Hatmail, Netttroll, Terrorvarsler, Sure venner, naboer og de fleste bekjente . Rygger som vendes og hatfulle blikk. Allikevel, jeg tar sjansen. Tiddelitomm. Det sner, det sner. Mine soyabønner har blitt hørt. Til og med en bekymringstelefon til Gislefoss ser ut til å ha virket. Jeg er fullt klar over at mitt ønske for dagen forbannes av de fleste. Det finnes ingen lavterskelforståelse for slike infame ønsker. Men alt jeg begjærer er at naturen skal gå sin gang. Det er fuckings februar snart og den eneste luremus-snøen vi har fått kom 6 november og var vekk den følgende helgen. Den gangen stod jeg klar i kroppsnær trikot med skulderputer og andre puter. Dæhli hansker og matchende rød swixsmørebag der hvor hoftene en gang var. Og så smelta snøen under skiene på meg. Det var direkte flaut å ta bussen hjem fra lysløypa på Strai i det antrekket.

Jeg forventer snø oppå snø i dag. I mengder. Så kan heller alle dere andre utvide tacofredagen til mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, lørdag og søndag og komme ut en gang i april. For såpass må den ligge. Fra i dag til slutten av April. Se ut. Hvitt og lyst og vakkert. Naturen kler seg til fest for meg. Hipp, hipp.

Nå må jeg løpe å smøre tålmodigheten med glider og skiene med blå Swix.

Jeg har bursdag i dag. Jeg tenkte jeg måtte si det til dere. Det er ikke så mange som vet det. Foreløpig er det kun Ikano Bank  og min bror og min kone som har gratulert meg. Jeg har ennå ikke fortalt det til Tante Facebook. Jeg vet at når den sladrekjerringa  først får vite det så hagler det inn med gratulasjoner fra alle mine 300 næreste venner. Litt for mange egentlig. Jeg er en enkel sjel og takler ikke så mye dyptgripende engasjement. Onkel Ikano husket meg i alle fall og leverer en hilsen rett fra hjertet av serveren; Må din dag bli fantastisk. Hipp, Hipp, Hurra. Gudd å fint. Skulle ønske jeg kunne takke dem for denne hyggelige hilsenen, men det går vist ikke. E-poster er sent fra NO REPLY.

Men de mener det sikkert. Kanskje de sender en presang neste år.

Vi er for dumme til å gi oss og har det for gøy til å ville. Høykarbodietter og lavmålsfotball kombineres i en liten gymsal på Hånes. Vi er en gjeng som har spilt fotball sammen siden vi kunne spille fotball. Den kunnskapen har forlatt oss like fort som kiloene har ankommet. Men selv om selvinnsikten svikter og offsideregelen er historisk kjører vi på. Rett og slett fordi vi kan. Det er så gøy å le høyt av en som får en fotball i pungen. Av en som tror veggen er myk og av alle som, etter ca 16 minutter, klager på for lavt oksygeninntak. I det siste er det mange av oss som har begynt med astmamedisin sponset av det norske skilandslaget og våre lepper har aldri vært så myke som nå. Dessverre ser det ikke ut som våre atletiske kropper (de som ligger under et beskyttende lag av fett) responderer på dopingen. Men pytt. Det er fortsatt gøy mine venner. Vi står på.

Akkurat nå er jeg innhentet av både fortiden og fremtiden. Kona kommer hjem om 2 dager. Det vil si at i 20 dager har huset vært spart for støvsugerlyd, swiffer, swuffer, swaffer, jiffer og juffer. Vaskevann og vaskebøtter. Og det har jeg og. Jeg har forsøkt å sitte så stille at jeg ikke hvirvler opp støv. Jeg har gått med smitteverndress og munnbind innenfor husets fire vegger. Jeg har ikke brukt vask, komfyr, dusj eller strykejern i tiden mens hun har vært borte. Jeg har spist smulefritt brød og kun gjort bommelom på jobben. Men skulle du ha sett! ALLIKAVEL. ETTER ALLE MINE FORHOLDSREGLER, HAR DET KOMMET STØV INN OG LAGT SEG OVERALT. OVERALT . FAEN!. Så i dag kom herr Kjøkkenrenggjøringsmiddel og fru Støvsugerpose og prikket meg på ryggen. “Ehemmmm!” sa de.

“Æ vet`”, svarte jeg.

Du vet når du gleder deg til noe. Noe spiselig, noe drikkelig. Sitriingen i smaksløkene. Kjertlene like under smilehullene starter strømmer av sugl. Forventninger som innfris er en sansenes bekreftende jubeldag. Og jeg har en svakhet for øl. Ikke alt øl, men mange typer. Og jeg smaker på mye rart nå som enhver besteborger med sans for kullsyre kan starte sitt eget bryggeri. Mange butikker har store utvalg og mange deilige hyllemetre med dette nektar. Øl fra alle Norges avkroker og alle andre kroker. Øl som brygges på kildevann, fjellvann, sundtvann, saltvann, ferskvann, blomstervann og andre gamle vaner. Øl har tydeligvis ingen fast definisjon. Eneste fellestrekk er at om du drikker mange nok blir du kanskje full, om du velger annet øl enn det som er gradert null.  Vel jeg gledet meg her en dag. Jeg hadde jobbet ute, gått i skogen, sjekket hytta og sett på mørket. Ikke før i ni tiden steg jeg inn i huset. Og der visste jeg at det stod en ny frisk uåpnet øl og ventet på meg. En sort jeg aldri hadde smakt før, tappet på en flaske av spennende form. På med pysjen, på med TVn, klar med chipsen, opp med korken, lukke øynene, opp med flasken, ta en slurk  . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .. Først etter 5 minutter kom jeg til meg selv. Alle forventninger var knust. Drømmene pulverisert. Framtidsutsiktene spolert. Verdensbildet forvrengt. Ingenting stemte. Helsikes øl. Av og til smaker jeg jo noe som ikke innfrir, men dette! GUDD. En fin miks av GJÆRA DIESEL, MUGNA KOMPESAFT, BJØRNEPISS, RÆGEVANN FRA I FJOR og GJEITESVETTE. Til og med elefanten gikk i bakken.

