Sjekk statusen og gi et smilefjes

sjekk_statusen_tommetankerDette er viktig. Det er viktig for deg, og det er viktig for et annet menneske. Ta deg tid til å gjøre det besøket du har utsatt så lenge. Gi litt av din tid til et ekte menneske du kan treffe i den virkelige verden. Sosiale medier er usosiale i sin trygghet. Der kan vi sitte milevis unna den vi er sosial med. Det er trygt. Der kan vi like og mislike. Der kan vi gi tommel opp og smilefjes. Og det er fint og godt. Men det skjer noe med oss når vi ser et ekte smilefjes. Når vi får, – og gir, en ekte klem. La den neste tasten du trykker på være en ringeklokke og ha smilefjeset klart.

Røde Kors har satt i gang en flott kampanje med navnet: Sjekk statusen.

sjekker statusenGå ut og møt mennesker – i virkeligheten også

Vi kan ha mange venner på Facebook, men likevel mangle noen å snakke med. En av fire nordmenn er plaget av ensomhet. Også noen du kjenner. Kanskje vi bør “like” hverandre mer i virkeligheten? Treffes oftere under fire øyne og sjekke hvordan statusen egentlig er? Vi må aldri glemme at selv om digitale verktøy gjør det lettere enn noensinne å holde kontakt med hverandre, vil en “like” aldri kunne erstatte et virkelig smil. Vi må huske å være sosiale i virkeligheten også!

http://www.rodekors.no/Templates/Pages/SectionFront.aspx?id=18384

Bedre før enn nå hos Swedol

før og nå pris_tommetankerswedol_tommetankerVelkommen til Swedol dager. Invitasjonen lyste mot meg blant XXL og EXPERT og PLANTASJEN forbanna store innstikk i Fe-vennen. Og jeg lot meg friste til å åpne denne reklamefolderen. Swedol er jo en skikkelig mannemann butikk. De har alt som Jula og Biltema har, bare mye mindre. Og ikke minst mye dyrere enn billig. Men det de har det varer vel omtrent 8 ganger så lenge som det Jula og Biltema selger. Så det er nettopp her mannenmannen går for kvalitet og ikke kvantitet. Det er her man finner de greiene som varer livet ut. Reklamemagasinet ble andektig bladet i. Blant kjempedyre arbeids sko og kostbart verktøy oppdaget jeg en liten kopling der som jeg faktisk akkurat hadde kjøpt hos Jula. Og prisen var grei. Den var billing nå. Men,. . . . . Den var faktisk billigere før. Heldigvis gjaldt det bare dette produktet.

Brukt ved gis bort.

ved gis bort_tommetankerDet hender jeg klikker innom Finn, avdeling Gis Bort. I går gikk jeg nesten på en smell. Finn, avdeling Gis Bort, er full av gamle møbler og ting, som er overflødige hos eieren. Det gode er at de søker nye eiere til tingene. Gjenbruk er bra. Kona har mange ganger lagt meg ut for opphenting på Finn, avdeling Gis Bort. Men nei. Jeg har ennå til gode å bli henta.

Men altså. I går var det en som ville gi bort ved. Hagekuttet tre skulle gis bort. Wow. Ved trenger en jo alltid. Jeg ringte nesten, men så oppdaget jeg siste linje.

Tilstand: Brukt.brukt ved

Det syder og koker i bukser og busker

ender_tommetankerUtenfor hytta er det akkurat som russetreff om dagen. Det flørtes og parres blant holmer og knatter. Guttene slåss om damene, og damene spiller kostbare så lenge de orker. Som små speedbåter fosser frustrerte menn etter lettsvømmende damer. Og til og med de damene som ser ut til å være godt etablert får ekstrem oppmerksomhet. Vårkåte nebbete ungfugler uten selvinnsikt tar fart og hiver seg inn i jakten på det motsatte kjønn. Driften er stor. Det er mai og saftene syder.

Mergus Serrator, også kjent som Siland, er en utmerket dykker. Den finnes langs hele kysten og lever av småfisk.

http://snl.no/siland

Mennesket er hundens beste venn

pedigree_joystick_boxerpedigree_joystickHill, hill til Brazil igjen. Jeg er egentlig drit lei hunde- og kattemat reklamer med ultrasøte firbeininger. Stashet og pyntet og brushet. Men så så jeg denne. Og som den nerd jeg er, uten å være nerd smilte jeg forsiktig. Pedigree hundekjeks må være gode. De er nødt til det. I alle fall er annonsene gode. Laget av reklamebyrået AlmapBBDO i Brasil av Art Director Ronaldo Fonseca. Hill, hill.

