Sommersnømann!

Posted on by tommetanker

sommer_snø_tommetanker

sommer_snø_2_tommtetankerDet er endelig godt jeg ikke har snø-snue. Eller sjø-snue for den saks skyld. Da hadde jeg blitt stressa i nesa. Men jeg lider ikke av den slags. Tvert i mot. Sjøen er min venn. Snøen er min venn. Og i går, 1.juni, på denne sommerens hittil varmeste, søteste, blødeste, smeigeste deiligste dag, fant jeg snø. 100 meter fra hytta vår ligger det en haug med grus. Etterlatenskaper etter vinterens snørydding. Og gudd. Det finnes en gud, og en gudd! For i det jeg skal hente noen bøtter grus finner jeg snø i haugen. Godt pakka inn av et lag små stein ligger det en diger haug snø under den digre haugen med grus.. og jeg som er glad i snø vurderte kjapt at dette var klisterføre. Akebrett, truger, kjelke og skøyteski ble vurdert. Dessverre måtte jeg forkaste mine vurderinger. Snøen som lå der led en sakte og skitten død under all grusen. Jeg endte opp med å ta med meg snø bort til hytta, i stedet for grus. Og med onsdags-seilasen ute i byfjorden som bakteppe lagde jeg årets siste snømann. En skikkelig snø-sjø-mann. Og Ja!, jeg er en gammel trist fyr uten mål og mening. Til og med barnebarnet fnyste av snømannen min. Han ville heller være sjømann. Så vi lot snømannen svinne langsomt hen med Flekkerøya som det siste han så, og dro ut i båten.

 

Ho æ gravid!

Posted on by tommetanker

03_time_foropregnant_aotw

Oi,Oi. Ja, ja. Tja, tja. Hei, hei. Nei og nei og He, he. Underfundighet er en gave til oss som er underfundige. Og kan den kombineres med øl er det jo nærmest en nær himmelen opplevelse. Og slik var det med disse elegante annonsene for et kjært og gjæret brygg. Enten er det tid for å ta en øl, eller så er det ikke på tide å la være. Annonsene er for Gegenbauer (gegenbauer.at) Laget av kreatørene i det Østeriske reklamebyrået Y&R Vienna. Art Director Daniel Erhold tenker tydeligvis som meg. Hill, hill og he, he.

02_time_forosoccer_aotw

01_time_foroover_aotw

Tuttafuglen

Posted on by tommetanker

tuttaegg_tommetanker

Ornitologi. Læren om fugler. Ikke bare løse, men også flyktige. Og våren er som myrrah for sjelen og smøring for lillehjernen for oss fugleelskere. Det kvitres og hekkes i busker og hekker. En sen kveldstund i skogen leverer fuglenes symfoni fra de øverste grener. Vakrere tonespill finnes ikke. Og nå er klekkingen i gang. Små nye sarte vesener prøver lykken i denne verden. En sjeldenhet åpenbarte seg i går for meg, bak en stor stein i skogen ved Sukkevann. Bak en diger maurtue lå det en ennå større stein. Og bak den igjen det var de gjemt, i mykt vårgrønt gress lå de. Innpakket i eikeløv fra i fjor. Der lå Tutta-eggene. Denne sjeldne, utrydningstruede, trekkfuglen legger sjelden egg. Og det er ennå sjeldnere at redene blir oppdaget. Men altså her. Her lå de. Klar for klekking. Tutta legger ofte egg i bakken i små hull på store plener. Oftest i ly av store folkemengder i forbindelse med golfbaner. Så dette var en sjeldenhet. Et Tuttarede inne i skogen. Gleder meg til Tuttingene blir klekket.

tuttarede_tommetanker

Kaptein iSabellatann

Posted on by tommetanker

kaptein_isabellatann_se

Vi går en kjølhalingsfylt sommer i møte. Heldigvis for oss er den stolte sjørøverskuta kun en 9 fots gummibåt, så selve kjølhalinga er fort unnagjort. Det samme om vi må “gå planken”. Ikke så skummelt det heller når det kun er bergnebber i vannet og du befinner deg ca 20 cm over havoverflaten. Verre er det med de fryktede piratene. Kaptein Isabellatann har inntatt fjorden. Sammen med mannskapet raider hun hytta vår og robber oss for all den is vi har i vår skattkistefryseboks. Og med sin stolte styrmann som for øvrig er så stolt av å være akkurat det at han sprekker av og til er de et skummelt par på fjorden. Med base fra Valsvikodden raider de lokale svaberg og holder besteforeldre som fanger helt til sulten tar dem, eller noe må fortøyes. Piratene er grusomme. I hvert fall grusomt koselige.

