!

Roskilde 2016. Kona sier det ikke og jeg sier det ikke. Og ulikt mange andre koner så sier hun; Kos deg!. Så vi er ikke helt klar over det. Men mange sier det. “Er ikke du for gammel?”.  Vel, alt sitter vel i hodet og hvilke forventninger man har. De som synes jeg er for gammel blir heller ikke med på ferden. De som ikke synes det blir med. For jeg drømmer ikke om å ligge i et gjørmete utforbakke telt og spise dritt i 4 dager. Dusje i kaldt vann om morgenen mens de fleste nachspiel fortsatt er i gang. Jeg har ikke behov for å sovne inni en urinmarinert høyttaler. Men resten er fint. Folkemengdene, søpla, luktene, lydene, inntrykkene. Ta noen øl og sveve med. Fra scene til scene, kilometer etter kilometer. Roskilde er svært. Til slutt sveve med sammen med en eller annen headliner sammen med 60000 andre som ikke er for gamle. Sveve med helt til jeg finner natt-toget hjem til København og en varm seng i et rent hotel. Hope I’ll never be to old for that shit. En Alien som har seg med ei ku på en vanvittig bra konsert med en skotte jeg aldri har hørt om  er bare ett av inntrykkene. Og det finnes fler.

A+B=SANT. Aleksandra og Benjamin. Sommerens vakreste eventyr fant sted på Evje i går klokken 13.00. Og gårsdagen var en innholdsrik dag. Vi har lånt ut huset vårt til bryllupsgjester siden vi bor på hytta. .Bryllupsgjester til et bryllup mellom to mennesker vi ikke vet hvem er. Her er det gjestene vi kjenner, de er våre venner. Snodig at vi samme dag skal i en kirkevielse i Evje kirke. Så vi vinker til våre bryllupsgjester og drar i et bryllup. I et bryllup hvor vi kjenner brudeparet, men ingen av gjestene. Det var uendelig vakre Aleksandra som fikk sin stolte Benjamin. Et langt over gjennomsnittet flott par på en langt over gjennomsnittet flott dag.  A og B liker F og G. F-for Filadelfia og G  for Gud. Og presten fra F gjorde jobben sin. Fine ord, menneskelige ord og motiverende ord. Til og med for en som er troende til litt av hvert på rad 9. Med oss hadde vi vår egen B. B for Bella. En prinsesse på 6 år som med store øyne så en prinsesse og en prins i kirka. Og sammen med  8 brudepiker og nydelig sang fra en dyktig dame sa Aleksandra ja til denne fyren med svett panne og opphovna fingre. Jeg tror de vil få det G og D i V. Godt og Dritbra i Vennesla. Gratulerer.

Vel hjemme ble vi møtt av familien vår som hadde vært på en havferd i Herwaen. De hadde holdt seg på havet. “Vi gikk aldri i land, for pappa kan ikke knytte knuter” var forklaringen fra min kapteinsmakker.

Det er vist morgen igjen. Den uendelige morgenen som varer helt til den slutter. Jeg dro opp det ene øyelokket etter det andre og tuslet ut på svaberget. Jeg registrerte at jeg var til og tuslet opp til våre 10 jordbærplanter og overtok deres tunge bør av bær. Et kryssord vekte opp de hjernecellene som ennå ikke hadde våkna, og en Mayakokt kopp kaffe fikk de opp av hvilemoduset. Det er morgen og den er fin. Nyt dagen og god morgen.