Miraklenes tid er forbi

mirakler_tommetankerEt mirakel (fra latin miraculum av mirari = undre seg) eller et under, er en uforklarlig eller uforståelig hendelse. Mirakler er ting vi ikke forstår. Kanskje vi ikke gidder å forsøke å forstå. Når et bygg raser sammen og noen overlever på underlig vis kaller vi det et mirakel. Men det er jo ikke det. Det kan forklares. Og det er med oss mennesker en underlig iboende ønske om mirakler. At ting hender utenfor vår fatteevne, men som begunstiger oss selv. At noen vinner i lotto er vel neppe et mirakel, – det er enkel matematikk. Og reisen jeg har vært med på, sammen med min kone, kunne inneholdt mange hendelser noen ville kalle mirakler. Men jeg kan ikke kalle det mirakler. Det har vært hard jobbing. Fra Maya og fra andre. Jo mer jeg hører om “mirakler” utført av alternative behandlere og healere, jo mer innser jeg at også disse miraklene har en forklaring. Våre liv har de siste 100 år handlet mye om å forstå ting. Men vi har glemt å innse at ting som bare er, også er virkelige. Det er mye som er virkelig for meg, som andre kaller mirakler. Det er mye jeg ikke forstår her i verden, men jeg kaller det ikke mirakler. Jeg tror vi alle henger sammen, store og små, høye og lave, tykke og tynne, unge og gamle, krabber og maneter, pumaer og pandaer. Vi er en stor organisk helhet som enkelte mennesker har evne til å se, og å være i. Enkelte kan sågar påvirke denne virkeligheten. Skeptikere er det mange av, og skepsis er sundt. Fornektelse ikke. Åpenhet og nysgjerrighet bringer oss videre og kan lære oss å ta i mot det som tidligere ble kalt for mirakler. Det ser heldigvis ut til at miraklenes tid er over. Vi er i ferd med å forstå at forklaring ikke alltid er viktig. Livet blir litt lettere da.

Selvinnsikt hos sjåfører

gal_tommetankerI disse dager hvor trafikksikkerhet diskuteres og debatteres i de høyrere politiske sfærer er det godt å se at enkelte individer har selvinnsikt og tar affære. Eieren av denne audien gjør akkurat det. Han er sansynligvis et gjengmedlem. Jeg er personlig overbevist om at alle med svarte audier er gjengmedlemmer. Og når personen i tillegg offentlig proklamerer at han er riv ruskende gal bør det ringe noen varselbjeller hos oss medtraffikanter. Selv skal jeg vente ca 7 timer og ni minutter til etter at han er kjørt før jeg i full kamo sykler hjemover.

Gjørmeglede

gjørmeglede_tommetankerJeg er en enkel mann. Jeg finner glede i å fly over styret på sykkelen. Jeg finner en indre ro ved å lande med trynet først i gammelt råttent myrvann. Den liflige smaken av bikkjemarkerte gresstuster og følelsen av utemperert vann nedover langs ryggraden både på innsiden og utsiden av goretexen er befriende. Vel ute av El-syklenes landeveier kan jeg frydefult glede meg. Over uimpregnierte hansker. Over impregnerte sko. Et kne som virker og ei setesår rumpe. Og altså, et sykkelhjul som bråstopper  i gjørma uten at jeg bråstopper. Det er min sønns skyld. Det er han som har mast. Jeg gikk, og syklet, på en smell sist helg. Jeg spurte om han ble med på sykkeltur og han sa ja. Han ble med på sykkel sånn halvveis inni skogen. Det så ut til å more ham. For uten at mine avskrekkingsteknikker hadde noen som helst effekt ville han gjenta turen nå på søndag. “Siden det er kaldt og regner og du ser så sliten ut,- skal vi ikke ta en sykkeltur i skogen?” Gudd å gudd, men takk Stian. Vi trosset oss selv og dro på tur. Jeg svetta mer enn det regna, og sleipe røtter, dype pytter og glatte steiner gjorde bare turen mer innholdsrik. De sørga for at blåmerker ble varige vonde ,men gode, minner. 2 og en halv time gikk seint men fort.  Det blir nok flere fine motvillige turer vil jeg anta.

