Jeg har lurt på hvor kattungene ble av? Hvor er alle skoleelevene? Jeg funderer på hvorfor måkene plutselig forsvant. På hvor alle rådyrene har havnet? Hvor er de? Er det på grunn av total oppvarming? Er de smitta? Er de i karantene etter utenlandsopphold? Er de på videozoombingo? Hvor er alle sammen?

Jeg vet det nå. Jeg har møtt ho. For det er ei ho. Det er en voksen matrone av ei kjerring av norges største edderkopp. Tegenaria atrica. Stor Husedderkopp. Stor hytteedderkopp?

Jeg har en sønn som snek seg til å se filmen Araknophobia før han egentlig burde ha sett den. Siden har han egentlig angret på at han så den. Han er en stor kraftig kar. Modig som oftest. Men ikke i møte med denne lille skapningen kalt edderkopp. Pussig navn egentlig. For det er jo ikke en kopp.

Men jeg møtte altså denne skapningen på stien foran hytta. En usedvanlig stolt representant for arten husedderkopp. Vi ble venner fort. For den innså at jeg var en smule feitere enn den.

Jeg slapp den fri igjen.

Siden har ikke min sønn kommet på hytta.

For en drøy uke siden så jeg den ligge på eggene på andre siden av Korsvikfjorden. I dag kom de stolte foreldrene over til oss. De viste frem hva som hadde vært inni eggene. Fantastisk vakre små pipende skapninger. De er skjøre små dundotter som dupper i bølgene. De piper i kor med ungene i fuglekassa like ved. Det er heldigvis kveld så alle vannscootrene har lagt seg. Da er det trygt på sjøen. Det er fint i naturen nå. Ta godt vare på den alle sammen. For oss i Korsvikfjorden blir det nok en skikkelig svanesommer.

Trø varsomt på holmer og skjær. Trø varsomt i busker og kratt. Langs vann og i skog. Det er nye liv på gang over alt i skjærgården og i skogen. Sommervarme og jublende sommerlyder fyller luften. På en holme like ved hytta har vi masse reder med egg. Måker, Tjeld, Ender og til og med en Svane ligger der å ruger. Det er nye små mirakler som skjer på holmen om vi lar dem være litt i fred. Så ta hensyn til alle de små nye livene. Vær forsiktig og nyt nye liv.

Det er så fint å se dem vokse opp.

Denne anda trengte en styrkedrikk ser det ut til.

“Lurer på hvordan en overrasket svane ser ut?,- tenkte jeg og gikk ned til svanen som lå med ryggen til og hodet under vann.     Surprise!

På hytta i Korsvikfjorden har vi ofte besøk av en flott svane. Er jeg alene kommer den helt opp på brygga og sitter ved siden av meg. Litt mer skeptisk om det er flere folk der. Og svaner er som spurver. Kun opptatt av mat. Den gofler i seg alt han får. Og om den ikke får noe ligger den ofte hele dagen og dupper nede ved brygga med håp om en brødbit i nebbet. I går lå den like ved brygga som jeg fiksa litt på.  Den nappa tang fra bunnen. Helt til jeg fikk en dum ide.

Svanen ble overrasket ja når den stakk hodet opp igjen og jeg satt helt inntil.

PS. Vi ble fort venner igjen. En skalk gjorde susen.

Ta turen rundt vannet før det er for sent. Det planlegges en grusvei rundt vannet, men jeg innbiller meg at turen er finere nå enn hvordan den vil bli. Turen rundt Sukkevann er fin og variert og lett og akkurat lang nok. Jeg ble guidet av en som har koronafri fra skolen. Han går i 7 klasse og har gått runda 6 ganger før. Strømme skole har hvert år skoletur rundt vannet så han kjenner løypa. Og han vet hvor slengtauene henger.  Stien er oppgått og bred. En og annen terrengsyklist finner også veien rundt. Det er en variert skog med mange fine rasteplasser. Akkurat nå er det ekstra vakkert. Våren tar skikkelig over skogbunnen. Det blomstrer og knopper seg over alt. Stien er ikke merka godt, men lener du deg inntil vannet så finner du veien. Sukkevann har mange bukter og viker og masse flott siv. En passerer noen gårder også som har sauer. Om sommeren kan du finne fine badeplasser. I sørenden av vannet er det en gapahuk med bålplass. En liten badebrygge ligger klar.

