Kiwi, Kiwi. Sitter her og innser hvor lite kreativ man egentlig er. Ting jeg gjør, og irriterer meg over, gjør jeg om igjen. Og igjen. Og igjen. Skrelle Kiwi har til nå vært en av dem. Uansett hva jeg gjør blir det kliss, klass og ikke fint. Til nå! En hyggelig facebookvenn viste en video av en som har knekket Kiwi koden. Kjapt trygt og billig. Hill, hill.
På playlist til Dave Hax kan du finne masse kule triks. Kiwiskrelling er nr. 5.
Når overtiden strekker seg inn i og ned i og ut over horisonten er ikke tiden helt over allikevel. Med overtid mener vi jo den tiden som går ut over den normale arbeidstiden og den vi forbanner langt inn i navlestrengen. For noen er overtid Pizzatid, men ikke for meg. Normalt er overtiden tiden som arbeidsgiver pålegger oss, slik at vi går glipp av 2 episoder med Hotell Cæsar og 3 med sinnasnekkeren, og muligens et svigermorbesøk. Vår ellers så meningsfulle og rikholdige tidsbruk blir avbrutt av arbeidsgivers behov for mer tid. Det er et gnål noen ganger, og noen ganger ikke. Ikke for meg. En finfin overskyet dag sitter jeg nede på brygga og jobber overtid. Ei håndvarm øl, litt frisk frukt og bølgeskvulp akkopagnerer mine penselstrøk. Vannfargene trives i nærheten av sitt rette element og hjelper meg til å lage det som både penselen og hodet vil. Inne fra mine tommetanker et sted siver det ut noe groms som til slutt kommer ut av penselen og ned på arket. Hva jeg maler kan jeg ikke vise. Det er en overtidsbestemmelseshemmelighet. Men mens jeg sitter her nede og jobber overtid går virkelig tiden over. Den forsvinner.
“Sjekk at smilet er på plass.” En koselig liten detalj fra personalinngangen til IKEA. I en verden hvor menn hater IKEA fordi deres kvinner elsker det er jeg i ferd med å skifte side. Jeg har handlet kjøkken og masse annet på IKEA, og alltid blitt møtt med et smil. Alltid hyggelige mennesker som er der for å hjelpe dusten Tomm og fylle mine tomme tanker og handlevogner. 7 tonn stearinlys og 43 761 servietter er handlet nettopp her.
Og nå var jeg på IKEA i jobbsammenheng. Vi filmet en modell i sengen, i trappen, i gangen og i garasjen. Og siden vi skulle filme før åpningstid kom vi inn personalinngangen. En smilende securitasvakt henviste oss til en smilende avdeligssjef som smilende guidet oss mot varehuset. Og det var like før døren inn til selve butikkområdet at denne vennlige henstillingen i form av tre speil i ulike høyder var plassert. “Sjekk at smilet er på plass!”
Jeg smiler nå på IKEA.
Og denne type speil burde egentlig henge over alt.
Når du som mest trenger det er ikke det du tror er en do en do. Og da må du si til deg selv at en do er ikke en do slik at du ikke kan duddelidu der og da, men vente til en do er en do.
Sånn.
På kysten vest for Ådna og Siri forventes det til tider opprørt stemning og storm i utkastene. Vinstyrke opp til 14 promiller i sekundet kan føre til lokal fare for store bøller. Mens i sentrale strøk av Agder er de for det meste brisne, – spesielt på kysten øst for svina i sundene. Periodevis veldig brisne. Meldes opp til kraftig fyll. Enkelte kan være sky, eller delvis sky først på dagen. Varierende snakkesalighet utover kvelden og det forventes ustadighet samt mindre vandreaktivitet og blygsel helt i nord. Stilner utover kvelden og natten. Enkelte lokale tilstander av blikk stille pluss litt oppgulp av fukt i morgentimene.
“Fiser jeg nå. Driter jeg!” En selverkjennende tanke. Et innlegg fra 2008 er ufattelig godt skrevet. Forhåpentligvis en sann historie. De av oss som en gang har slitt med problemstillingen ovenfor kjenner seg igjen i artikkelen. Les hele ved lenka nederst.
Inntil da kos dere med dette utdraget.
Bakgrunn:
En turist er tilfeldigcis med som dommer i en matkonkurranse i Brasil.
Etter 5 retter: (turisten er dommer 3)
CURRY 5 – LALL’S LEGAL LIP REMOVER
Dommer 1 – Kjøttfull, sterk curry. Fersk cayenne gir bra spark og friskhet. Imponerende.
Dommer 2 – Middels oksecurry. Kunne brukt enda mer tomat. Men god bruk av sterk chili.
