Flekkerøya brenner.

Posted on by tommetanker

flekkerøy_i_flammer_tommetanker

Hva er det som skjer på Flekker øya om dagen. Fra min trygge havn langt inne i en lettkristen fjord stoppes min utsikt til evigheten av den øya som jeg trodde eide selve evigheten. Nå om dagen ser det ut som de er på vei inn i den. Evigheten.  Jeg vokste opp med at denne øyas innbyggere nærmest kunne spasere ut til øya, selv uten at fjorden var frosset. De trengte verken tiljer, dekk, dørk eller gulv under bena til å bære dem ut. Troen var sterk der ute. Slik er det ikke nå ser det ut til. Hver kveld ser det ut som andre makter har tatt over øya uti havgapet. Selv i gårsdagen tette snøvær brant det der ute. Øya var i flammer. Godt de har tunell i disse dager. Ser ut til at oppdrift er byttet ut med noe annet. Flott men bittelitt skummelt.

Det er så vakkert.

Posted on by tommetanker

benkesliter_tommetanker.jpg

God morgen Kristiansand. Jeg har smilt helt siden jeg våknet.  Jeg smilte fra dør til dør og fra øre til øre og jeg håper noen så det. Kristiansand har fått sitt første vakre øyeblikk. Den lette snøen som ikke forsvant i går er der ennå. Den henger forsiktig på sykkelhjul og julelys, bilantenner og heisekraner, søppelspann og bygge-stilas. ALT blir finere med snø. Jeg gikk og smilte og tok inn alt det flotte. Det fine som jeg fortsatt ser. Det fineste strøssel er en varsom sak og blåser nok bort og smelter nok vekk. Men det fikk meg til å smile i dag. Det var så vakkert. Til og med jeg ser bedre ut på en snødekket benk med et juletre ved min side. Nyt dagen.

sykkeljul_tommetankerjuletre_tommetankerfontenen_tommetanker

Flintstones. Episoden jeg ikke så.

Posted on by tommetanker

Error
This video doesn’t exist

theflintstones

Mine barndoms helter. Fred, Wilma, Barney og de andre. De forte fantasien til en liten guttesjel på andre siden av Televisionsapparatet. Hele konseptet med å lage en mix av vår hverdag kombinert med steinalderen er uvirkelighetstankefremmende for Tomm 5 år. En stor inspirasjonskilde fra den gangen vi ikke anta konseptet med å skifte kanal.  Vi hadde bare en. Flintstone ble født ca 1960 og jeg noen år senere. Enda noen år etter ble jeg kjent med han og familien . Jeg trodde jeg hadde fått med meg alle episodene, men oppdager nå at; nei. Enkelte episoder ble heldigvis trukket vekk fra vår statskanal. Unlatt offentligheten i vårt sosialdemokrati. Godt er det. Allikevel, minner fra en annen tid. Flintstone med innhold som neppe, neppe, neppe hadde passert i dag.

 

Årets juleshot

Posted on by tommetanker

stivkrampevaksine_unicef

Noen er avhengige av et shot. Faktisk fler enn du tror. Og det shottes om dagen. På julebord over hele linja shottes det inn i de små timer. Og det er moro. Har nok shottet en og annen shot selv. Ikke gjennom ei nål akkurat, men små glass funker også. Noen udugleige kamerater spanderer av og til en tequilla på meg og det kan være jeg spanderer en shot tilbake. Hu og hei. Samtidig må vi kanskje spandere en shot på noen andre også. Noen vi ikke kjenner så godt, men som vil skikkelig digge den shotten de får. En skikkelig fix for dem det gjelder. Den  er til dem som dauer om de ikke får den. En stivkrampevaksine til en gravid kvinne gir barnet som fødes mye større mulighet til å oppleve en jul eller to eller ti. Du kan kjøpe en på lenka nedenfor,- så skal Unicef sørge for å gi et juleshot til ei som trenger det

Ikke glem å gi til noen du ikke kjenner i jula.

Stivkrampegave

Test kjærligheten på 1-2-3-4-5

Posted on by tommetanker

clean_the_room_tommetanker

Enklere blir det ikke. Nå kan du kjapt se om det er rom for kjærlighet i ditt forhold. Og i hvilke værelser det ikke er rom for det.

1. Kopier dette bildet.

2. Print det ut.

3. Lim det på et stykke papp.

4. Klipp vekk alt det hvite (husk hullet).

5. Heng den opp på garasjen eller vedboden.

 

 

Lykke til!

Jeg og Jacobine

Posted on by tommetanker

camilla_tommetanker

Månen er ennå oppe når jeg står opp. Jeg tar farvel med den i det jeg går på bussen om morgenen. Den lyser sitt siste bleke lys mellom to trær på andre siden av veien. Så reiser den videre. Solen hilser meg velkommen når jeg går av bussen i byen. Den varsler i alle fall sin ankomst. Ikke akkurat lavmålt på dager som denne. Solen brøler ut i all sin fargeprakt at; Her kommer jeg! Den hender jeg tusler ned til min venninne Jacobine. Hun pleier å sitte der. Egentlig i all salgs vær. Hun venter på de livgivende solstrålene etter nattens kalde hvite lys. På denne tiden av året; i hustrige november og desember er det rart at ikke flere enn oss to stiller seg opp på slike morgener. En stille magisk ærefrykt sprer varme inn gjennom åpne øyne. Selv om det er kaldt ute. Det er vanskelig å tenke når en står slik og tar inn alt det vakre. Jeg vet at hun også har det slik. Jeg står ved siden av henne og ser. Ut mot fyret. Bare ser. Det er godt.

full_måne_tommetanker

 

Jacobine Camilla Collett (født Wergeland 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Oslo [da Kristiania]) var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér og foregangskvinne.

