Holdbar til 2295

olive_2400px_aotw

En liten krukke deilige oliven er ikke bare oliven som er holdbar til et lite stempel på lokket. Holdbarheten blir ennå kortere om nevnte lokk blir åpnet. Så holdbarheten til innholdet er avhengig av hvordan det behandles. Egentlig innlysende. Et lite glass oliven er også et lite glass, det er også en etikett av papir og et lokk av metall. Og selv om innholdet ikke har all verdens holdbarhet, så har innpakningen det. Her kan vi hjelpe til med å øke holdbarheten. Gjenbruk og resirkulering. Og akkurat den sammenligningen likte jeg. Hill, hill Brazil og Art Director Pedro Chequer i rekalmebyrået Propeg i Salvador, Brazil. Flinke folk.

Kampanjen øker bevistheten om at søppel ikke er søppel. Det har en verdi,- lenge bare vi sorterer litt smart.

o_chocolate_2400px_aotw

o_water_2400px_aotw

http://www.propeg.com.br/trabalhos/

Hei Sommer!

hei_sommer_tommetanker

Sommeren åpnet døren på gløtt i går. Mens nordingan har meska seg med sol og synd en tid har vi i sør krøket nakken og hutret oss gjennom april og maistart. Helt til i går. Selv er jeg ikke så temperaturavhengig men det er jo hyggelig med besøk utendørs. Og i går sa løvetannen hei til meg på morgenen. Hvitveisene sang godmorgen-sangen av full hals på andre siden av sykkelstien og kaffekoppen ble ikke så fort kald som den pleier der den stod i morgensola. Endelig hadde vi fått litt grader i lufta. Kanskje det var nordavinden som kom. Og ut av gjesterommet tøt det to overnattingsgjester som dro min kone opp av senga og etter hvert ut på hytta. Vår lille nyutdanna gummibåtkaptein dro oss ut på havet nok noen ganger. Måker skreik og ærfugl skvatt. Turen gikk over fjorden og rundt Gåsholmen. Den stolte skipper fortalte oss alt det jeg hadde fortalt ham forrige gang vi tok turen. Nå var det han som var kjentmann. Vel i land hang jeg opp hengekøya som kjapt ble full av to barn som ikke skjønner konseptet med hengekøye.” Den er til å slappe av i” , sier jeg. Men de argumenterer i mot og hevder at den er en filial av Tusenfryd. I mens fyrte Maya opp vårt elektriske vaffeljern og godduftene fylte Valsvikodden. Snart satt også et vennepar der sammen med måkene og ventet på godsakene. Årets første bryggekosesamling var et faktum. En fin, fin dag.

Det skal bli flere.

hei_sommer_løvetann_tommtanker

“What are you spikking about?”

mestring_tommetanker

mestring_1_tommetankerDe hørte ikke engang min teite vits. De små. Det handlet om mer enn spikking for to småingene i går. En kniv er farlig i hånden på hvem som helst. Og når jeg kom tuslende ned sykkelstien etter jobb fant jeg to mindreårige med kniv sittende og vente på meg. Eller det er egentlig feil. Jeg håpte at de ventet på meg. Men dessverre ble min største frykt materialisert. De enset meg ikke. De så ikke at bestefar kom. Og  jeg måtte høylytt påpeke et kraftig;” Hallllllllllllloooooooooo!” og stå  en halv meter unna før de heller ikke merket meg. De satt med hver sin kniv og spikket i vei. Han spikket opptenningsved og hun spikket spisepinner. Verken opptenningsveden eller spisepinnene ble bra, men dette øyeblikket var større enn både meg og resultatet av det de lagde. Det var det at de fikk lov. Etter kyndig opplæring fra famma satt de der inni hver sin verden og var stolte av seg selv. Og famma var stolte av de. De satt der og mestret spikkingens kunst. Og mens tunga var langt fra rett i munnen lagde de litt stolthet i seg selv. Og etter en stund la de merke til meg og jeg fikk behørig presentert både kleine spisepinner og dårlig opptenningsved.

Fantastisk begge deler.

