Et perfekt sted for ettertanke. Ute, stille, privat. En stol og en peis og et bål. Er du heldig er det stjernehimmel og magi i lufta. Det kan nesten ikke bli bedre. Et slikt sted er nå til salgs. Med tilhørende hus. Et godt hus. Et hus for sene kvelder og fred i sinnet. Atriet er husets hjerte. Fint både sommer og vinter. Alene eller sammen. Det er privat og innbyr til å være. Bare være. Vi selger dette vakre sted til noen som av og til bare vil være. Og vi. Vi blir naboer. Vi bor vegg i vegg med atriet. Men nå  vil det være andre som nyter den spesielle atmosfæren. Atriet og huset går over til andre som vet hva det gode liv er. Vi har hytta og våre magiske steder hvor vi finner roen. Nå unner vi andre å nyte stedet.

Velkommen til visning Tirsdag 28. kl. 16.30

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=58325731&searchclickthrough=true

Vi søker nye naboer. Da er vi endelig ute for salg. Huset er gjort klart for visning. Et flott stykke murhus bygget av en dyktig murmester som selv bodde der i mange år. Atmosfæren er  spennende og klassisk. Åpne løsninger med eksklusive detaljer. Og uteområdet mangler sidestykke. Privat atrie med utestue. Eksklusivt steinlagt. De som kjøper det får et rolig ektepar som nærmeste nabo. Strøket er rolig og omgivelsene er rolige. Hele huset og eiendommen innbyr til det gode liv. Se annonsen på Finn.

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=58325731&searchclickthrough=true

Det kan jo være at arbeidsløshetstrangen tar over og jeg befinner meg jobbløs og vonlaus. Dog ikke bil-laus. For det er godt å vite at vi har NAV. Det vil si “Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning”. Hva skjer når NAV blir gammelt? Skifter de navn til GAV, eller kun kanskje det mer passende AV. Vel, det uovertrufne sosialdemokratiske system som gjør at vi overlever,- selv uten fast jobb, er NAV. Og som min niese så observant registrerte er vi godt forberedt. På kjøretøyet skal godtfolk og NAVere kjennes. I bilen vi lånte en dag hadde de en egen NAV knapp. Greit om du blir akutt arbeidsløs. Knappen, vil jeg anta, gjøre slik at vi kan NAVigere til nærmeste lønnede arbeid. Til og med sykkelen min har en slik innretning. I selve hjulet har de plassert NAV. Og midt i magen har vi NAVlen slik at vi skal være godt tatt hånd om. Og i det vi blir født har vi alle et NAVn,- til og med sannsynlig en NAVnebror eller søster. Norge er et godt land å bo i.

Shopping er moro. Shopping er toppen. Shopping er gøyalt og skinner på kroppen. Vel. Shopping er kanskje ikke Tomm, men det hender jo. Når jeg er i himmelen , på Jula eller Biltema, shopper jeg. Hvor dingsene kommer fra og hvem som har laget dingsene har jeg ikke peiling på. Jeg liker å tro at jeg bryr meg, men det er så vanskelig. Du er sikkert som meg. Jeg tenker ikke på hvor ting kommer i fra. Kanskje av og til, men sjelden. Jeg gidder ikke å finne ut av det. Det blir for vanskelig og for mye styr. Derfor er det fint at andre tenker for meg. Gjør tenkefinneutavjobben for meg. For jeg liker å tro at jeg bryr meg. Og jeg bryr meg av og til når noen forteller at det er verd å bry seg. Slik er det med FairTrade produkter. De burde jo egentlig ikke finnes, for vil vi ikke at all handel skal være rettferdig? Men dessverre er det jo ikke sånn. Mye av det vi bruker hver dag er laget av sykt utnytta folk. Små barn som ikke har varmt vann å vaske seg i ein gang. Men jeg kan hjelpe litt, av og til. Så FairTrade produkter finnes og jeg kjøper dem hvis jeg kan. For jeg vil jo at andre enn meg skal ha det bra her i verden. Rettferdigheten fortjener å vinne.