En lege med sans for helhet.

placebo_lisa_rankinLegevitenskapen har muligens lurt seg selv littegrann. Uten helt å skjønne det selv! I sin evigvarende jakt på forklaringer og å bevise stoffers virkningsmåte og virkningsgrad har de i alle fall kunnet konkludere en ting! Hodet kan lege kroppen! I over 50 år har de samlet bevis på ting de ikke forstår i forsøket på å samle bevis på ting de forsøker å forstå. En, for legevitenskapen alarmerende, konklusjon er at  naturen er ofte bedre enn oss. De kaller det for placebo.

Underlig nok aksepteres placebo ,- uten at forskerne og professorene kan forklare det.  En optimist har 77% mindre sjanse til å få hjerteslag enn en pessimist. Hmmm. Legevitenskapen vil som kjent ha bevis for alt før de kan akseptere det. Og det er vår trygghet og dessverre vår usikkerhet.  Legene må kunne forklare årsak og sammenheng. Og legene har akseptert at vi har placebo effekt i alle sammenhenger,- uten helt å kunne bevise det. Alle medisinestudier testes opp mot effekten av luremedisiner (placebo). Det underlige er at placeboeffekten er ofte like god som medisinenes effekt. Men hvilken lege har du truffet som taler varmt og lenge om tankens kraft, og viktigheten av positivitet og glede?

Hør foredraget med Lissa Rankin på Ted Talks. En lege med sans for helhet.

TED is owned by a nonprofit, nonpartisan foundation. Our agenda is to make great ideas accessible and spark conversatplaceion.

http://lissarankin.com/about

Rovfuglene ute i skyen

alia2_2_candela_eng_aotwalia2_1_valeria_eng_aotwWhat are friends for? Begrepet har endret mening etter facebook kom. Før var en venn som regel en venn. Nå har jeg venner jeg aldri har møtt. Jeg skjønner greia, men ikke alltid de små gjør det. Ta vare på dine barn. Vokt dem for rovfuglene der oppe over hodene våre. Du ser dem ikke men de er der. Evig svevende.

I vår selveksponerende virkelighet er våre barn og barnebarn sårbare. De er , i tillegg til å være søte og flinke og kloke, også dumme og naive og lettlurte. Akkurat som vi var en gang. Forskjellen var at vi ikke limte opp bilder av oss selv på alle lyktestolpene som  fantes i nabolaget. Vi hadde heller ikke 570 venner. Vi hadde noen av de som gikk i klassen og noen til. Vi hadde sansynligvis oppdaget om en voksen mann prøvde å late som han var en av oss. Det er vanskeligere nå. Som forelder og voksen har de fleste av fundacion_alia2_peepshow_ingles_adsoss skjønt at det finnes drittsekker og rovdyr blant oss. Og de er ikke bare rovdyr lengre. De er rovfugler. De svever der oppe i skyen av data og saumfarer nettsamfunn og sosiale kanaler. De forkler seg og later som de er en av flokken før de slår til. Jevnlig kommer det nyheter om ungdom som er misbrukt av eldre etter først å ha opprettet kontakt på nettet. Det er viktig å følge med. Alltid.

alia2_3_asan_eng_aotwI følge forskning er den åpne delingskulturen blant unge i ferd med å  forsvinne. De velger heller private og mer diskré kanaler som SnapChat, WeChat, KiK og lignende. Dette er tjenester som støtter mer privat kommunikasjon på nettet og i sosiale medier.

Det gjør innsyn fra andre vanskeligere, men allikevel. Følg med på de unge, for det er ikke alltid de vet hva de gjør. Bry deg.

I Spania har reklamebyrået TBWA i Barcelona laget en nifs og ekkel men riktig kampanje rundt temaet.

Watch your children’s friends profile. A safer internet for our children.