2 knop, 4 takter, 6 hester, 9 år

lucas_gummibåt_tommetanker

En finfin dag med bølger og bensin. Og etter at det gikk opp for en forvirra bestefar at han blåste luft inn i motoren i stedet for bensin – ble det fart i sakene.  På med lue og redningsvest og opp i gummibåten med trekkferdig arm. Host, host fra både meg og motoren og en av oss starta. Jomfruturen var i gang. Med Lucas ved roret føyk vi i 2 knops fart over havet mot øyene i det fjerne. Vi så etter smult farvann, – og fant det i ly av Langholmen. Her ble reversen oppdaget til stor glede for min unge styrmann. Av en eller annen grunn var det akterover som var mest stas. Full fart er tydeligvis for pingler så vi holdt 2 knopsgrensa. Men farkosten er sjøsatt og testet og nå ligger havet klart. En 4 takter med 6 hester, en 9 åring og en 50 åring trenger bare litt mindre vind og litt mer varmt i lufta så er vi klar for oppdagelsesferder.

gummibåt_tommetanker

SKAM

ribberull_tommetanker

Å være ung er for jævlig. Selvsikkerheten har ennå ikke trengt inn i den innerste ryggraden. Selv ikke en selv vet hvem en er og en er i alle fall ikke slik de andre sier en skal være. Heller ikke de er slik de vil de skal være. Ingen er egentlig slik de vil være når de er unge. Og de blir skamfulle for ting de ikke er og ikke har vært men tror de burde være. Det er ikke lett. Jeg var også en usikker forvirra ung mann en gang. Jeg prøvde å være som de andre selv om jeg egentlig var meg. Og jeg skjulte enkelte ting av frykt for mobbing og utestengelse.

Jeg har alltid likt Ribberull. Så lenge jeg kan huske har jeg likt ribberull. Helt siden jeg var liten og til jeg fikk kviser kunne jeg innrømme det. Men så ble jeg tenåring og jeg begynte mer og mer å forme meg inn i forventningene jeg trodde alle hadde. Og jeg tittet på jentene. Og jeg hang med guttene på idrettslaget. Og om det er noe du ikke nevner til verken kompiser eller søte jenter så er det at du liker Ribberull. Da åpnes mobbeporten opp. Jeg fornektet og skammet meg over ribberullen i mange år. Heldigvis gjør tiden noe med deg. Og nå som gamlis kan jeg stå åpent frem og si at jeg av og til kjøper en pakke Ribberull. Jeg skulle ønske jeg ga faen som ung og stod frem allerede da. Så underlig det kan høres tror jeg både jeg selv og mine venner hadde respektert det og fått det bedre om jeg hadde turt å si det høyt som 15 åring. Kanskje jeg kan fortelle det til barnebarna. Kanskje jeg kan hjelpe dem med å bli sikre i seg selv og våge å være seg selv.

Først må jeg få dem til å like ribberull.

Så havna jeg på akutten igjen

akutten_tommetanker

For 3dje gang på 5 år havna jeg på Akutten på sykehuset. Og for 3dje gang på 5 år feilte jeg ingenting. Første gang i 2011 hadde jeg Jetlag, andre gang i 2014 var jeg lemster og i går, altså 3dje gang var jeg der på grunn av litt småstein. Ikke min småstein en gang. Det var Stians. Jeg var egentlig bare å regne som besøkende. Eller besøk og besøk. Sønnen ringte i går kveld og sa at riene var begynt. Han skulle føde. En sønn av meg skulle føde. Og det ble komplikasjoner. Det er i hvert fall det legene sammenligner smertene med. Å føde. Og han skulle føde en nyrestein eller ti, i stedet for en unge. Gudd, jeg er glad det ikke var meg. Det så rett og slett dritvondt ut. Skikkelig dritvondt. Jeg tror fødsel er ingenting i forhold til dette. Damer er bare pinglete. Jeg tåler ikke smerte selv, så jeg forsøker å unngå både Galle- og Nyre stein og fulle menn fra Kvinesdal. Men han fikk smerter så det holdt. Jeg kjørte i masse over fartsgrensa hele veien til akutten med en smertemetta fyr ved siden av meg. Inne på akutten tappa de han for det han hadde av blod og tok så godt vare på han som bare akuttmottak kan. Jeg ble der til han nesten sovna før jeg snek meg ut av frykt for å bli lagt inn for ingenting igjen.

Det var godt å vite at han hadde rene staseslanger tilgjengelig.

staseslanger_tommetanker

Av jord er du kommet. . . . .

