! | TOMMETANKER OM TING JEG TENKER SÅ VIDT PÅ

Meningers makt

Posted on November 22, 2015 by tommetanker

blogglisten

På Lindmo i går så jeg Sophie Elise, bloggeren fra Harstad som med sine store fordeler har fått så store fordeler. Hun er en ærlig liten nordnorsk kraftbombe som er like interessert i Botox som flyktninger. Hun skriver om sponsede vesker og sponsede hjertestans. Hennes stemme blir hørt og lest av mange hver dag. Hennes meninger har makt. Derfor er reklame-norge glad i henne. Det er fascinerende. Det virker som hodet hennes er som min zappe-finger en lørdagskveld foran TV’n. Den står aldri stille. Jeg begynner med et program som jeg kanskje liker, og ser trofast på det. Helt til reklamen kommer. Da zapper jeg. Ser litt på kakekrigen, litt på meningsfulle nyheter, litt på Kardashians, litt på Brennpunkt helt til jeg stopper opp i en Ringenes Herre film jeg har sett 7 ganger før. Og der blir jeg helt til reklamen kommer, og så er det samme leksa om igjen. Zappefingeren våkner. Den tilbringer tid i programmer med mening, og tid i meningsløse programmer. Og det er denne kjappe vekslingen mellom dypt alvorlige og overfladiske ting som er fascinerende. For jeg tror det er ekte. Jeg tror Sophie Elise er ærlig. Det er slik mange ungdommer er. De er kjappere i hodet enn oss gamle. De er ofte ikke smartere,- men de er kjappere. De kan switche tema og emne superraskt, og allikevel ha fokus. En underlig egenskap, men jeg tror den er der. Og jeg har lest mange blogger. Mye overfladisk, kosmetikk og mote og interiør og cupcakes ispedd meningsfulle ytringer om aktuelle tema. Noe er bra, det meste dårlig. Og ser en på blogglisten i dag så er det en vinner som kanskje ikke er bedre enn Sophie Elise selv om den tiltaler oss menn. Og selv om hun er nesten på toppen så er det en annen blogg som har hatt det største hoppet. Sjekk 11. plassen. Opp tretten plasser. Uansett hva en skriver om så er det vel ærligheten som gjelder. Kjærligheten til sine interesser og meninger. Så er det vel opp til oss lesere og lese det, eller ikke.

Med glimt i det blinde øyet.

Posted on November 20, 2015 by tommetanker

Ikke alle er så heldige som meg. Jeg kan se. Alle kan ikke det. Det er mange svaksynte og mange blinde. Både her i Norge og i andre land. Også i Belgia. Og hill, hill til reklamebyrået Publicis i Brüssel, Belgia. Art Director Daniel Vanden Broucke har med glimt i et seende øye laget en fin annonsekampanje for den Belgiske Førerhundskolen. Temaet er helt sikkert like aktuelt i Norge. Vi trenger flere førerhunder. Menneskets beste venn kan godt bli venn med flere blinde.

https://www.blindeforbundet.no/hjelpemidler-og-produkter/forerhund

http://publicis-brussels.tumblr.com/

Kjære verden

Posted on November 19, 2015 by tommetanker

Jeg er en liten mann. Jeg bor i et lite land. Jeg har ikke så mye jeg skulle sagt, men sier det likevel fordi jeg kan. Det er mange nok steder, kjære verden, hvor de ikke sier, men tier.

“Kjære verden. For meg har du gjort det fint og flott og godt. Jeg har alt jeg trenger og alt for mye penger. Og hvorfor, kjære verden, er det jeg som har fått alt. Hadde andre, kjære verden, fått litt av alt det jeg ikke trenger kunne ufred bare vært et rykte og ingen hadde trengt å flykte. For at vi skal få et bedre hele, må vi bli flinkere til å dele. For kjære verden, du er ikke rettferdig. Du deler ikke likt. Du har gitt alt for mye til meg. Jeg har alt, og i tillegg trygghet. Andre har ingenting, og i tillegg stygghet. Jeg kan tenke mine tanker og gjøre noe med det, mens andre tenker sine tanker og andre gjør noe med dem. Kjære verden, jeg tror vi til sammen har nok . Det er bare det at du er topptung, sidetung, ustabil og ute av kurs. Og vi er blinde og dumme og tenker ikke på andre. Vi må skjerpe oss kjære verden, og du må skjerpe deg kjære verden. Vi er sammen om denne kloden kjære verden. Jeg må bli flinkere til å smile til naboen som må bli flinkere til å smile til meg som må bli flinkere. Det er godt å se at vi alle har blitt bedre til å ta vare på hverandre den siste tiden. Det er bare så trist kjære verden, at det må bomber til. Vi må se lengre enn bare til de innen synsvidde. Kjære verden, du må hjelpe oss til å bli bedre slik at våre etterkommere kan oss hedre. For jeg vil ikke flykte fra deg kjære verden. Det er her jeg bor og jeg er glad i deg. Bare gjør meg flinkere kjære verden, til å rekke ut hender, istedenfor bomber.

