Et tysk fly styrtet på Tveit
Rester av et fly er ikke det du venter å finne i skogen. I alle fall ikke jeg. Men på kartet jeg fant fram denne dagen stod det avmerket at her skjedde et flystyrt i 1944. Jeg foretrekker jo egentlig mer trær, fosser, bekker og tuer i skogen mer enn flyvrak. Med kamerat Arild i spissen tok vi allikevel turen inn i skogen innenfor Solsletta på Tveit. En nydelig dag med melis-snø-dryss over lynga. Skogen var flott. Etter ca. 3 km kom vi til styrt-stedet. 4 menn omkom her en dag for 74 år siden. Kl. 17.20 23. september, 1944 styrtet et fly av typen JU 88 D-1 her på denne heia over Tveidevann. Hermann Overrath, Heinsz Hausler, Otto Peter Scmidt og Alfred Wenzel døde her. 4 menn som aldri kom hjem. Rart å tenke på. Flyet skulle bare på en liten prøvetur . De lettet fra Kjevik. Etter en runde mistet det høyde og tok til slutt ned i tretoppene her oppe. Flyet lagde en gate i skogen før det slo ned og ble knust. Og nå, etter 74 år ligger det fortsatt vrakdeler i skogen der oppe. Jeg satt meg ned og tenkte mer på de fire som døde enn på flyet. For dem sluttet krigen akkurat her. Inni her et sted. Bak trær og mose var det over. . . . .
Det ble en fin tur videre for oss, for etter flystyrttankene kom gleden over å være omgitt av et superflott turterreng i lag med en god venn. Øverst oppe, ved Heievann er det åpen skog. Og vi fant fram litt pølser, sagde ned litt furu med tyrismak og fyrte opp et bål. Fint. Vi nådde akkurat ut til bilen igjen før mørket nok en gang pakket inn denne heia hvor et fly en gang styrtet.
The plane was piloted by Uffz. Hermann Overrath. Three other crew members were also killed in the crash. The D-1 model was a long-range photo-reconnaissance variant based on Ju 88 A-4. The aircraft had Werk Nr. 430557 and markings 4N+CH. It had former service with 2.(F)/11 and Westa 5, and was known with 1.(F)/22 already by 31.05.4
The crew: Flzgfuhrer: Uffz. Hermann Overrath. Beobachter: Obit. Heinz Hausler. Bordfunker: Otto Peter Schmidt. Bordschutze: Geftr. Alfred Wenzel.
Jeg tenker ganske ofte; “Hvor er det? Der har jeg aldri vært. Dit vil jeg gå.” Så jeg har tuslet over stubber og rota meg bort i kratt på mange bevokste steder rundt byen vår. Og så hørte jeg om Årosveden. Der hadde jeg aldri vært. En vede er jo en varde som en gang kunne brenne. Et gammelt varslingssystem plassert på utkikkspunkter langs vår kronglete kyst. En del av sosiale medier en gang for et par hundre år siden. I dag er det fine steder for fin utsikt og nistepakkespising. Stort sett samme utsikt fra alle vedene langs kysten egentlig. Stein og trær og masse fukt. Du ser ut over havet og det meste er vann. Finere å se innover eller nedover. Litt mer å se på. Uansett, dit ville jeg gå og jeg fant fram kart, drikke, eple og Andrew. Det ble en kondisjonert tur. Fra Langenes skole startet løypa på fint gruset vei forbi en liten kirke og videre langs det vakre Kvernhusvannet. Og grusen forsvant aldri. Den holdt seg under beina nesten hele veien. Men gudd! Selv om jeg prøver å unngå turløyper uten snublerøtter, glatte steiner og barnevogner var dette en fin og variert rundløype. Perfekt for de som er belemret med lysten til å jogge vil jeg tro. Kun siste stien opp til toppen var ikke gruslagt. Løypa var lett og passe lang; 6,5 km. Fordelen, og ulempen, med slike lettgåtte turer er at en aldri blir anpusten så vi skravler hele tiden.
Jeg stod like bank Bernt Balchen og så opp mot himmelen. Det var bare meg og han. Og vi ble ikke lagt merke til. Jeg stod like stille som han. Vi skuet begge to på alt det skiftende vakre som var akkurat da, akkurat der. Den stille himmelske eksplosjonen der ute. Det var såpass tidlig at de fleste stirret tomt ned i bakken i det de passerte. Søvntunge på vei til jobb. De så ikke det jeg og Bernt kikket på. En himmel hvor solen ikke syntes. Kun lyset den sendte ut var skimtbart. Men hvilke skimt. Solens kalde morgenstråler varmet mitt allerede varme hjerte. Langs kanten av skyene og under deres teppe lyste solen. Den ropte ut at en ny dag var på vei. Den var bak skyene så den så ikke at meg og Bernt så hans vei. Allikevel vinket jeg og sa ; God Morgen Sol.
Og er du av typen som liker grapefruktmetta øl, så kan denne Elvis Juice fra Brewdog være et utmerket alternativ.
! 