I konfirmasjon med en kusine til en tremenning jeg ikke har sett.

sanderJeg ble konfrontert med en komprimert konfirmasjon i går. En riktig hyggelig samling for Sander. Siv sin Sander. Han er en fin fyr. Smart som få med en lur humor. Og der stilte jeg opp med kone og barn og barnebarn. Og der møtte jeg andres koner, menn, barn og barnebarn. Vi var ikke mer enn ca 40 stykker, men for et tomt hode med korttidshukommelse var det mer enn nok av ugjenkjennelse. Der var en kusine til en tremenning jeg ikke hadde sett siden en eller annen begravelse. Og der satt han jeg trodde var gift med hun som ikke var der men som var der allikevel fordi han var ikke den jeg trodde. Og der var koselige Ingvild som jeg kjenner bedre på facebook enn i virkeligheten. Og der var gamle kjenninger og kjenninger jeg ikke kjente igjen og kjenninger jeg slett ikke kjente. Jeg gjorde noe jeg ikke gjør til vanlig denne kvelden. Ved middagsbordet valgte jeg vekk kjente onkel Kjell og Marit min venn. Jeg valgte vekk min kone og min sønn og sikre fjes.  Jeg satt meg ned med folk jeg var bombesikker på var nye. Jeg invaderte ett annet bord. Jeg satt meg ned ved siden av en gammel nabo til Sander og Siv, hans kone, hans tre barn og et par andre. Og det var fint. Flotte folk. Ingen sanger ble forsøkt sunget. Og kun to taler. Men det var taler med mening og hjertevarme, fremført av mennesker som har stått opp i forsamlinger før. Mens jeg satt der løp barnebarna rundt med noen andres barnebarn og jublet og strålte. Jeg ble kjent med nye mennesker denne kvelden. Jeg nøt Siv og Marit sine spektakulære kokekunster og naboens glutenfrie kake. Takk Sander for invitasjonen.

Håpet er lysegrønt. Det er vår vår i år.

lysegrønt_tommetankermaya_griller_tommetankerDet er alltid håp. Det er alltid et hjørne. Det er alltid et nytt ark og nye fargestifter. Det er noe jeg har lært i mitt halve liv. Og bortsett fra med enkelte IKEA reoler på tidlig 80 tall gir jeg sjelden opp. Det hender jeg avslutter. Men jeg gir sjelden opp. Og denne innstillingen er det min kone som har lært meg. Jeg gav sjelden opp før jeg traff henne også, men det var mest fordi jeg ikke startet på vanskelige ting. Hun har slitt med sykdom det meste av sitt halve liv, men aldri gitt opp. Alltid på vei.  Og nå skal hun på tur igjen. Til Brasil og Healeren,- John of God. Hun var der i fjor og livet ble nytt. Hun drar der i år og håpet består. Det skjer noe der i Brasil, som beviselig ikke kan bevises. Det er vår vår i år. Det er håp i fargene der nede. Det er håp i fargene her. Gå en tur i skogen nå. Finn en helling i kveldssola og nyt blåbærlyngas jublende grønne farge. Håpet er lysegrønt. Akkurat som Johanne Christiane Irgens skriver i sin sang. Hun var forfatter, lærerinne og instituttbestyrerinne i Næstved for 200 år siden. Og i første vers skriver hun sin udødelige strofe. “Håpet er lysegrønt”.

Livet er alltid skjønt, håpet er lysegrønt,
mismot er stedse grå, gleden er himmelblå.

Brunt er standhaftighet flykter deg hjertets fred,
lid da tåldmodig sterk skjebnen er Herrens verk.

Gul er den falskes skinn, troløst og trædsk hans sinn
vennskap er violett si meg hvor finnes det.

Uskyld er liljehvit engel fra fordumstid,
elskov er rosenrød mangengang uskylds død.