Kort fortalt

Posted on November 17, 2015 by tommetanker

Vi var to som dro på tur. To på tur i en halv bil. Det er rart når bilen slutter der andre biler fortsetter. Nesten som å sitte i baksetet og styre bilen. Bare det at det er ingenting foran og nesten ingenting bak. Bare litt på siden. Men den var tett og den tok oss lykkelig med på tur. Opp og ned bakker, rundt svinger og rett frem. Opp hele Setesdalen for en deilig fottur i fjellet. Det sies at en alltid skal sjekke værmeldingen. Og sant nok. Vi skulle ha dobbelsjekket værmeldingen. Men bilen var kort, forberedelsene var korte og vi er korte. I tillegg hadde Paul med seg kort. Godt var det. For i likhet med alt det andre ble fotturen kort. Stiv kuling og snøvær har en tendens til å begrense turlengder. Fotturen innover fjellheimen ble avlyst. En kort telefon til min bror, og vi hadde plutselig byttet ut en kald og klam turistforeningshytte med garasjeportåpner, heis og luksusleilighet på hovden. Men vi fikk allikevel en liten sur tur, oppå snøen opp til Juvet. Med vinden i ryggen på vei opp og med vinden gjennom marg og bein på vei ned. Og vi fikk øl i sentrum og vi spilte kort. Og Paul fisket frem gamle kokkekunster og jeg lærte hva Trinidad Scorpion kan gjøre med en gane. Turen ble kort, bilen var kort og vi spilte kort, kort fortalt. Takk for turen Paul.

Samme dag.

Posted on November 16, 2015 by tommetanker

På samme dag som Maya har vært borte en uke stod jeg i vinterlandskap. På samme dag står hun i sommerlandskap. Hun går i sandaler i høylandet i Brasil. Jeg stampet i 50 cm snø opp på fjellet på Hovden. Og mens hun kler seg lett med et lag luftig tøy, kler jeg meg tungt med tre lags tett tøy som puster. Hun har det fint. Jeg har det fint. Sammen har vi det fint, selv om vi ikke er sammen. Og samme dag som jeg stod på fjellet på Hovden stod jeg på svaberget ved hytta. Klokka 11 var jeg på en fjelltopp. 6 timer senere ser jeg på sola som går ned over Vågsbygd. Og samme dag som jeg ser 2 så ulike utsikter tenker jeg på Maya og hennes utsikter. Jeg har mine utsikter og hun har hennes og sammen har vi mange. Vi er heldige som bor i en verden med så mange utsikter. Håper bare at vi ikke mister innsikten.

En koffert dro av sted

Posted on November 8, 2015 by tommetanker

I en uke har kofferten stått gapende og tatt i mot det den kan få. Nøye valgte ingredienser har funnet sin plass. Hvitt tøy og varmt tøy. Godt tøy og syltetøy. Lommene i kofferten ble fylt opp og når glidelåsen ble dradd igjen var den klar. Kofferten skal til andre siden av verden. Og Maya blir med. Kofferten er der fordi den skal ta vare på min Maya. Den er hennes hjelp og støtte og kos og behageligheter og nødvendigheter. Den tar med seg Maya til Brasil for fjerde gang. Opp i høyden, inn i landet. Til Abidiania. En liten men stor by. Liten i omfang, stor i gjerning. I mange 10-år har denne lille byen sagt velkommen til kofferter fra alle verdenshjørner. Og med seg har disse koffertene sine eiere som kommer for å føle kraften dette stedet har. Denne kraften som fornektes av de som tror de kan alt, men som tas i mot med åpne armer av de samme personene når de innser at de ikke kan alt. I morgen på denne tiden er hun der. Sammen med sin koffert. På vei inn i nye eventyr. Nye historier og nye energier. Jeg var med å vinket kofferten farvel på Kjevik. Det var trist. Plutselig ble det stille, og skal være stille i 3 uker. Det siste jeg så var et slengkyss fra koffertens eier. Jeg tok det i mot og kjente det mot huden og inn i hjertet. Og av hele Tomm ønsker jeg kofferten en reise den alltid vil ta med seg. God tur. Jeg er her når kofferten kommer tilbake. Forhåpentligvis følger Maya med.

Ny norsk drama serie.