 

 

Lovens lange arm

Posted on by tommetanker

maya_hjem_tommetanker

Maya ankom ankomsthallen på Kjevik i går. En lang reise endte her. Hun ble mottatt av lovens lange arm. Trodde jeg. Hva er det nå hun har kjøpt? Hamp-hengekøye? De stod og ventet og speidet i det hennes siste fly-etappe rullet inn og parkerte uttafor. To onkler og ei tante. Jeg stod litt bak og lurte på hva hun hadde med seg i kofferten? Men jeg tok litt feil. Heldig vis var det ikke deres lange armer hun løp inn i, det var mine stutte armer som tok henne i mot. Og god var klemmen. Vi ventet på kofferten, og når den kom tok jeg med kofferten og Maya hjem. Politiet ventet og på en koffert og når den kom tok de den og en fyr med. De skulle sikkert ikke hjem. Vi, derimot,  kjørte til huset på Strømme, gikk ut av bilen og inn med koffertene. Mange historier og mange inntrykk kom ut av Maya og kofferten. Hun har hatt det fint. Hun har hatt det godt i Brasil. Nå er det på tide å ha det godt hjemme også. Julen banker på.

 

Gi til hvem!

Posted on by tommetanker

gavetilbud_tommetanker

Jeg har alt, så jeg håper jeg får ingen ting. Selv skal gi alt, nesten, til de som har ingen ting. Litt skal jeg spare for å glede meg selv og noen andre. Jeg vil bruke litt til de små jeg kjenner. De har alt de også, men allikevel.  Jeg vil se deres glede og kjenne deres klemmer og øyne skal funkle.  Jeg vil ikke skuffe. Men jeg vil gi mer til de små jeg ikke kjenner. De som ikke har gleder og gode klemmer og øyne som funkler. Jeg vil gi alt , nesten, og helst litt mer.

Helst ikke kjøp en fjernstyrt lyspære med innebygd høyttaler.

Gi til noen som trenger.

Hjelp andre; hjelp deg selv; https://www.unicef.no/butikk

Omvendt julekalender; https://www.sos-barnebyer.no/omvendt-julekalender

Gi ei geit; https://strommestiftelsen.no/nettbutikk

Gi ei hand å holde i;  http://gi.rodekors.no/

60% vann

Posted on by tommetanker

70%vann_tommetanker

Jeg veier ca 77 kg.. En vanlig mann, som meg, har i gjennomsnitt 60% vann i kroppen. Det vil i mitt tilfelle utgjøre 46,2 kg, ca.  I tillegg til det har jeg et skjelett som i gjennomsnitt veier 3,5 kg hos en mann av min størrelse. Legger vi dette sammen er vi oppi 49,7kg. På toppen av dette hadde jeg en sekk som kanskje veide 2 kg. Ergo 51,7 kg. Med dette som grunnlag og viten hadde jeg muligens gjort andre valg på årets første skitur. Lite ante jeg at jeg skulle drasse med meg 51,7 kg rundt den valgte løypa. Og løypa ble etter hvert ikke selvvalgt. Topland og Øynaheia er fantastisk flott. Velg mellom 3.7 km, 11.5 km eller 16.5 km . Første umulige veivalg kommer etter kun 500 meters gange i klein dobbeldans. Motet på topp. Kroppen føles fin. Alt er 100 %. 3,7 km er for pingler tenkte jeg og gikk All In på 11,5 km. Etter 5,5 km drassende på 51,7kg dauvekt var pulsen høy og viljen lav. Da kom mitt andre veivalg. Løypekrysset som tilsa at jeg var ca halv-veis var ikke noe kryss. 11,5km løypa var stengt pga usikker is på vann. GUDD. Jeg kunne ikke snu. Går en i mot fartsretningen i ei skiløype forsvinner selvrespekten. et øyeblikk vurderte jeg å satse livet på usikker is. Men jeg fortsatte. Siden jeg svettet usannsynlig mye var jeg vel nede i ca 48kg dauvekt. Heldigvis hadde jeg ikke tatt med meg vann så jeg veide faktisk mindre og mindre etter hvert som kilometrene randt på. Burde blitt lettere å gå, men det føltes ikke slik. Vel halvveis begynte det å regne. Det gikk faktisk seinere og seinere jo lengre jeg gikk.

I en delirumdehydrert tilstand nådde jeg til slutt bilen. Tror jeg var nede i ca 30% vann.

Men det ble en tur. Og nok en gang har løypefolket der oppe lagt alt fantastisk til rette for at en mann som meg kan ta seg vann under hodet.

Spin-Off effekten

Posted on by tommetanker

 

Spin-off, også kalt spin-off-effekt eller spin-off-produkt, er en bieffekt eller et biprodukt som har oppstått som et tilleggsresultat av et arbeid eller en virksomhet, og som er forskjellig fra dette. Slike sideresultater og -effekter kan for eksempel være nye metoder og tekniske løsninger som igjen fører til nye, forbedrede produkter. I mitt tilfelle kalles det barnebarn. En sønn og hans kones spin-off effekter kommer ofte på besøk. Av og til er de til nytte, av og til ikke. Av og til er de til glede, og av og til frustrasjon. Spin-Off effektene av min sønn og hans kone er tilpasningsdyktige og langvarige. Selv om de kun er produsert i tre eksemplarer innehar de stor variasjon. Kommersielle spin-off-produkter utnytter populariteten ved det opprinnelige produktet, men gjør det også enda mer synlig og fungerer dermed som selvforsterkende promovering. Jeg mistenker ikke min sønn for å fremheve seg selv ved at han lar sine spin-off produkter havne i Høvågveien 26 A ganske så titt og ofte. Men de er alltid velkomne og når selve spin-off effektene selv spinner kan det fort gå litt rundt for en tommskalle.