Det skal være slik og endelig er den her. Vegetarpoteten. Rotfrukten vi har så kjær har blitt dyrket frem på en kjøttfri måte . I naturen. Til og med vegetarianere kan spise den. Etter års forskning og genmanipulering i stor skala er det endelig noen som har lykkes. Landbruksministeren blir nok stolt. Trond Moi og mesterkokker verden over kjenner det rykker i de økologiske nøttene. Dette overgår kvantefysikk og doplereffektstudier. Og hvem skulle trodd at dette gjennombruddet ville finne sted i Kristiansand. Midt i byen, midt i lørdagsnattens rumlende inferno av fyll og saklige usmakeligheter. En liten serveringsvogn med en stor oppdagelse til nattens løse og faste fugler. En vegetarpotet har sett dagens lys. En helt naturlig potet? Er dette sant eller kun et PR stunt. Dette skjeOg dette finner sted langt fra NASA sine laboratorier og tunellen hos Cern. Kristiansand får den tvilsomme æren av å være fødested til verdens første vegetarpotet.

Gudd.

Tror snart jeg flytter.

Det er så flott dette rommet. Et rom i tiden. Et rom i nuet. På hugget. Det skifter innredning hele tiden. Bokhyllen fylles og tømmes. En sofa i skinn byttes ut med et bord i eik. Det fryder mitt hjerte og gleder min resirkulerte hjernehalvdel. Diverse bestikk med overvekt av gafler fra 60-tallet blir plukket opp av noen som legger igjen en støvsuger fra 90-tallet. Selv fant jeg min vaskeservant i dette det aller helligste. Rommet ligger der til fri benyttelse av alle de som besøker det. Drar jeg opp for å kaste ting på søpla kaster jeg aldri alt. Det er alltid noe som noen kan bruke om igjen. Det er på mange måter et magisk rom, for det du setter der blir plutselig vekk. Gyngestolen min kom bare til døra den gangen jeg skulle sette den i fra meg. Plutselig var den vekk. Kanskje sitter det noen i den akkurat nå, foran en peis, og leser en dårlig bok. Og fiskegarna etter min far havnet i hendene på en av dem som jobber der oppe. Håper han fisker med dem og ikke sydde dem om til kroppsnære one-piece. Alle ting har sin historie. Og har du noe du tenker du skal kvitte deg med. Sett det inn i byttehallen, så fortsetter kanskje historien. Godt å tenke på.

Mørketid og deppetid. Vi er inne i det nå. Selv om det blir noen minutter lysere hver dag så er det jækla trist utendørs om dagen. Kroppen forfaller og butter i mot. Den lystrer ikke alle beskjedene den får fra hovedkvarteret i lillehjernen. Jeg vil, jeg vil men den får det som den vil. Jeg har innsett at i min halvdøde alder kan jeg ikke vente at responstiden er som den var. I det jeg trykker inn knappen virker kroppen min akkurat som de første digitalkameraene. Ingenting skjer det første sekundet. Så jeg har allerede en Kropp som Butter til daglig. Men dersom du har lyst å oppleve dette fenomenet. Om du føler deg sprek og spretten, er ung og dum eller bare nyfiken er det bare å oppsøke Kroppsbutikken. Der har de nå salg på utvalgte ting som får kroppen til å stritte i mot. . . . .tror jeg.

Jeg gikk kveldstur i går. På med turskoene. Inn i mørket igjen. Inn i natten. Stille, mørkt og godt. Den indre roen finnes der. I alle fall for meg. Og jeg trengte det. Finne roen. For tidligere på dagen hadde en hyper gutt med flybensin i ræva og sennep under øyelokka trukket meg ganske langt og gjort meg ganske sliten i hodet. Der hvor han i det hele tatt ante at det var en grense gikk han over. Han var i gassen den dagen. Han tynte meg. Høyt og lavt og med sterkt utbredt hørselshemming hva gjaldt korrigerende bemerkninger. Han var en vilter valp denne dagen. Det er så lett å bli sinna på slike. Bruke sin overmakt til å styre vilterheten. Det tyngste er å la vær. Prøve lure, men lange, løsninger. Det min Maya har lært meg. Det var tungt men jeg tror det funka. Vi kom oss gjennom dagen alle sammen. Uten de store slagene. Og en liten topptur til Sotåsen for å se solnedgangen hjalp. Der oppe traff vi faktisk en annen valp. En virkelig en. De lekte godt sammen. Den valpen og vår valpegutt. Men hodet mitt var slitent så jeg gikk inn i skogen den  kvelden. Der stillheten rår.