Døden er mørk og sort kaller for evig bort
lukker vårt øye til for livets farvespill.eik_jr_tommetanker

http://www.johnofgodreiser.com/

http://www.johnofgod.com/

 

Min oppvekst i Kristiansand i ett bilde

domkirkemåke_tommetankerPlutselig så jeg det. På torvet i Kristiansand. På øvre torv. Ikke nedre,- øvre. Der var det bare. Essensen av min oppvekst i Sørlandets hovedstad. Jeg er født på 60 tallet, var ungdom på 70-tallet, og ble voksen på 80 tallet. Og da jeg løftet blikket denne unormalt varmevakre dagen på øvre torv i Kristiansand så jeg oppveksten min. Jeg løftet kamera og der var den fanget. I ett knips ser jeg kristendommen, som var over alt rundt meg i oppveksten. Jeg var til og med wannebe-kristen selv en stund. I det samme knipset ser jeg vann. Som barn og ung badet og seilte jeg så mye at foreldrene var redd jeg skulle få svømmehud mellom tærne. Og så var det forlystelsene i bildet. Her representert ved en fontene. Et produkt skapt for å glede. Og jeg har vært en flittig bruker av utesteder opp i gjennom, og er det fortsatt. Og som fjerde ingrediens i bildet sitter måka. Denne fantastiske fuglen som jeg digger. For meg er den et bilde på vakker natur og en oppvekst langs havet. Med seilbrett, svaberg, svømmeføtter og snekker. Alt dette i et blikk. I ett bilde. Dette er mitt bilde.domkirkemåke1_tommetanker

Og hvorfor jeg hang ved Domkirka i Kristiansand en dag med kamera, er en annen historie. En historie jeg håper jeg får lov til å oppleve selv.

Til Smukfest-14 med 5 smukke menn og meg selv

smukfest_2014Av og til vet du at ting blir minnerike. Og det er bra. Selv om jeg prøver å leve her og nå. Ikke dvele ved fortid eller ønske om fremtid. Være til stede akkurat her, akkurat nå. Allikevel ser jeg inn i fremtiden at noe gøy vil hende. I August. Smukfest i Skanderborg er en musikkfestival. Lite kjent i Norge, men ultrakjent i Danmark. Nettopp fordi den er så dansk er den så bra. Og nettopp forde det kun kommer til å være 6 fulle nordmenn der er den så bra. Jeg har vært der 2 ganger før. For 10 år siden, og i fjor. Gudd. Det er en smuk festival. Og i år har jeg fått med meg 5 kamerater. 5 smukke menn. Og vi har billetter. Festivalen går i August, men er allerede utsolgt. 55.000 billetter til hver dag er grensen. Så vi blir ikke alene. Og det skal man jo ikke være. Og selv om det ikke har hendt ennå så vet jeg at dette blir bra. Så Paul, Ole, Lee, Andrew, Bjørn-Vidar og Tomm. Gled oss, for vi vet ikke hva vi gjør.

 

http://www.smukfest.dk/

Kan biler bli blide?

bmw_stygg_el_tommetankerbmw_stygg2_tommetankerbmw_stygg3_tommetankerJa. Sannsynligvis banner jeg i kjerka nå. Og jeg som er en gudsfjott fra det blide sørland. Jeg er typisk sørlanding som ikke blir sint, ikke kritiserer, og aldri tar stilling. Ikke banner jeg i kirka heller, – ofte. Jeg er konfliktsky som bare makrellskyer over Flekkerøya kan være. Slik er jeg. Helt til jeg ventet på bussen i dag. Det jeg så da må bare sies ut. Det kom en ny bil kjørende. Skinnende og strålende og stygg. Gudd. Det var en elektrifisert BMW. En liten sinna svart klumpe-kompe på hjul. Jeg har et ikke-forhold til biler. De interesserer meg ikke mye, men er praktiske når en skal forflytte seg utenom busstidene. Noen kjøretøy har flott design og noen har intetsigende anonymt design. Men denne lille El-BMW-en syntes jeg var direkte stygg. Den ser skikkelig sinna ut og en du helst ikke vil være venn med. Hvorfor ikke lage biler som ser blide og snille ut? Jeg er fan av El-biler, men til denne el-bilen sa jeg faen. Denne føyer seg inn på listen over ting jeg ikke vil ha. Mine bilentusiastifiserte venner får ha meg tilgitt.