Piratsommer!

Posted on by tommetanker

Vi går en kjølhalingsfylt sommer i møte. Heldigvis for oss er den stolte sjøreverskuta kun en 9 fots gummibåt, så selve kjølhalinga er fort unnagjort. Det samme om vi må “gå planken”. Ikke så skummelt det heller når det kun er bergnebber i vannet og du befinner deg ca 20 cm over havoverflaten. Verre er det med de fryktede piratene. Kaptein Isabellatann har inntatt fjorden. Hun raider hytta vår og robber oss for all den is vi har i vår skattkistefryseboks. Og med sin stolte styrmann som for øvrig er så stolt av å være akkurat det at han sprekker av og til er de et skummelt par på fjorden. Med base fra Valsvikodden raider de lokale svaberg og holder besteforeldre som fanger helt til sulten tar dem, eller noe må fortøyes. Piratene er grusomme. I hvert fall grusomt koselige.

kaptein_isabellatann

Pollenvarsel!

Posted on by tommetanker

pollenallergi_tommetanker

Hvis du begynner å nyse og får tett nese eller irriterte øyne, har du sannsynligvis pollenallergi. Det er plagsomt, men det finnes behandling som hjelper. En løsning er å reise til Arendal og bare nyte det. Face the Enemy!, reis til Pollen, ta to Zyrtec, kjøp en kald øl eller en varm kaffe og nyt utsikten. I Arendal har de en type Pollen som faktisk fort kan bli vanedannende, og det finnes vel egentlig ingen medisin som hjelper. I går ble jeg utsatt for et slikt Pollen angrep. Helt uforvarende ble jeg dradd ut fra et møte i Kulturhuset og bort til Pollen. Helt uten varsel! Uten Pollenvarsel fra Yr. Det viste seg at det var jeg som ble yr,  av pollen. For Pollen viet seg ut foran vårt vesle utendørsbord på Cafe Victor. Der satt jeg med min Pollenfrykt gjort til skamme. For verken Zyrtec, Cetirizin, Cetimax eller en liter øye-dråper kunne forebygge eller lindre virkningen av denne type pollen. Jeg merket fort at det var alt for lenge siden jeg hadde blitt eksponert for dette. Og i det jeg dro derfra meldte allerede symptomene seg. Jeg vil tilbake.

Min Pollenallergi skyldes rett og slett uvitenhet om Pollens magi. Jeg har kanskje trodd jeg ville  reagerer allergisk på visse elementer som finnes i pollen fra noen typer arendalitter, båter og cafeer. Det viser seg at jeg nok kun er sesongallergisk. For nå, på fine dager, tror jeg til og med at jeg kan oppleve gøysnue her.

 

Hva er pollen?

https://no.wikipedia.org/wiki/Pollen_(Arendal)

 

Maya, måker og tiggere

Posted on by tommetanker

maya_og_måkene_tommetanker

Maya og måkene. Maya er glad i disse vindens og havets svevere. Sildemåker, fiskemåker og gråmåker. Når jeg spør noen kjente om de har noe gammelt brød som vi kan gi til fuglene smiler de fleste og hjelper. De vil jo sannsynligvis kaste brødet allikevel. Og gi mat til fuglene gir jo gode assosiasjoner. Spurver og sisiker, troster og stær, meiser og måker. MÅKER!!!!!!!! Sier jeg at brødet skal gå til måkene rynker folk på nesa. MÅKER!!!! Mange er ikke glade i måker har jeg skjønt. Plutselig sitter det gamle brødet lengre inne. De vil heller kaste brødet enn å gi det til måkene. Nei, måker er ikke fugler. Men hos oss er Måkene og Maya venner. Hun mater dem, og kjenner dem. På hytta har vi til og med navn på 4 stykker av dem. Vi kjenner dem. De kjenner oss. Men mange misliker dem. Trist. Maya liker de fleste. Vi kjenner til og med det som mange synes er verre enn måker. Vi kjenner et par tiggere. Igjen er det mange som misliker at Maya gir penger til tiggere. Men ulikt måkene, så er de mennesker, og de har navn fra før. Vi gir penger til Michaela og til Maria. 2 fattige rumenske damer som sitter i all slags vær og blir uglesett av gribbene som passerer.

