Two old farts på Smukfest

Error
This video doesn’t exist

En ting er sikkert. 10CC burde slutte. Suede burde fortsette. Og Years&years har nettopp starta. Og Nik&Jay kan lage fest. Akkurat som oss. Vi gjorde det igjen. Samme ferje. Samme tog. Samme hotel. Samme festival. Vi gjorde det igjen. En dag i Bøkeskogen utenfor Skanderborg i Danmark. Ikke helt alene. Denne vakre skogen var fylt til randen av 50.000 andre lykkelige mennesker. Smilet starter før vi reiste og satt på helt hjem.  Takk til Paul som passer på meg. Og takk til meg som passer på Paul.

two old farts_smukfest

“Zip it!”, sa jeg i Hove Klatrepark

Det skiller 44 år mellom meg og den sprettballen jeg hadde foran meg i løypa. “Du tar meg aldri igjen!” jublet han der han hoppa fra stokk til stokk 10 meter over bakken. “Vel”, tenkte jeg til min fordel. “Vi er nå hooka fast til en wire og det å passere noen i ei klatreparkløype er en umulighet med mindre du har en vinkelsliper i lomma.” Men, uansett så hadde jeg aldri klart det. Til og med guidene, de som passet på, var imponert av denne uredde fyren med god balanse som løp jublene over vanskelige hindre. “NO HANDS” ropte han til meg fra neste plattform. Han lo av sin bestefars fallerte forsøk. “Tryna du?” spurte han etter jeg hang og dingla som sekk poteter ved nok et hinder. En ting som forsvant fort, var stoltheten. Vi skulle passere hindre uten å bruke hendene der det gikk an. Han klarte det, – jeg ikke. Han lo av hvor tung og feit jeg var i løypa. Han lo. Og jeg lo med. Stoltheten var som kjent borte. Dette var moro. 2 timers vill klatring i Klatreparken på Hove er moro og strevsomt og utfordrende og fint. Han lille tassen syntes ikke jeg var flink nok i løypa. Det stemte nok det,- nesten. For et sted  var tyngde en fordel.

I de lange zip-linene var det jeg som vant. “HA!” sa jeg “Just ZIP IT”, og føyk gjennom lufta. Her var ikke årene til min fordel, men kiloene.

Kroppen kan verke i noen dager etterpå, men Anbefales på det tyngste allikevel.

TrollPark Hove

hove_klatrepark

Livet på lavgir

glamping_raet

At tre dager kan gå så seint er vanskelig å forstå. Selv for en treig sørlending. På Canvas Hove, en Glampingplass, varer dagene lenge. Egentlig lenge etter at du kommer hjem. Takk til hyggelig service og en opplevelse utenom det vanlige. Fine folk, fantastisk natur, masse å gjøre, god mat og en klatrepark ikke så langt unna. Vi nøt vår tilmålte tid her. I går kveld fyrte jeg opp bålpanna foran jurten, nøt lunken øl og så på Bladerunner på PCn. Lucas lå inne og koste seg og Maya og Isabella hadde seg en senkveldsbadstue. Det var en sen stemningsopplevelse som var god. Anbefales for dem som ikke må fly av sted.

glamping5

glamping_bål_hove

glamping_glasskano

glamping_tommetanker

 

Glamping på CanvasHove

IMG_3219.JPGKortreist ferie helt bortenfor det vanlige. Glamping hadde jeg hørt om. Glamorøs campin g. Lavvoer med oppredde senger i fine hjørner av campingplasser.  Lysten til å prøve har vært der, men Glamping på  camping innebærer fortsatt bobiler, campingvogner, utedusjer, biler og bråk. Slik er det ikke her. Her på Canvas Hove. Dette er en GlampingPlass. Bilen lar du stå uttafor bommen og så låner du en el-sykkel med kasse foran til å frakte bagsjen til ditt lille glampingtelt. Ingen biler tillatt på området. De største var utleid så vi fikk oss et “båt-telt”. Fantastisk konsept. En stille camping som ikke er camping. Mer som et hotell som ikke er et hotell. Og dette hotellet er mer ute enn inne. Masse vannaktiviteter en kan være med på. En god restaurant gav oss en fin kveldssolsopplevelse for gane og øyne. Luften er varm og vannet lunkent. Vi har sovet godt og gleder oss til dagen.

glamping1

glamping4

Det smaker litt salt

 

 

Jeg ligger i hengekøya og smaker salt. Huden har små saltkrystaller. Den smaker litt salt denne sommeren. Av reker og hav og chips og pizza med pepperoni. Smaken av varm luft, varmt vann og varm kropp. Smaken av is med lakris og fisk med aioli. Den smaker litt salt denne sommeren. Da er det godt vi har en vannspreder stående.sommerdusj

Kajakkbomba

havkajakk_tommetanker

I går kom det kajakk til hytta. Jeg har fått låne min bror sin havkajakk som hos han har blitt til havekajakk de siste årene. Men ikke nå lenger. Nå kom den til hytta og jeg fikk min deby i padling. Gøy. Også Gunnar og Wanida kom til hytta for litt padling. Gøy for de også helt til bomba smalt. Og er det en ting ekstra vom forbedrer så er det effekten av bomba. Hun så ikke den komme.