I Canada har Reklamebyrået Rethink med Art Director Leia Rogers laget denne kampanjen. Ta deg tid til å lese merkelappen så ser du at plagget inneholder en historie, i tillegg til 100 % ull. Hill, hill. http://fairtrade.ca/ http://rethinkcanada.com/us/

Jeg håper jeg tar feil. En del av meg har lyst til å dra opp til Hægeland. En del av min varig svekkede asossiasjonsevne er uhyre skeptisk. Er de såpass frilynte på Hægeland at alt kan annonseres. Er herredshuset kun for herrer? Hva betyr soge? Og hva var det egentlig som skjedde før i ta? Spørsmålene veller på. Den gode historie skal bli tatt vare på og bringes videre, og jeg tror det er det som er planen på herredshuset. Men så er det disse  assosiasjonene mine da.

Det er manns jobb å gjøre alt klar for sommeren. Solens ubehagelige stråler frembringer vindusvasekerens hemmelige latskap. Godt skjult av vintermørket har utsikten blitt dusere og dusere. En ugjennomtrengelig hinne av alskens lort og drit skal nå vaskes vekk fra vinduene. “Det er ikke noen vits å vaske de så gullende rene”, påstår jeg. ” Da kan vi jo ikke en gang se at vi har vinduer, – og hva er da vitsen med i det hele tatt å ha dem?” Nok en gang faller mine argumenter for døve ører. Vinduene vaskes surmulende. Terrassen dernest. Den skal skrubbes, vaskes, besudles og bemidles. Og har du vært plaget av elg på terrassen så har Butinox løsningen. Sopp & Elgedreper. Blandes i forholdet 1 til 5. Jeg har brukt dette i mange år og har ennå ikke sett en eneste elg på terrassen. Sopp og Mose derimot. Gudd. Og snart skal blomsterbed rakes, befruktes og beplantes. ” Synes du asfalterte blomsterbed høres greit ut?” spør jeg igjen. Nok en gang blir en god ide avvist. Raken kvesses og Plantasjen gnir seg i hendene. Gudd. Når jeg har gjort alt dette skal båten klargjøres før isen kommer slik at jeg kan ta den opp. Gudd.

Vi skal selge halve vårt hus. Høvågveien 26B er til salgs. Nye naboer på Strømme søkes. Huset er fint og flott og klassisk og til  salgs. Og i går var det tid for fotografering. Eiendomsmegleren sendte ut en fotograf. En hyggelig fyr skulle fotografere og knipse og blinke i takt med øynene til Maya. Vi har vasket og ordnet og fikset og gjort det klart de siste ukene. Klart for fotografen. Og klart for Maya.

For hun spurte han med en gang han kom. “Kan vi ikke gjøre dette sammen?” “Jovisst” svarte han, en smule reservert, men allikevel positiv. Han har opplevd sin del av wanne-be stylister. Men han fikk seg en overraskelse denne gangen. Og de satt i gang. Han hadde bilen stappa med rekvisitter. Kult. Og jeg var bærende statist. Puter frem og tilbake. Stoler inn og ut. “Hva med den? Kanskje slik? Skal vi prøve med den andre?”  .

Og fotografen smilte. Han var vandt til at folk blandet seg inn i jobben hans. Men han var ikke vandt til Maya. At de har et slikt blikk for form og farge som Maya har. Han møtte et naturtalent. Hun kunne fint vært proff interiørkonsulent, stylist, kunstner. Rom for rom tok de for seg. Og jeg løftet benker på tvers og tepper på langs. Uten at jeg helst skjønte vitsen. “Er det ikke det samme hvordan teppet ligger?”, spurte jeg indignert etter en timinutters teppevridningsseanse. Gudd! Blikkene jeg fikk fra Maya og fotografen etterlot lite til fantasien. Så jeg fortsatte å flytte vaser og krukker og lykter og tepper. Og jeg skal innrømme, beklageligvis, at de hadde rett og jeg hadde dødelig feil.. Når jeg så resultatet av hva de gjorde så ble det så fint.

Så fint at jeg kunne tenke meg å kjøpe det selv, – av meg selv.

Men dersom du er interessert, eller vet om noen, så send ei melding. Private visninger ordnes gjerne. Huset kommer snart ut for slag av megler, men vi viser det gjerne frem.