Litt av stien går og langs golfbanen hvor du lett kan oppleve Hole in Ten.

I en liten tarm av Sukkevann går en liten kanal mot Korsvik. Her henta de is om vinteren i gamle dager. Isen ble lagret og brukt av fiskebåtene. Jeg tror islageret lå ute ved Tømmerstø.

Sukkevann er populært i Randesund så du vil nok ikke gå helt alene.

En kan starte mange steder men ved Sukkevann Idrettsanlegg er det god parkering.

En 5 meter høy foss midt inne skauen. Brattvollheia bærer sitt navn med rette. Det er mye bratt i området.  Oppover og nedover over alt. En fin liten tur inne i alt det bratte er til Brattefoss. En fem meter høy foss. Den er høy og fin men det var litt skrint med vann denne dagen. Jeg skal tilbake en gang det har regnet i ei uke, for denne fossen kan buldre. Den ligger trolsk til i gammel skog. Bekker og myrer og mørke kløfter. Bratte skrenter og skumle stup. Og her dro vi på en ettermiddagstur. Maya, meg og Lucas.

Mimrebroa

En av de små broene du går over er laget av gamle turskilt fra Tveit. Skikkelig mimrebro for oss som går mye tur. Tveit Turlag sørger for at du ikke kan gå deg vill. Et barnebarn hoppa rundt som Gollum og ble søkk blaut. Men belønningen fikk han ved å drikke rett fra fossen. Buldrende vann med selvlaget brusing smaker alltid godt. Like ved Brattefoss er også en diger heller. Et fjell som heller utover og kan gi ly. Vi returnerte til bilen men turen kan gjøres så lang du vil. I alle stikryss er det piler og i noen er det kart. Du kan gå langt om du vil på Tveit. Men denne kvelden var turen til Brattefoss akkurat passe.

Ta turen.

Jegersberg er fint og bymarka er smukk. Men prøv Tveit neste gang. Den Omvendte Båt er jo sjelden tom. Den må daglig øses for folk. Det er fint der, og lett å finne frem, men gudd. Du er aldri alene. Og litt alenetid på skogsturer er en nødvendighet. Muligheten til å lytte til en bekk. Tenke på en pinne. Titte bak et rotvelt. Det å kunne gå i egne tanker, og ikke andres. På Tveit kan du oppleve litt mer natur og mye mindre terrengkarusell-latexfolk. På Tveit finner du turer i fleng. Jeg gikk der i går. Til Havsyn, 160 meter over havet og like fin utsikt som Båden. Jeg har gått der mye, på beina noen ganger, men mest på ski. I år er jo akkurat det litt tungvindt. Det er usedvanlig godt merkede løyper, med skilt og kart og pekepinner og blåmerker. Og fra parkeringen innenfor idrettsbanene på Dønnestad er det mange retninger å velge mellom. Alle like godt merket. Ta turen. Opplev noen nye trær og trø ned i noen nye myrhull. Snubl i noen nye røtter og få nye innsikter ved nye utsikter. I tillegg er folk fra Tveit ganske hyggelige om du skulle treffe på noen. En liten avstikker fra løypa og du finner en fin og stor Heller.

Se filmen og skru opp lyden. Jeg fikk meg en fantastisk fjordnær meditasjon. Helt stille. Alle vannscooterne hadde lagt seg og naturen overtatt lydbildet. Svak klukking av krusninger som nesten ikke er der. Jeg kunne nesten høre den fine solnedgangen. Det begynte forsiktig og holdt seg forsiktig. Plopp. Og så plopp plopp.  I det siste vakre lyset begynte det å ploppe på fjorden. En stor stim holdt seg like utenfor hytta og like under vannflaten i lang tid. Lyden av stimen og noen få våkne måker var myrra for sjel og sinn.

En stille fin naturopplevelse.