Posted on November 7, 2015 by tommetanker

Doen. er en norsk-dorsk kriminalserie i tre sesonger produsert i 2011, 2013 og 2015. Hovedpersonene i serien er de to etterforskerne KappSaga Norén, som jobber for politiet i, og TommeTanker , som jobber for potitten på Toten. Første sesong sendte første sesongen før andre sesong og tredje sesongen hadde oppstart.

Handling, sesong 1. Liket av en svensk politiker blir funnet midt på doen. På grenselinjen mellom dårskap og galskap.. Det er noe i handlingen som stinker og inngående undersøkelse av kablene gir viktige spor. Det viser seg imidlertid å være to lik, hvor den ene halvdelen tilhører en dansk prostituert som var meldt savnet flere år forut for funnet. Flottøren er hovedmistenkt men lar lokket ligge nede mens kranen er åpen.

Flottørens Hemmelige Liv avdekkes i denne dårligstselgende romanen noen gang.

Norges største skrivefeil?

Posted on November 6, 2015 by tommetanker

Kanskje Norges største skrivefeil? Dersom min forestilling av forstillinger skulle analyseres må jeg først ta stilling til forestående analyser. Og i Sandnes går ting fort. På SnapDrive har de det så travelt at de foretar nalyser. Woopiiii! Det tar bare noen få minutter. Resultatet er jeg litt usikker på da hverken Dictionary.com eller wikipedia vet hva nalyse er. Håper de vet det i Sandnes.

Og takk til Bernt som også liker å analySEre omgivelsene og sendte meg dette bildet.

Treneringsdagbok

Posted on November 4, 2015 by tommetanker

Mandag: Jeg står langsomt opp etter å ha sett langsomt inn i veggen i 20 minutter. Jeg dusjer etter gårsdagens batalje. Tregheten i systemet blir underbygget av utilstrekkelig vilje. Stå på humøret er erstattet med Stå Opp humøret. Resten av dagen går med til restitusjon.

Tirsdag: Kl. 05.45 sover jeg fremdeles. Kl. 06.45 er det like før jeg våkner. Kl. 07.05 står jeg opp. Kl. 07.30 våkner jeg. Jeg ringer min PT, personlige trener, og ber han om å ta 13 situps for meg. Resten av dagen går med til restitusjon.

Onsdag: Endelig er uka i gang og det er på tide å trappe ned. Jeg titter opp på vinduene til spinningklassen og blir svett bare ved tanken. Jeg går hjem og tar en velfortjent dusj.

Torsdag: I dag er det intervall trening. Inte for meg heller tenker jeg og repeterer øvelsene fra mandag til og med onsdag. Avslutter med å ligge med full tyngde på sofaen over flere timer.

Fredag: Etter en fin morgen f0r å samle krefter går jeg ut og tar i et tak. Denne gangen biltaket. Etter en biltur på knappe 5 kilometer logger jeg alt på SportsTracker. Pulsen er normal og hjerterytmen likeså. Fornøyd med dagen tenker jeg; Ingen Kims ingen Kos og tar noen enkle imaginære, samt virituelle øvelser .

Lørdag: Fri. Kun restitusjon. Godt å la kroppen få hente seg inn.

Søndag: Etter en uke med godt planlagt tilstedværelse i de nærliggende tankene ikler jeg meg tights, reflexvest, hodelykt og helhjelm. Jeg lar dette utstyret henge på i 1 time og 20 minutter før jeg tar det av igjen. Klokken 18.30 møter jeg 12 likesinnede med treningsfantasier. Vi spiller fotball i halvannen time. Uten oppvarming da alle krefter teller. Vel hjemme besvimer jeg foran TVn og lurer på om jeg er død. Dusjen tas om ca. 12 timer.

Det finnes ingen død.

Posted on November 3, 2015 by tommetanker

Gå ut å se. Akkurat nå er det dødsfint ute. Vakkert forfall. Små mirakler for den som ser etter. Vissenheten og forråtnelsen omgir oss på alle kanter. Naturen gjør seg klar for vinter og mørke, natt og kulde. Og mens våren eksploderer i friskhet og frodighet viser høsten oss sin magi gjennom døden. Eller i naturen finnes det vel egentlig ingen død, bare resirkulering og gjenbruk. Ting endrer bare form og funksjon. Planter og trær suger sommerens kraft inn til kjernen og ned i røttene og takker sine blader og blomster for selskapet. Frø letter og lander og håper på et annet liv etter vinteren. Små spede knopper finnes allerede, men forbereder seg på måneders ventetid. Det grønne forsvinner og går inn i en grå sesong. Men først tar de et fantastisk farvel. Man trenger ikke være på en fjelltopp over tregrensa for å oppleve høstens trolldom. Det holder å gå ut.