Hill, hill til Art Directors Roger Cano og Ferràn Mestre

Verdt å lese:

http://forskning.no/informasjonsteknologi/2014/09/mest-digitale-i-verden

Jeg hater El-sykler.

el_sykkel_hatJeg er en halvtjukk gammel mann med et hode som en halvtjukk gammel mann. Jeg hverken tror  eller kan være 30 ennå. Og i mitt lille liv har jeg begynt å fornye kroppen. Jeg begynte med å få et nytt korsbånd. Au! Det ble installert og fysseputten sa at sykling var godt for opptrening. Så jeg har begynt å sykle. Fra under noen krabbeteiner, blomsterkasser og lauvet som falt i forfjorfjor fant jeg sykkelen. Godt konservert og godt skjermet for vær og vind. Med litt ekstra luft i dekkene og ennå mer i lungene hev jeg meg på. Jeg sykler nå til jobben. 5 km blodslit hver vei. Oxygen-innholdet i lufta minker betraktelig langs min sykkelrute og er en fare for de som kommer bak meg. Men det går fremover. Ikke fort, men fremover. Etter noen uker kjenner jeg forbedringer og unge fembarnsmødre med sykkeltilhenger stappa med unger sykler ikke lenger forbi meg. Og nå tar jeg også igjen enkelte spaserende og de fleste med rullator. En og annen annen gammel halvtjukk mann blir også triumferende forbipassert. Jeg er i rute. Kroppen responderer og både kjetting og kne er nyoljet. Det er en liten seier hver gang jeg sykler forbi noen. Men det er en gjeng jeg aldri tar igjen. Disse fantomene som kler seg som ånden som sykler, harsykkel til 45.000 og en liten feminin gul sekk på ryggen i det de suser forbi i 70 km i timen. Og så er det El-syklene da. Forbanna El-syklister. Jeg misliker dem. I det jeg i fint driv med blodsprengte øreflipper, varm panne og et krampetak i styret kjemper meg opp en lengre bakke, kommer de. EL-syklene. Med rak rygg og penklær sykler de forbi meg mens de snakker i mobiltelefonen eller leser morgenavisen. Kanskje en kopp kaffe på styret. Helt uanfektet sitter de opp bakken, mens jeg sleper tunga etter meg i halvråtten høstlauv. Hva er vitsen? Whats det point? De verste er de som kler seg i fantomdrakt og aerodynamisk riktig hjelm og allikevel har EL-sykkel. Gudd. Skaff dere moped!

Noen mener det motsatte:

http://www.nrk.no/nyheter/klima/1.11074710

Når Maya landa, letta ungen

isabella_maya_tommetankerisabella_maya_2tommetankerMaya kom hjem i går etter sin tredje tur til John of God. Mannen som fikser folk i Brasil. Store og små mirakler og opplevelser venter på å bli fortalt. Men først måttte hun komme. Og minste barnebarn har ventet like mye på “famma” som på hva hun hadde med seg i kofferten. Hun har fortalt alle i barnehagen om at “famma” skal komme hjem . Alle på Rimi vet det, nesten alle på Kiwi, og stort sett alle hun har vært borti i det siste. Og når hun satt i baksetet på vei til Kjevik gikk skravla som en helikoptermotor. Vi ventet på flyet, og vi ventet på famma. Hun trippet mer og mer. Og i det famma landet  letta Isabella. Hun viste sånn glede og godhet at folk rundt oss stoppet og smilte. En gjenforening av ekthet og kjærlighet. Godt å se. Isabella sa ikke så mye i baksett på vei hjem, men hun strålte som en sol. Og inni stua ble kofferten åpnet og der var det  en gave til. Men jeg tror det største var allerede gitt og fått i en mottakshall på en flyplass.