Når jeg kom hjem stod skoene der. 2 par barnesko i gangen. Skoene til valpen og skoene til søstera. De stod der og vitnet om hva som lå å sov i sengene inne på gjesterommet. Disse skoene må jeg ta vare på tenkte jeg. Jeg må ikke bli sinna om de ligger slengt eller skitner til. Jeg må ikke gjøre det lett for meg selv. Jeg må gjøre det riktig slik at skoene vil tilbake hit. Også en annen kveld.

Gleder meg til frokost.

Jeg går et spennende år i vente . What can I say?

jeg har nesten ikke ord,i år blir neppe som i fjor

men min verden er stort sett den samme, den går i de samme spor

jeg står opp om morgenen og legger meg om kvelden

jeg panter flasker og tipper lotto men vinner sjelden

jeg spiser og går på do og går litt i skogen og på tur med kona

jeg jobber og er snill og går av bussen klokka 16.23 ved rona

hva er det som skjer, det svir i huet, jeg vil jo bare leve i nuet

hvordan kan min verden som ikke kan endevendes, allikevel bli så skremmende

 

jo for snart skal alt jeg vet og alt jeg kjenner settes på vent

ikke bare meg men alle vil få en “bad hair day”

og denne dagen vil vare noen år

ingen skjønner helt hva som har hendt

når de forente stater i amerika snart skal skifte president

 

Nyttårsforsetter er som nyttårskorsetter. Man kan slanke seg på to måter; Enten å holde sine forsetter eller kjøpe sine korsetter. De fleste ender det opp med at forsettene erstattes med korsettene. Erkjennelsen av at Nyttårsønsker kan ofte vitne om kortreiste tanker. Uten selvinnsikt og vurderingsevne tenkte jeg ; “AHA-Matrjosjka!” Hvorfor kan ikke denne vakre lille russiske tradisjonsdukken overføres til ølets verden. Jeg er jo interessert i Øl og så for meg den ene ølflasken etter den andre inni den neste. Oh, hvilken glede. Frydefulle flasker på rekke og rad. Og tanken var god i min lille verden helt til mine begrensede analytiske evner overtok for drømmene. Skulle denne drømmen for 2017 gått i oppfyllelse hadde jeg lurt meg selv slik forsetter flest gjør. Hadde den ene flasken passet inn i den andre hadde det jo bare vært i den aller minste at det faktisk hadde vært øl.

Skitt. Må finne nye håp for 2017

Butikkene var stengt i hele 2 dager denne julen. 2 dager uten kjøpetrang og andre skrutvinger.2 ganske fredelige dager. Mat og dessert og en tur med mor. Kos og kvist og kjas uten mas. De 2 dagene er over nå.  Det er bare å kvesse visakortet og finne frem byttefoten. Salget av alt det som ikke ble solgt før jul skal nå starte. Og når det er solgt og sunket ned i det store folkehavet kommer januar. Å Gudd. Da dukker det opp nye ting. De som ble gjemt unna før jul. Plutselig kommer det helt nye partikjøp, og begrensede tilbud i korte perioder som er helt ville under crazy-days og svarte fredager. Kun 10 Tørketromler per kunde.! Heldigvis har vi så mye penger at vi har råd til alt det vi ikke trenger. Selv tenkte jeg skulle kjøpe alle juletrærne som er igjen og lage min egen skog som jeg kan gå inn i. Det blir fint.