!

Vel. Blikkene som møtte meg i butikken lot meg ingen tvil. Håpløst tilfelle. Her kan ingenting gjøres. Du er forbi behandlig. Et tykt lag med teflonhud hjelper ikke her. Vi har ikke nok anti-aging på lager. Dine lashes kan ikke bli lenger. Huden kan ikke bli glødende selv med en 7 dagers intensive care treatment. Hverken Lancombe Hypnose Doll Eyes, Luxury Tan eller essential rich wrinckle cream kan forbedre det.

Jeg så blikkene så jeg sa bare ; “Takk” og gikk ut igjen.

Jeg kan ikke bli noe jeg er. Jeg er vakker nok.

I seng med corona. I et år snart, har jeg vært redd for å hoste på bussen. Redd for de drepende blikkende fra mine medpassasjerer. Om ikke Covid kills you; we will! Å nyse i Markens er tabubelagt. Og i det du ser en du ikke har sett på lenge og løper i mot vedkommende for å gi en klem, bør du først sikre deg om at det ikke er i vitners nærvær. Og nå fikk jeg det. Den følelssen. Har jeg corona? Jeg var litt pjusk og sa det til naboen som ringte på. Han tok to skritt tilbake og sa; Oi!. Før hadde han sagt; God bedring. Jeg er litt pjusk så jeg kjørte til et telt. Et stort telt hvor bilen fikk plass. Der fikk jeg en overdimensjonert q-tips opp i nesen. Tror de skrapte opp noe greier fra nakken. Det føltes slik. Samtidig ville jeg nyse. Men hadde jeg nyst er jeg sikker på at det hadde dukket opp en hær av special ops som hadde skutt meg, så jeg lot vær. Litt senere fikk jeg ; ikke påvist SARS ett eller annet. Jeg var altså ikke syk.

Hva har det gjort med oss? Denne frykten for hverandre. Vi er jo oss. Vi liker hverandre. Vi vil jo si hei og gi en klem. Jeg vil ikke bytte sete på bussen selv om den bak meg snufser. Jeg vil møte vennene mine igjen. Uten å bli redd når de er mindre enn en meter fra meg.

Men det er slik det er. Vi må alle gjøre vårt for at de som kan dø av dette ikke får det. Men jeg lengter.

Jeg vil være meg igjen.

Kjære gud jeg har det vått
Takk for regnet jeg har fått
Du er snill og vasker av meg
Helgefyll og skitten fra meg
Pass på liten og på stor
Intet tørker på min snor.
 
Det plasker ned fra oven oppe
Kan du ikke la det stoppe
Du er snill og vann er topp,
Det spirer opp, men mest av sopp
Pass på liten og på stor
Mens gresset drukner og snegler gror
 
Kjære gud jeg har det godt
Takk for fukten jeg har fått
Du er snill,- du holder av meg
Men nok er nok, jeg vil kle av meg
På med skjorte, – ut i været
se på solen med min kjære.

Jeg ønsker gjerne å bli hørt

Slik at jeg kan få det tørt

Amen.

Hilsen Blaudis

Bamåsen er fin. Den er kanskje akkurat som meg. Finest på avstand og i stummende mørke. Julelys er jo skapt for å lyse opp, pynte opp og skape stemning. De klarer det der oppe. jeg synes julerekka på Bamåsen er fin.

Det kan jeg ikke si om alle andre. Noen tror at mer lys, gir mer stemning. At dess mer dess bedre. Og jeg synes kanskje at de som liker slikt heller skulle hengt opp alt stasjet på innsiden av veggen i stedet for å belemre oss andre med å henge det på utsiden. Og noen tror også at dersom du samler alle lysene dine i en kanon og skyter dem på huset blir det vakrest.

Heldigvis er de fleste hus koselige med litt lys. Behersket lys. Og av og til smiler jeg og tenker at her er det noen med smaken i behold. Noen som tenker litt helhet og design. I begynnelsen av Hånes I Kristiansand har et helt lite nabolag skapt noe fint. Fra Strømsheia sent i går kveld så jeg de vakre lysene på Bamåsen. De som strekker seg fra hus til hus og lager et fint lite mønster. En koselig lysrekke.  Lyslenker burde vært kvotebelagt med mindre du kan vise til slike ting de gjør i Bamåsen. De har klart det der. Det er bare flott. Takk for julestemninga.

Hill, hill og god jul.