til å oppsøke steder med tilgang på kritthvite toaletter. Rent bortsett fra dette har jeg ennå ikke smakt på den. Men etiketten setter jo fart på hodet.

 

Fantasi er av og til en forbannelse. Men selv om den styrer mitt liv skal den ikke nøre under min frykt for det underjordiske. Det er skummelt å våkne opp til en fin dag med troll og vetter snikende rundt langs husveggene.

Kanskje jeg skulle legge meg igjen.

Et annet alternativ er jo å trekk vekk solskjerminga  og fortsette en fin dag.

Det var vist bare en morgensolsmelta snøtigerhest sin skygge. Fantasien spilte meg et deilig lite puss. Igjen.

 

 

Eller har den akkurat startet? Den er i alle fall her igjen. Når jeg stod opp i dag morges og sa hei til mitt noe slørete, men vakre speilbilde lå det en ring på kanten av vasken. Jeg smilte og så på den en stund. Den har ikke ligget der på lenge. Faktisk hele 9 uker siden. Men nå var den her igjen. Den er fin den ringen og den kler eieren godt. Den sitter på hennes finger hele dagen, men om natten ligger den her. På kanten av vasken. Fingeren den vanligvis sitter på ligger på andre siden av veggen og sover. Forrige gang ringen lå her ville den nok ha ligget noen timer til før eieren stod opp og den fant sin finger. Men det var forrige gang. De ni ukene både ringen og eieren var vekk har gjort godt. De har trent og øvd, bøyd og tøyd. Rettet opp ledd og flyttet på muskler. Hele tiden sammen med en mann som har gjort større underverker enn jeg kan få til. Ringen finner sin eier tidligere nå og styrken i hennes kropp er tydelig. Forandringer har skjedd. Ringen er nok ikke sluttet, men har heller ikke akkurat startet. Men den er på god vei.

Det er lenge siden jeg ikke hadde rene tallerkener. Heldigvis har min venn Fjordland slike “spis rett fra pakka” middager og kiwi har plastgafler.  Oppvaskmaskinen er stappa full akkurat som skittentøyskurven. Jeg har faktisk henta ut noen sokker, et par truser og ei skjorte fra den haugen med tanke på gjenbruk. Støvet ligger tykt på skapene. Akkurat som et fint lag nysnø dekker det de flate, horisontale, partiene i vår lille hus. Det er gøy å løfte på ting og se avtrykkene de legger etter seg. Plutselig er det fire små støvfrie flekker der tre-elefanten stod. Fordelen er jo også for en alene-hjemme mann at du vet hvor tingene skal stå. Bare å finne ut hvilken støvfrie flekk som passer til hva. Kjøleskapet er nå en levende organisme det burde forskes på. At noe kan leve i den kulda? Kona glemte å rydde ut av det før hun dro. Nå ser til og med en lettåpna 2 måneder gammel kaviartube ut som hummus. Jeg husker ikke helt hva det var det som står inni komfyren, men det ser ut som resultatet av en 3D-printer fra helvete. Men nå kommer hun snart hjem. Ikke mange dagene til nå. Det skal bli godt å få skifta på senga og måkt oppkjørselen. Fra sofaen kan jeg høre små lyder fra under putene. Jeg antar noen små dyr setter pris på peanøttbiter og chips-smuler. Høres i alle fall slik ut. Jeg har funnet fram støvsugeren slik at hun kan ta det med en gang. Hun kommer om noen dager til Kjevik. Jeg sa det gikk flybuss helt fram til Rona. Derifra er det jo bare 10 minutts gange til der vi bor, og alle tre koffertene har hjul. Men forslaget ble ikke godtatt, så jeg skal hente henne på flyplassen.

Jeg må jo gjøre litt for kona jeg og.

Har du hørt om Badeballen Futt som har så mye luft i magen at han må fise. Eller Såpeboblen Synne som drømmer om å bli linjerydder. Hva med Medisinballene som trener lappeteknikk. Eller værballongen med høydeskrekk. Jeg har hatt dem i hodet i mange år. Den første ble født i 2011, nå har de blitt fler. De har til nå vært innestengt og har bare sluppet dem ut i ly av mørket og kontrollerte omgivelser. Sammen med kollega Kent har jeg skapt noe eget. Bare det er en god følelse. Noen få har fått sett dem bli gradvis til. Vi har vist dem til folk vi respekterer og som har gode synse-egenskaper. Et helt univers av baller har blitt til. Jeg har laget historier og personligheter. De lever i en verden som vår, bare at de er baller. De er som deg og meg, bare at de er baller. Det har vært en drøm å få dem ut av hodet og opp på bordet. Å legge ballene på bordet er ikke alle forunt. Vi har hårete baller, lange baller, sprettballer og glatte baller. For ikke å snakke om alle kulene. Og nå skal vi lage en film om dem. En film om en ærlig og herlig fotball som blir født inn i denne verden. Høyt elsket av sin mor og litt av sin far. Ballene skal gå ut fra tegningene jeg lager og inn i en 3D verden som blir deres nye hjem. Kent og meg skal lage historier vi kan vise til barna. Vi skal lage historier som kan leses for barna. Vi skal fortelle om ballenes liv. Om Cricketballen med pollenallergi og om den gangen luftskipene ved havna gikk tomme for luft. Vi er i gang. Det er mange nå som backer oss opp og støtter prosjektet. Filmfondet tror det blir bra. Vi vet det blir bra. Om et år er en kortfilm klar. Endelig i gang. Nå blir det ball.