Dommer 3 – Det ringer i ørene, svetten velter ut av panna mi, og jeg har problemer med å fokusere blikket. Slapp en fis, og fire av dem bak meg trengte legehjelp. Deltageren ble litt fornerma da jeg sa jeg trodde retten hennes hadde påført meg hjerneskade. Shareen reddet meg ved å hele øl rett på tunga mi uten å gå den tungvinte veien via glasset. Lurer på om jeg har lepper ennå. Provoserer meg at de andre dommerne ber meg slutte og skrike. Drit og dra!
Fantastisk. Les alt på.
Takk Christina som ripper opp i gammel magesjau.
Har du lyst på noen vakre minutter. Jeg skriver blogg, men i dag skal jeg ikke skrive. Lytt og lev. Yuki Koshimoto tar deg med inn i sin verden.
“To bi or not to bi”. Det var sannsynligvis det den tenkte i det denne frekke lille vepsen satt på kanten av mitt ølglass, tok sats, og stupte ned i Hærligheten. Min hærlighet. Men vepsen er nok som meg, litt sjenert. Den må drikke seg til mot for å delta i denne sommerens farsott; Vepsevalsen. For sommerens vepsemaksimering, som dukket opp i slutten av Juli, har skapt mye glede. På det ellers så blide med blyge Sørlandet har kvinner i alle aldre latt seg by opp til dans. Enkelte herrer også. Disse freidige små bevingede krapylene har fått oss på bena selv uten musikk. Frodige damer hopper opp av stolen og starter en ukoordinert og taktløs dans. Med innslag av både foxtrot og quickstep rydder de danseplassen. Mens både høyre og venstre arm lager store ringer i luften hopper hodet fra side til side med flagrende hår mens øynene panisk trekker seg litt ut av øyehulene. Benene tar bokstavelig talt ett skritt hit og ett skritt dit ispedd innslag av småsurter og intervalløkter. Med rullende hofter og ukoordinerte fingertupper trollbinder disse kvinnene oss andre. Dansen kan fortsette selv lenge etter at vepsen har flydd av gårde på leit etter en ny dansepartner. For de av oss som blir fornærmet av en slik danseinvitasjon og velger å kværker vedkommende har sensommeren vært en artig affære. Mykje dans og glæde på bryggekanten.
BLÅ RÆV!, eller som min engelske venn kalte det; “Lovly Numb Bum!”.
Når gutter blir til menn blir til gutter som tror de er menn er det fint å være mann med fantasi. Og selv uten fantasi er Danmark et ganske morsomt land. Eller Sjovt som de av en eller annen uforståelig gunn kaller det der. Jeg var nettopp på tur til Danmark. En mannetur med 5 triste forsofne kamerater som egentlig er ganske kule. Og som manneturer ofte er, holdt vi det enkelt. Også humoren. Menn er enklere slik. Og dessverre hadde jeg kamera med på tur og knipsefingeren fikk spasmer og knokkelkramper etter hvert som bildene i hodet ble verre enn dem i kameraet. Jeg er en enkel mann med overbooket fantasi. Er du?
Siden tre av mine medreisende er engelsktalende velger jeg å skrive på deres morsmål denne gangen slik at også de kan gjenoppleve ferden.
First: Birdwatching is a form of wildlife observation in which the observation of birds as a recreational activity. It can be done with the naked eye, through a visual enhancement device like binoculars and telescopes, or by listening for bird sounds.
Well, we did it without Visual enhancement.
As members of the Official Lummax Tit Club we invited ourselves to the magical woodland north of Skanderborg in Denmark. A yearly fieldtrip where bonding and bird watching are our main focuses. This peaceful Danish location is well known for its beautiful old beech wood. And every year, in late summer, usuallay august, this is the nestingplace for thousands of danisch tits. And to our amusement the tits came in pairs.
(The typical length of the tit is between 10–16 cm (3.9–6.3 in) in length, when the monotypic genera are added this range is from 9–21 cm (3.5–8.3 in). In weight the family ranges from 5–49 g (0.18–1.73 oz), this contracts to 7–29 g (0.25–1.02 oz) when the three atypical genera are removed. )
“Lovely tits!!”, -said my friend and nodded quietly in a lefty direction. “Yes. That is a ‘one of a kind’ bird”, I replied in a whisper. The bird watching had begun. 5 comerades , and I, who all shared the interest for birds and tits were at large. Lurking behind the sturdy trees in the forest. In between all the tits we even saw some wood. Hardened as the tits flew by. In accordance with what our Danish fellow tit-watchers said this was an amazing happening. We all wanted to hold a tit or two, but they where very reluctant. That was until my friend met a danish bird-wather with a nice pair of tits. “Oh, lovely tits”, he said. She replied firmly; “They became this way after the mating season.” “Lovely!”, my friend answered and gently felt the warmth of the damp forest. With our heads full of undelitable images of tits in every shapes and size we moved backwards out of the beech forest.
We will be back next year for more feathering experienses as we are always in the pursuit of a previously located rare bird. Hopefully a friendly one.
! 