Endelig kan vi gi oss bølgene og havet i vold. Havkjefter lokker og drar og deilige dager ligger der ute og venter. Det er noe forlokkende ved båtlivet. Noe fritt og godt. På sjøen kan en avpasse fart og rute etter mål og mening. Men noe foruroligende skjedde i går. Noe som forkludrer mitt lille sarte ramsalte sinn. I flotte Odderøya Museumshavn kan man se store plakater og lese om havnens historie og ikke minst båtbyggerienes historie. Jeg eier jo selv et gammalt rukkel av en plastbåt. Og nettopp et bilde av en slik båt som jeg eier ble jeg en smule skremt av. Det ser ut som et foto hentet ut fra en politirapport. Hva er historien her?

Tror den er kommet. Om en titter bak skiltet kan en skimte et kjøretøy. Muligens en buss.

Kjære Oda og Ragnhild. Jeg vil få benytte anledningen til å unnskylde alt stygt jeg måtte ha sagt om dere. En hjerte-nær beklagelse for all kald pizza jeg har servert og all dytting og skubbing på brygga på hytta. Jeg vil videre få uttrykke all min smisk til dere og familien. Om jeg noen gang har sagt eller gjort noe som på uforklarlig vis har blitt tatt negativt opp av dere, så er det helt og holdent og utelukkende min skyld. Jeg er full av ære og ydmykheten blomstrer over deres prestasjoner i norgesmesterskapet i kickboxing dere akkurat har deltatt i. Norgesmestre i familien er jo noe å være stolte av. Alle mine gode tanker sender jeg mot nord og er evig takknemlig for at dere er mine nieser og så pass langt vekk. Skal dere sørover er dere jo alltid ekstra velkomne. Om dere gir beskjed på forhånd så kan jeg sette frem frisk frukt og bandasjer. Om ikke dere trenger det så trenger nok jeg det om jeg ikke kommer vekk i tide. Nøkkelen ligger der dere vet. Men jeg er ikke helt korka heller. Om dere kommer uanmeldt så begynner jeg nå med mine personlige forberedelser. Første skritt har vært å gå til innkjøp av en taktisk polo-skjorte. Hva det skal være godt for vet jeg ikke, men det kan ikke skade. Jeg er ikke klok, bare feig. Hver gang deres storebror kom på besøk havnet jeg med mitt hode under hans arm. Det varte i 7 år. Siden dere nå har ervervet de samme ferdigheter må jeg jo være klar.

Og mine gratulasjoner går igjen tusen ganger til de klokeste, flinkeste, vakreste, søteste, høfligste, mest omtenksomme og sterkeste niesene i verden.

Hilsen Onkel Tomm

Først går tankene til Frodo og To Tårn. Så går tankene til Revlon; L’Oreal og sminkefine saker. Og i det jeg står og undres om det er her jeg skal ta en “total makeover” skjer det noe magisk. I det jeg står og vurdere hva som skal vokses og hva som skal brynjes, nappes, slipes, vaskes, puffes, smøres og Rouges i dette luftige etablissementet begynner det å trekke fra vest. Det gir både meg og andre gåsehud.  “Å dø så kult!” kommer det fra ei Venndøldame som har sett det samme som meg. Jeg kjenner henne ikke, men sammen ser vi et av naturens under. Og det ved en helligdom. Et aldri så liten religiøs mirakelstund på vei til jobb. Kanskje du ser det du og, – om du ser.

Resident Evil, eller var det President Evil. Det blir spennende å se om grusomme Gabriel kommer til makten. Jeg skjønner bare ikke hva som skjer. Det virker jo som Donald Trump mener det han sier. Og mener han det han sier er det til og med en gjeng kristne over der som mener det han sier. Hvordan er det mulig. Jeg skjønner det ikke. Hvorfor er mennesker slik. Naive Tomm ønsker noe bedre for Amerikanerne. Jeg tror at verken Høvågveien, Vest-Agder, Øverbygd, Norge, Europa, Feda, Verden eller Amerikas Forvrengte Stater blir et bedre sted å vokse opp i med Donald Trump sine verdier i førersetet. Kjære amerikanere; Ta dere sammen!