Hvordan menneskers dumskap kan brukes til noe positivt!

organdonororgandonor2organdonor1Enten du er dustete snekker eller hjernedød tenåring,- er du verdifull som menneske. Kanskje ikke hele deg, men mesteparten. Hjernene kan uansett ikke byttes, enten du er dust eller doktor eller dustete doktor. Registrer deg som organdonor.  For tanketomme analytikere av sirkelsagens effekt  burde det være obligatorisk. Hva med en kortreist nyre fra badestampen?  Kanskje en lunge hentet inn fra sveiseverkstedet? For ekstremsport utøvere bør organdonering være en del av de ulike medlemskap. De har en tendens til å slutte å leve litt raskere enn oss andre. Hvis et organ fra deg, eller meg, kan redde et annet menneske dersom vi dør er det fantastisk.

I Belgia har det gått en kampanje som fikk meg til å stoppe opp. Hill, hill og he, he.

Registrer deg som organdonor her: http://www.organdonasjon.no/donorkort/

Reklamebyrået har laget mye annet fint:

http://www.duvalguillaume.com/work/viral-examples-of-human-stupidity-turned-into-organ-donor-ads

Helleristninger på Timenes. Ta turen.

stian_odin_tommetankerFor 3-4000 år siden satt det en kar eller to på Timenes og hakka merker i fjellet. Kult! Og i går tok tre andre karer turen. Stian, Odin og jeg dro avgårde inn i det ufyselige høstværet. Via en flott omvei gjennom skogen fra Lykkedrange til Nygård fant vi Timesnes. helleristning_timenes_tommetankerEller Nedre Timenes Naturreservat som det korrekt heter Og der var helleristningene. kart_timenes_tommetankerOppdaget så sent som i 2003. Det er de eneste kjente helleristningene i Kristiansnad, og det er en bortgjemt og glemt attraksjon. Det er såkalte skålgroper som de er litt usikre på hvorfor ble laget, men de er sannsynligvis knyttet til riter og religion. De tror det var et hellig sted for de gårdene som lå der . Like bortenfor står en diger infotavle om alt som finnes på Timenes. Den er godt gjemt og glemt den også. Men opplysende så det holder. Masse info. For på Timenes har det bodd folk i tusenvis av år. I steinalder, bronsealder og jernalder, og det finnes masse gravhauger i området og mye er funnet i bakken her. Alt fra flintøkser og potteskår til gullsmykker fra fjerne tider. Det er en underlig følelse å stå på et sted hvor det har skjedd så mye, så lenge. Ta turen, sett deg ned ved skålgropene og tenk deg tilbake i tid.

Og ta med en venn, da blir turen finere.

PS. Hvorfor i huleste heter det helleRISTNING og ikke helleRISSNING. Har de rista på plass merkene i fjellet?

 

Endelig; Reparationsbajer

reparasjonsbayer1_tommetankerreparasjonsbayer_tommetanker” Reparationsbajeren er kommet for give dig en god start på dagen efter din Tour De Force i alkoholens verden. Øllen er en Pale Ale med blød og frisk humleprofil til at tage smagen af tømmermænd”.

Liflige ord! Jeg var ute på byen i går. Som seg hør og bør og må og skal når kona er på tur. En god venn og jeg tok oss vann over hodet og øl inn i kroppen. Lettere tilsjasket satt vi til slutt på hver vår krakk og giglet om heiser som gikk sidelengs? Min venn, Ole er en assosierende person og når våre obskure tankeverdener møtes kan vi om mulig være lett autistiske i vår opptreden. Og det kan gå riktig ille når tankene er ispedd promille. Tilfeldig forbiskålende utelivsgjester er heldigvis høflig overbærende og i mangel av forståelse og innsikt ler de av oss og ikke med oss. Men det er gøy. Dagen derpå er derimot ikke alltid så gøy. En gammel kropp takler ikke fylla like godt som før. Da var det med jublende glede og salig fryd jeg fant en løsning i butikkhylla. En uunseelig liten flaske med reparasjonsøl. Og selvfølgelig er det danskene som har dette. Jeg får spare den neste dagen derpå.

http://to-ol.dk/home/

reparasjonsbayer2_tommetanker