Terningkast 0

Ich Bin Ein Berliner Ryesse. Fra Brouwerij Alvinne. Avbefales.

 

En brilliant måte hvis du har behov for å lette på trykket! SCREAM.  Få det ut! SCREAM. I SCREAM, YOU SCREAM, EVERYBODY LIKE ME SCREAM. Ikke sitt inne med alt det stresset! Enklere blir det egentlig ikke. Klokken 22 på Flogstad Campus , Uppsala i Sverige går en student ut på sin veranda. Der hyler han ut i natten. Skriker av sine lungers fulle kraft. Det går noen få sekunder og det første hylet kommer tilbake. Litt etter ett til og et til og to til og en haug til. Genial og enkel måte å få ut litt av alt forventningspresset og trykket som bygge seg opp i en students unge sinn før eksamen og tentamen. Gudd å kult. Jeg hadde i alle fall stått og hylt. Men dette kan muligens ikke helt uten videre kopieres til alle nabolag. Regn i tilfelle med en natt på glattcella eller to før tradisjonen har satt seg. Planlegging må til. Og på Sørlandet er det jo utelukket. Skulle alle gå ut på sin veranda, fylt lungene, stålsatt seg og sagt; “uffda”.

 

Fant dette på universitetets heimeside:

Flogstavrålet

Takk Ole igjen for fin lenke. Tror du og hadde brølt.

I går var det noen som tok ansvar. En venn. Det er noen som påstår at man skal ta vare på vennene sine. At et vennskap som pleies er et vennskap som  varer. Tror de har rett der. En venn er ingen selvfølge. Og det er viktig å ta inn over seg at venner må også mates. Spesielt tilårskomne menn som blir forlatt i heimen. Og endelig har mine lett subtile hint om at jeg er mutters alene i et bittelite hus , kun sammen med en lyseblå elefant, nådd ut. Som sørlending tillater ikke mitt tilknappa vesen og min wannebe-religiøse oppvekst meg å spørre om selskap og mat. Heldigvis tok en venn affære og inviterte en sulten kar til middag i går. Jeg smilte fra øre til øre i det jeg la ned telefonen. Jeg slo den selvfølgelig av med en gang slik at jeg ikke på noen måte kunne motta en angremelding fra invitatørene. Og kun 15 sekunder etter at de hadde invitert meg ringte jeg på døren deres. De hadde ennå ikke rukket å kjøre bilen rundt svingen, slått av lysene og latt som de ikke var hjemme. Så de måtte holde sin lovnad; Lapskaus.  Plutselig var det ikke middag for en, men middag for tre. Lapskaus av ypperste klasse. Sammen med mors flatbrød og nykverna pepper ble det et utsøkt måltid.

Takk for maten. Det er godt med god mat, men ennå bedre med gode venner.

Bill Gates: “So, how’s heaven, Steve?” Steve Jobs: “Great ! It just doesn’t have any wall or fence.” Bill Gates: “So…?” Steve Jobs: “So, we don’t need any Windows and Gates. I’m sorry, Bill, I didn’t mean to offend you.” Bill Gates: “It’s ok Steve, but I heard a rumor.” Steve Jobs: “Oh, what rumor?” Bill Gates: “That nobody is allowed to touch Apple there, and there are no Jobs in heaven.” Steve Jobs : “Oh no, definitely there are, but only no-pay Jobs. Therefore definitely no Bill in heaven as everything will be provided free!

Sikkert en gammel vits, men for en treg søring er alt gammelt nytt nytt. Og hodet mitt smilte litt nerdete her.

Jeg føler meg varm allerede. Det syder og koker i blodet. Amors piler og Viagras piller har truffet innertier i alle mine endorfinske kanaler. Forelskelsens rus fyller hjernebarken i alle hoder og gjør meg ulogisk og irrellevant. Og alt på grunn av en e-post fra Mega-Flis.  De frister mitt svake sinn med brennhete og Megahotte produkter som Sikringsmateriell, Servantarmatur og Fugeforsegler.  Åhhhhhhhhhhhhhhhhhh! Til og med en kabel har de tatt med. Tilgi meg, for jeg vet ikke hva jeg gjør.. Gudd.

Heldigvis er jeg bare en treig sørlending. Jeg lot meg ikke lure. Det er ikke SÅ hot.

I tillegg blir jeg litt Mega skuffet på vegne av bransjen mens andre kanskje synes jeg driver med flise-spikkeri.