Tørstdag på Torvet!

Error
This video doesn’t exist

 

 

Takk til dere som jobba på torvet i går. Når jeg var ung var det bussene som fylte torvet. Når er det fine folk som fyller der. Gudd for en gårsdag. Solfylt og varm. 27 grader på land. 22 grader i sjøen og til slutt en heidundrandes fest på torvet i byen vår.  Selvfølgelig med noe kaldt i glasset. Dette er en hyllest til servitørene. Hill, hill til dere. Dere som tryller frem dette kalde i glasset. Til alle dere unge i gult som springer rundt for å stilne vår tørst. Dere løper mesterlig balanserende rundt med brett med øl og brus og cider og vin. Det eneste jeg trenger å gjøre er å betale, og drikke. Det var som Marius Müller sitt refreng i  “Den du veit” var skrevet om akkurat dere :

For jeg er den du veit, sier aldri nei.

Jeg kommer alltid løpende til deg. 

Du trenger bare knipse og si hei.

Jeg kommer alltid løpende til deg.

Og det var det de gjorde. Kom løpende med øl. Sammen med gode venner koste jeg meg på torvet i går. Drivende god musikk fra scenen og tusenvis av lykkelige folk.

En takk til alle dere som løper for at jeg skal ha det fint. Det er deilig å være dorsk i Norge.

servitorenes_sang

 

 

2 glass juice og tre skiver brød.

tre_skiver_og_to_glass_tommtanker

I går var den første shortsdagen på hytta. En hel dag uten regn, kaldt eller vind på hytta. Vi ligger lettere utsatt til for angrep av slike naturfenomener. I går var fin og i dag står jeg opp til en ny fortryllende dag i Korsvikfjorden. Shortsdag nummer 2 vil jeg anta.  En blomstrete duk på et utebord, et sommerhav, varme i svaberget fra i går, 2 glass juice og tre skiver brød venter til frokost. Og jeg har dekket på. Ute. En ny dag vekket meg opp med et smil. Og den ser akkurat ut som det naboen fortalte meg at den skulle bli. Jeg traff han og kona i 11 tida på kvelden i går. De har den fine båten sin fortøyd ved hytta vår. De kom akkurat hjem fra en lang tur fra innerst i Kvåsefjorden. Stille hav fortalte de, sjeldent vakkert. Varmt selv om det var mørkt. Det er starten på en ny dag nå og sola skinner på frokostbordet.

Det er noe eget med frokost ute.

Jeg liker slike dager.

mayafrokost_tommetanker

Tirsdag på Sviskebrygga.

tirsdag_på_sviskebrygga_tommetanker

Vi satt i den fineste båden, inneklemt mellom manneinnkjøpte Tupperware-baljer med en overdådighet av hestekrefter og pågangsmot. Vi satt i ei tresjekte som nettopp er mesterlig pusset opp av en som kan. Det den mangler av hestekrefter tar den igjen i kos. Vi satt der og nøt den varmeste dagen sammen med noen tusen andre tirsdagssultne sommermennesker. Store båter med fylt til randen med småfulle brune voksne og bryggekanter med rytmisk dinglende ben satte stemningen denne tirsdags-aften. På andre siden av bådane lød flott musikk fra en liten scene. Sommersvisker kom på rekke og rad. Alle sanger med en anelse tilknytning til denne årstiden lød stemningsfullt utover kahyttene. Så fint og flott og smaken av sommer sitter nå godt i ganen. Kristiansand har virkelig noe å by på. Dette er en sommerby slik vi liker det. Og takk for at jeg fikk sitte i en båd langs ei brygge med kaldt øl og varme svisker.

8 år siden kortreist terror

 

Jeg følte den innerst i ryggraden. Frykten og sorgen. For 8 år siden på denne dagen.  Det var dagen da terror ble veldig nært for meg. Jeg kjente ingen direkte involverte, men kjente på den tristheten denne udåden skapte i meg. Jeg brant en fakkel på svaberget. Den brant for meg. For at jeg skal huske andre. For at jeg skal gjøre mitt.

I en stor verden med så mye godhet skjer det ennå grusomheter. Mine evner strekker ikke til. Jeg forstår det ikke. Vi mennesker som er så flinke til å ta vare på hverandre, ødelegger også hverandre. Det er vondt for meg å forstå siden jeg har vokst opp i trygge, sikre, rike Norge. Utøya gjorde terror tydelig. De vonde sporene etter denne dagen har gjort noe med meg. Jeg må gjøre mitt til at slikt ikke skjer.

Jeg kan gjøre litt. Jeg kan hjelpe andre. Jeg kan lytte og prøve å forstå andres meninger. Jeg kan holde ei hånd. Jeg kan være en kjernekar.

Jeg er naiv og tror på det gode i menneskene. Jeg tror det finnes i alle. Gjør en god ting for en annen i dag. Så blir verden litt bedre. Både for deg og oss andre.

Jeg skal tenne en fakkel i kveld også.