 

Men så var kødden bare en del av helheten. Det er så mye tull og fjas og usannheter her i den magiske digitale verden. Selv står jeg jo for mye av dette. Derav tror jeg ingenting før jeg har dobbeltsjekket det. Og da jeg så dette flyfotoet var jeg sikker på at noen hadde hatt det gøy i Photoshop. Men nei. Etter en tur med Google Earth satt jeg småflirende tilbake. Bildene er ekte. Dette er i tillegg en helsesenter, Newmarket Health Centre, hvor du går inn gjennom lillehjernen til resepsjonen. Skal du ut i Parken må du gå ut gjennom kuken. Kantina er sikkert i kjeften og ventilasjonssystemet i høyre lunge. Kult.

http://www.huffingtonpost.ca/2015/02/26/newmarket-health-centre_n_6761944.html

 

Påskeharen er en fin miks av tradisjoner. I eldre tider trodde man at haren var hermafroditt (tvekjønnet) og kan få unger i fleng selv uten tap av jomfrudom.

Dette førte selvfølgelig til en tilknytning til Jomfru Maria og da er vi inne i det hellige. Samtidig med at denne langøra rakkeren humpet i vei på hele året, døgnet rundt, har han også fått æren av å være et yndet motiv for fruktbarhet. Visste du at haren kan bli gravid mens den er gravid. Stilig. Høy barnetrygdutbetaling. . . Men, – Det at den bringer med seg egg, som igjen er et tegn på fuglenes og vårens fruktbarhet gjør det ikke bedre.

Haren dukker opp i kirkekunst her og der og til slutt var det en kreativ fyr som skrev et eventyr som det brede lag av folket tok til sitt bryst. “De Ovis paschalibus ” Den handler om Påskeharen som kommmer med gaver, det vil si egg, til barna på denne dagen. Ikke ulikt julenissen.

Men så: En annen liten detalj om den utenomhellige som blir hellig er den Angelsakssiske gudinnen for daggryet, våren og fruktbarheten.,- Éostre. Også kalt Éastre, som er opphavet til det engelke ordet for påske,- Easter. Eastre på sin side hoppet til køys med Solguden som går opp i øst (east). Éastre sine symboler var haren og egget. Begge representerer jo fruktbarhet og dermed gjenfødelse. Festen til hennes ære var sånn ca samtidig med den kristne høytiden påske og smeltet sammen på et tidspunkt. Fest er fest.

Og siden kaniner er mer vanlig en harer har det over tid blitt til Easter Bunny.  Selv om vi hårdnakket sverger til Påskeharen. Med litt hjelp av kommersielle krefter uten tanker på moral, historie og etikk er haren og eggene nå en tradisjon hos oss, og i store deler av verden.

Det begynte som nr. 17 i KFUM Kristiansand. Mitt draktnummer i min første drakt for Kristelig forening for unge menns Volleyball-lag. Jeg holdt på med det i en haug med år uten at noen turte si til meg at jeg var for lav. Kanskje var det fordi jeg konsentrerte meg om å hoppe høyt, i stedenfor å hoppe i høyet. Men selv om mine genetiske programmeringer ikke helt matchet mitt idrettsvalg, så ville jeg ikke ha vært volleyballårene (årene eller lårene) foruten. Alle mine beste venner kommer fra denne tiden. Og uten å nevne navn så vil jeg takke alle sammen. Vi hadde det gøy,- tror jeg. Og siden jeg egentlig ikke var høy nok så holdt jeg hele tiden mine ferdigheter på et lavmål. Og nå dukket denne filmen opp i et skap i et hus hvor jeg bodde for lenge siden. Gøy for meg og gøy for noen andre.

Maya og Kong Vinter har nå forlatt oss. Men dersom noen skulle tvile. De kommer tilbake. Begge to. Helt sikkert.  Forhåpentligvis Maya først. Maya er i Oslo og skal ikke lenger. Hans kongelige høyhet mr. Vinter derimot skal lenger. Langt opp og langt vekk. Kong Vinter ser nå ut til å ha tatt med seg det som er av snø hos oss og trukket seg innover og oppover og bortover. Han kommer jo  tilbake han og, men det er kanskje månedsvis til. En takk skal han ha. For med det siste snøfallet rakk vi akkurat å lage en borg. En ekte snørøverborg. Lucas og Isabella slet og slet og med blod, svette og tårer oppførte de et arkitektonisk under. Et under at det står. Gleden var stor og det var gøy. Men i løpet av en gruppe formildende omstendigheter rant hele borgen vekk i sanden. Det var Kong Vinter som tok den med seg i det han la seg ut på sin lange ferd. Det han ikke vet er at han blir ikke kvitt meg så lett. For selv om han lurer seg vekk herfra så oppsøker jeg han. Lenger og lenger vekk må jeg, men jeg finner han. Innover og oppover. Men snart blir vel det også for langt. Så jeg vil benytte anledningen nå, mens han ennå er innen på hørevidda og ikke på Finnmarksvidda. “Takk, Kong Vinter, for i år, – Vi sees..”