øko_jord_tommetanker

. . . . til jord skal du bli, men av jorden skal du igjen oppstå. I all evighet. Amen. Skulle ønske det var så enkelt. Problemet er at vi nå må velge hva vi skal bli. Hortensia-Jord, eller Dekk-Jord, eller kanskje ønsket er å gjenoppstå fra litt Blomjord med Leca. Min gamle far var en jordnær mann, og tenker han var fornøyd når han, etter et langt liv, ble lagt i jorda. Han hørte liksom litt til der. For ned i jorda, ut av jorda, opp av jorda, dyrket han de underligste vekster. De beste grønnsakene og de vakreste blomstene. Og jeg kan ikke huske at han noen gang kom hjem med en plastsekk med jord. Han brukte det han hadde, eller så kom det en lastebil med jord som ble tømt foran garasjen. Ting har endra seg. Det er vanskeligere nå. Spesielt for vår nyeste generasjon. De som tror all jorda kommer i sekker fra Plantasjen og Hageland. Jord er ikke lenger jord. De har til og med innendørs jord. Har vi rett og slett havna helt på jordet uten å se ned. Kanskje det er på tide å stikke spaden i jorda og ikke i posen.

Min favoritt jord er forresten Økologisk Jord? Betyr det at alle de andre ikke er økologiske?

Jeg skal begynne å produsere sekker med Hardangerf Jord og Sognef Jord.

Det finnes nok et marked.

fra_jord_er_du_kommet_tommetanker

fra_jord_er_du_kommet

 

Sykkel i det snart grønne

denfinestetiden2_tommetanker

Av og til er kort langt nok. Og så fint at det rekker lengre. En liten omvei fra sykkelstien og vipps! Vi er i 200 meters skogen. Alle turer er hva du gjør det til. Plutselig er det litt magi rundt oss. Litt anderledeshet. Litt oppfinnsomhet. Litt nytt. Vår lille sykkeltur fra Strømme til Bamåsen ble til en tur i stedet for kun transport.

denfinestetiden_tommetanker

Omstilling?

åker_solutions_2_tommetanker

Oljebransjen sliter og er hardt presset om dagen. Flere av mine venner står uten jobb og lyset i enden av tunellen er langt, langt borte. Nesten som olja,- helsvart. Men det finnes lyspunkt. Heldigvis. Når store konsern sliter er tiden inne for omstilling. Nye innovative markeder må utforskes og alle de kloke hodene må legges i bløt over natten. Nye impulser og nye ideer implementeres og kanskje nye spirer dukker opp. Svarte fingre kan nå bli grønne. Og det skal ikke alltid så mye til. Bare en liten ring over A-en og det åpner seg opp en helt ny øko-verden for en teknologisk bedrift som Aker. Fra å hente opp omdannede planterester som har ligget under havbunnen i millioner av år kan de nå starte utvikling av det som skal bli til olje om noen millioner år. Åker Solutions er en god ide. Bruk all brilliansen til dyktige ingeniører og start den grønne omstillingen. Kanskje jeg nå har sådd et frø til noe annet enn koriander, bladpersille, purre og salat?

åker_solutions_3_tommetanker

Jeg savner snøen.

snøsavn_tommetanker

Det snødde litt i går. Deilig kaldt i lufta og friske fine snøfnugg i vinden. Oh glede. “Hold munn!”, kom det fra nærmiljøet. Mitt syn på snø deles ikke av mange har jeg skjønt. Jeg ble for bedt om å holde gledesutbruddene for meg selv. Alle rundt meg mislikte det de så. De fleste har snø aversjon på denne tiden av året. Oppe på Nodelandsheia, noen mil lenger vest snødde det litt mer. Og vi som bor på Høvågkanten kunne høre ukvemsordene som ble slynget ut fra heia langt der borte. Det var bannord sog ordsammenstillinger som sjelden høres, og i hvert fall aldri nedtegnes, her i sør. Ord så stygge at eteren flommet over av bekymringsmeldinger og både de eldste og de yngste fra Jehovas vitner ble satt i alarmberedskap. Det var kun enkelte utflytta nordlendinger som smilte litt og følte seg hjemme en stakket stund. Snøen var ikke velkommen der oppe heller så det ut til. Dessverre forsvant snøen egentlig før den kom. Så jeg måtte ta turen til mitt hemmelige snølager. Der ligger snøen fortsatt meterdyp. Men AKK, den svinner bort der også. Snart er det snøfritt og jeg må tyne meg gjennom den helsikes sommeren.

snøsavnet_tommetanker