Vi er nok noen naive duster, Maya og meg, som liker både måker og tiggere og til og med kjenner dem ved navn. Folk sier at dersom vi gir mat til måkene og penger til tiggerne kommer det bare flere. Heldigvis liker vi besøk.

Optimist

Posted on by tommetanker

svane på redet_tommetanker

Er jeg vitne til et biologisk og ornitologisk under. Er jeg vitne til en optimist av de sjeldne. En andefar på vei opp til svanemor setter tankene i sving. Her er det en underlig vakker, eller kanskje skitten, historie på gang og lillehjernen lager bilder den ellers ikke har hatt. Andemann og Svanemor. Kjærlighet mot alle odds. Å i heiane. Skvuppetiskvupp? Well Hung?

Nei. Visk ut og start på nytt. Det er jo egentlig naturens undre jeg kikker på. En stor svane liggende på redet. Vakkert som bare det. På samme lille holme hadde også stokkendene rede. Og i groper her og der stakk det opp måkehoder. Også de rugende på neste generasjon. Til og med et pipende Tjeldektepar hadde klekkeri på holmen. Det var så flott. Et lite holmhjem hvor mange arter lå side om side. Ikke krig, bare fred. Nesten som hos oss mennesker.

 

“Heia Start!”, fra en motgangs-supporter.

Posted on by tommetanker

heia_start_tommetanker

Trodde aldri jeg skulle si det! Heia Start! HEIA START. HEIA START!

Et noe betegnende samlingsobjekt stod plassert i en gang ved en stol ved en dør. Her må det strykes og rettes og strammes og trimmes. Da tenkte jeg; Heia Start. Et sammensunket Startlag trenger at noen heier på dem. Nå, mer enn før. Jeg er ingen tribunesliter på Sør Arena. Jeg var i møte der på Aker Solutions en gang. Hatt lunsj i kantina med en venn et par ganger. Og så har jeg gått forbi på vei til Europris og Kiwi noen ganger. Det er vel så nært jeg har vært Starts storstue. Der hvor hjemmekampene går og brølene en gang runget. Fra hytta vår kunne vi høre når det var kamp. Det runget i luften og lydbølgene fraktet skåringsbrølet på luftens vinger over til oss i Korsvikfjorden. “Der fikk Start nettkjenning”, tenkte jeg og smilte. Jeg smilte. Ikke fordi jeg digger Start men fordi jeg ble glad fordi jeg vet at så mange andre blir glad når Start får mål. Jeg blir glad fordi jeg vet om den følelsen han får, han som skårer målet. Når hele kroppen jubler , hjertet hamrer og tusenvis av supportere jubler med deg samtidig som du løper for livet mens mange voksne menn løper klemmelystne etter deg.  Jeg smiler fordi så mange blir glade. Derfor heier jeg på Start nå. De trenger gode tanker. Og jeg håper jeg snart kan sitte på svaberget ved hytta igjen, og høre når Start skårer mål.

Jeg er vel muligens byens eneste rendyrka motgangs-supporter.

Piken ved kaken

Posted on by tommetanker

elise_tommetanker

Vi er alle skapt som små kunstverk. Hver av oss som en egen stilart. Egne farger og former og penselstrøk. Noen ekspresjonistiske og noen impresjonistiske. Noen tilhører nasjonalromantikken mens andre har innslag av postmodernisme. Ingen er like. Vi er alle spesielle. På lørdag ble det understreket. En konfirmant ble konfirmert under en konfirmasjon som jeg ble konfrontert med. Det var Elise. Hun var vakker som et kunstverk. Innhyllet i lyset av en familie som er glad i henne. Og som tenåringer flest inneholder hun alle stilarter. Fra det røffe til det elegante, fra det sarte til det voldsomme. Jeg har kjent henne hele hennes liv og Maya passet henne mye når hun var liten. Vi har sett hvordan et menneske blir til. Mye form og farge og sang og latter. Maya leste opp et dikt for henne som er betegnende for Elise; “Dans jenta mi, dans” hette det. Det blir ofte folk av folk som danser. Og nå begynner resten av livet. Mer ansvar, større ansvar og avgjørende valg. Lykke til Elise. Ingen har sagt at det blir lett. Det er en kunst å lykkes i denne verden. Men underveis må du aldri glemme å spre glede og vise frem kunsten i deg. Dans.

elise_konf_tommetanker