Er du like oldies som meg med de samme geriatriske tendensene så ser du kanskje sammenhengen i dette bildet. Jeg fikk i alle fall en AHA opplevelse uten en gang å tenke på AHA men noen kolleger av dem. På et biltak utenfor Meny, formerly known as Albert Matsenter, stod de. Disse to klenodier av noen fremkomstmidler. Bare de i seg selv satt minnene tilbake noen tiår. Før salting og strøing av Tretjønnveien ble populært. Innimellom “baiing” på bussen, og miniski ved Svarttjønn hendte det at vi råkjørte med spark. Og når sparketuren var ferdig, gikk jeg inn og satt på Sparks. Underlig, innovativ og annerledes musikk. Men jeg digga det. De holder på med musikk ennå. Og med en singel kalt; Piss Off! er det kanskje ikke så rart at de ikke topper hitlistene lenger. Sangen er god gammel Sparks stil. Men de har altså gitt ut hele 18 album siden 1971. Kult. Og jeg fikk gode gamle minner inn i hodet mitt. “I’m going under the table With her . . . . .. Jeg skjønte ikke den gang hva det betydde men digga det allikevel.

http://allsparks.com/

God påske alle sammen. For dere som er kristne er dette grei skuring. Hva man skal tro på og hvilke tradisjoner som gjelder. For oss andre derimot er denne tiden et symbolsk helsike. Påskeharen er en fin miks av tradisjoner. Og denne fine miksen kan altså lede til bilder som dette over her. I eldre tider trodde man at haren var hermafroditt (tvekjønnet) og kan få unger i fleng selv uten tap av jomfrudom. Dette førte selvfølgelig til en tilknytning til Jomfru Maria og da er vi inne i det hellige igjen. Samtidig med at denne langøra rakkeren humpet i vei hele året, døgnet rundt, har han også fått æren av å være et yndet motiv for fruktbarhet. Viste du at haren kan bli gravid mens den er gravid. Stilig. Høy barnetrygdutbetaling. . . Men, – Det at den bringer med seg egg, som igjen er et tegn på fuglenes og vårens fruktbarhet gjør det ikke bedre. Haren dukker opp i kirkekunst her og der og til slutt var det en kreativ fyr som skrev et eventyr som det brede lag av folket tok til sitt bryst. “De Ovis paschalibus ” Den handler om Påskeharen som kommmer med gaver, det vil si egg, til barna på denne dagen. Ikke ulikt julenissen.

Men så: En annen liten detalj om den utenomhellige som blir hellig er den Angelsakssiske gudinnen for daggryet, våren og fruktbarheten.,- Éostre. Også kalt Éastre, som er opphavet til det engelke ordet for påske,- Easter. Eastre på sin side hoppet til køys med Solguden som går opp i øst (east). Éastre sine symboler var haren og egget. Begge representerer jo fruktbarhet og dermed gjenfødelse. Festen til hennes ære var sånn ca samtidig med den kristne høytiden påske og smeltet sammen på et tidspunkt. Fest er fest.

Og siden kaniner er mer vanlig en harer har det overtd blitt til Easter Bunny.  Selv om vi hårdnakket sverger til Påskeharen. Med litt hjelp av kommersielle krefter uten tanker på moral, historie og etikk er haren og eggene nå en tradisjon hos oss, og i store deler av verden.

En god venn av meg er gift slik som meg. Han var lykkelig gift, men ikke nå lenger. Han har vært gift nesten like lenge som meg også. Men de er litte grann yngre enn oss. Og det er ikke lenge siden kona skulle bli 50 år. Vi var også invitert. En stor fest og  en stor dag i familien. Og vennen min spurte selvfølgelig kona si hva hun ønsket seg, selv om han egentlig visste det. Hennes gamle sports cabriolet var i elendig stand og det var jo innlysende hva hun trengte. Men han spurte allikevel og  hun smøg seg lekent inn til min venn og sa; “Kjære, du vet jo at jeg ønsker meg noe som er hvitt og blankt og som går fra 0 til 100 på 3 sekunder.”

Så han kjøpte henne en baderomsvekt.

Og det var sånn bråket starta.