La din jul også vare lenge. Litt mindre alkohol i jula gjør den tryggere. Litt mindre alkohol hele tiden gjør hele tiden tryggere. Og ikke minst i jula hvor alle har fri og ingenting er viktig. Annonsen forteller mange historier. Historier hvor en skulle ønske at vann hadde vært førstevalget. Både innenfor husets vegger og på veiene. Vann istedenfor vin! Igjen slår kreatører i Brasil til. Av en eller annen grunn er mye som jeg liker laget der. I min hvileløse nettvandring på jakt etter gode ideer stopper jeg ofte opp på det sør-amerikanske kontinentet. Denne gangen er det reklamebyrået med det fantastiske navnet; Terremoto Propaganda i Curitiba som får min Hill, hill. Ikke bare er annonsen selvforklarende, men den leker med tanken og assosiasjonene våre. Art Director  Ricardo Gandolfi har gjort en strålende jobb. Hill, hill BRASIL. Og ta deg et glass vann eller ta bussen.

http://www.terremotopropaganda.com.br/287087/trabalhos

http://www.ecovia.com.br/

“Hei Fans. Vi er tilbake igjen. Nå med en ny, og forhåpentligvis bedre, redaksjon.” Oddemarka Ungdomsskole. Jeg har akkurat fylt 15 år og går i 9 klasse.  – Et lite stykke historie smøg seg inn i disse tomme tankene. En støvbefengt, allergifremmende loftsrydding avdekket 3 nr. av Oddemarka Skoles skoleavis,- SOKRATES.  Og med det avdekket den litt av min, helt til nylig fortrengtglemte, spede karrierebegyInnelse. Mimringes time slo til og jeg satt og leste skoleaviser fra 1978. Harddisken surra og gikk og lillehjernen prøvde å sette ansikter inn i historiene. Noen klarte jeg. Andre ikke. Min tilslørte bondehjerne har slettet litt for mye. Men redaksjonen husker jeg, og takket være vår alles kjære far; Facebook, så har jeg litt kontakt med noen av dem ennå. Håper dere ser dette, det er litt samhistorie her. Det vel kun kassereren jeg ikke vet hvor er i denne verden. Noen ganger er det ålreit å mimre. Gudd å stilig.

En gang vant jeg en pris fra Norsk Språkråd for godt navnevett. Det var hyggelig. Høytidelig overrekkelse på Caledonien og greier. Men det er lenge siden nå. Gamle dager. Før facebook og notebook. Verden blir mer og mer knyttet sammen. Digitale og sosiale medier og interraksjoner gjør at verden blir mindre og mindre. Europa er ikke lenger utlandet. Vi har samhandlig samtidig over store avstander. Og det er nok dette fakta som gjør at jeg sansynligvis tar feil når min første innskytelse var at gründeren av denne butikken sikkert har strøket i geografi. Det er nok min gammelmodige norske språktilnærmelse som er foreldet. Nei, verden er etter hvert blitt så liten at også Palma på Mallorca er et lite stykke Norge. Eller har jeg et poeng. Er dette litt trist? Spansk by, engelsk pay-off.?

Egentlig er jo konseptet kalt opp etter grunnleggerne Palle og Maria. Men hvem vet slikt, og hva er første assosiasjon til PALMA og engelsk pay-off. I min verden er det ikke det norske som først sklier inn i lillehjernen som du sikker skjønner. Rent bortsett fra det har de mange flotte saker om du liker slikt. http://www.palma.no/

En film om gode gavetips. En film for de som lurer på hva de skal gi til tanta på Toten eller fetteren i Finland. En liten film som nok treffer de som gidder å snu pupillene innover. Elegant laget og fint fortalt og fra Sverige. Hill, hill til Reklamebyrået Le bureau, og animatørene Björn Johansson, Viktor Khan, Edward Moulder og Samuel Fast.

Dette var et hyggelig gjensyn. Ikke akkurat en strek i regningen, for å sei det slik. En gammel helt viser seg frem igjen. Jarle posta noe på facebook og jeg bet på. Heldigvis. LaLinea, – Streken, på norsk. Enkelt og avansert. Og denne hadde jeg ikke sett før. Takk Jarle. En fin start på en fin dag.

Illustratøren heter Osvaldo Cavandoli og er dessverre død nå. i 2007 sluttet livet hans. Men hans strek, La Linea lever videre.

nedEn liten 17 årig stemme har den siste uken pratet til verden om utdanning, skole, barn og opplysning fra Nobel utdelingen. Lite ante vel hun at hun skulle bli hør for noen få år siden. Men hun sier i fra og hun tar stilling. Hun viser frem sine verdier. Det holder for eksempel ikke å si at det er ingen vits i å legge ned pelsdyrnæringen i Norge, så lenge de ikke gjør det i Russland. Argumentet er dårlig.

Vi har personlig ansvar for omgivelsene våre. Også for naturen.  Og jeg er en storforbruker av naturen. Men med respekt. Naturens forvaltning er i pressens fokus. Dyrenes rettigheter debatteres heftig i Norge om dagen. Pelsdyr i bur. Overbefolka neddopa  kyllinghus og reinsdyr i det høye uten lav. Vanskelige tema, men viktige. Vi skal ta vare på dyrene og forvalte vår natur klokt. For deg og meg betyr det kanskje at kyllingen blir litt dyrere og at reveskinnskåpa ikke finnes. Riktig bruk og forbruk av naturen er vårt felles globale ansvar. Det holder heller ikke å si at det er ingen vits i å resirkulere plasten, så lenge de ikke gjør det i Kina. Det blir en platt fraskrivelse av ansvar. Naturens velferd angår alle. Også GANESH PRASAD ACHARYA. Han er rett og slett en flink kollega i India, Mumbai. En kampanje mot avskoging er modig og forferdelig. Den er laget for Sanchtuary Asia, en flott organsisajon som sprer opplysning. Ogdu ser den. Sterkt og flott gjort. hill, hill.

Les mer om : http://www.sanctuaryasia.com/index.php

Se mer av hans arbeider her: https://www.behance.net/GANESHPRASAD

Et lite designtips i senhøstens mørke. WROGN. Et klesmerke jeg aldri har hørt om men ikke kommer til å glemme og sannsynligvis kjøpe. Bare på grunn av kampanjen. Som det antistilikonet de fleste ser meg som er jeg ikke nevneverdig opptatt av annet enn utetøy. Men da jeg kikket på disse annonsene endret det seg. Annonsene er gale men riktige.  Så enkel kampanje og så enkelt budskap. Jeg får følelsen av at disse klærne, denne moten,  skiller seg ut. At klærne, filosofien, modellene og resten er annerledes uten å være det. “Let the world adjust”,- sier de. Utopisk tøft.

Reklamebyrået Fisheye Creative Studio i Bangalore, India står bak annonsene. Og Art Director Sourabh Thakour med fotograf Tarun Khiwal har gjort en fabelaktig jobb.

http://www.fisheyecreative.com/

http://www.wrogn.in/