! | TOMMETANKER OM TING JEG TENKER SÅ VIDT PÅ

Jeg savner snøen.

Posted on April 24, 2016 by tommetanker

snøsavn_tommetanker

Det snødde litt i går. Deilig kaldt i lufta og friske fine snøfnugg i vinden. Oh glede. “Hold munn!”, kom det fra nærmiljøet. Mitt syn på snø deles ikke av mange har jeg skjønt. Jeg ble for bedt om å holde gledesutbruddene for meg selv. Alle rundt meg mislikte det de så. De fleste har snø aversjon på denne tiden av året. Oppe på Nodelandsheia, noen mil lenger vest snødde det litt mer. Og vi som bor på Høvågkanten kunne høre ukvemsordene som ble slynget ut fra heia langt der borte. Det var bannord sog ordsammenstillinger som sjelden høres, og i hvert fall aldri nedtegnes, her i sør. Ord så stygge at eteren flommet over av bekymringsmeldinger og både de eldste og de yngste fra Jehovas vitner ble satt i alarmberedskap. Det var kun enkelte utflytta nordlendinger som smilte litt og følte seg hjemme en stakket stund. Snøen var ikke velkommen der oppe heller så det ut til. Dessverre forsvant snøen egentlig før den kom. Så jeg måtte ta turen til mitt hemmelige snølager. Der ligger snøen fortsatt meterdyp. Men AKK, den svinner bort der også. Snart er det snøfritt og jeg må tyne meg gjennom den helsikes sommeren.

snøsavnet_tommetanker

Purple Rein

Posted on April 23, 2016 by tommetanker

prince_dead_purple_rein_tommetanker

Prince lever. De fleste av oss graves til slutt ned og forsvinner gradvis i tankene til andre. Det hender neppe med denne lille store mannen. Han burde levd i Paris sammen med kunstnerne Van Gogh og Lautrec. Tror de hadde blitt hans gale sjelevenner. Like kunstnerisk gale som Prince. Men han levde i vår tid. Han har påvirket min tid og din tid. Hans evige søken gjorde det vanskelig for fans og følge han. Stilskiftene var store. Talentet ble bare overskygget av egoet til tider. Jeg var aldri fan av Prince. Hans sang Purple Rain fikk meg til å smile av og til. Den gav meg bilder i hodet av Setesdalsheiene og fargerike villrein. Men en gang dro Ole meg med på konsert. På konsert var jeg, Ole, ihuga Prince-Fan og Prince og ca 53.000 dansker. Vi så Prince i Bøgescenen i Skanderborg. Verdens vakreste konsertscene. GUDD!

Og Prince skuffet ikke, – han overrasket. Gudd som han kan spælle på gitar. Og gudd som de tre unge damene i bandet hans kunne spælle. De rocka ved funkyfoten så det holdt. Det funka det funky. Det startet med Prins Fredrik av Danmark som mottok en pris på scenen, for så å fortelle publikum. “at de ikke var kommet i skoven for at høre en prins tale, men for at høre en prins synge”. Så han overlot mikrofonen til Prince. Gudd for en jubel. Når 50.000 glade dansker hyller sin prins så høres det. Og vi stod der. T0 småfulle glade nordmenn, og deltok. Kjennere sa at konserten var fin. Prince leverte. Og jeg opplevde en levende legende som nå er en død legende. Sammen med en kamerat sang vi Purple Rain i Purple Rain i en varm sommernatt på Smukfest. Denne gangen uten høyfjell i tankene. Kult.

Hvil i fred og gi jernet på den andre siden også.

prince_prurple_rain_tommetanker

Nutscaping

Posted on April 21, 2016 by tommetanker

nutscaping5 nutscaping4

Fantastisk. Det er ikke så mye å si om dette fenomenet. Samtidig er det mye å si om dette fenomenet. Vakre, flotte utsiktsbilder av storslått natur. Bilder du kan drømme deg vekk i. Helt til du legger merke til det lille mørke feltet øverst i bildet. For det som er ulikt andre flotte naturfotos er at du ser litt av en pung øverst i bildet. Kreativt og trist på en gang. Guttehumor på sitt beste og verste. Flotte naturbilder med bittelitt pung i linsa. Jeg smiler og rister på hodet. Jeg vil neppe stå bøyd i skogen, ta bilde, og dele, men både beundrer og fortviler over de som gjør det.

Se mer på :

http://nutscapes.tumblr.com/

http://nutscaping.com/

nutscaping2

Sjelevenn

Posted on April 20, 2016 by tommetanker

plastsortering_tommetanker

Det finnes noen av oss som lar seg irritere. Irritere noe så inn i helsike. Irristasjon som gnager sig inn i alt jeg har av frontal-lapper og hupofysefuserr. Det er selvfølgelig ingen utenforstående som merker at jeg er fly forbanna,- jeg er jo tross alt søring. Men allikevel. Inne meg koker det noe noe noe noe noe noe så forbanna. Hva inni steike hoppende nykokte ekornballer er det vi tenker med? Her har vi altså funnet opp en måte å redde litt av verden på. All driten vi lager. Både nødvendig og unødvendig søppel, kan brukes om igjen. Dette for å slippe å lage ny drit. Vårt høyt elskede statsapparat og kommunale styring har lagt det slik til rette for oss dumpapper at i alle fall vi i Kristiansand kan sortere søppelet vår. Vi KAN levere all plasten til resirkulering. Vi KAN gjøre en forskjell. Vi KAN sørge for at noen kilo mindre plast havner ut i den vakre naturen. Vi KAN. Vi KAN. Vi KAN. Det er så enkelt. Allikevel er det mange som ikke gidder. Jeg sier som Antonsen; Ta deg sammen!.

Og altså i går så jeg dette skiltet over en søppelsekk på et storkjøkken.

Jeg har en sjelevenn med blå tusj. . . . .seriøst.

tadegsammen.no

Naboens katt.

Posted on April 18, 2016 by tommetanker

bengalsk katt_tommetanker

Eksotisme på høyt plan. Bokstavelig talt. bengalsk_katt_2_tommetanker Våre nye naboer har sluppet kattene sine ut. Det er jo tross alt vår i luften. Og hvilke katter. Bengalkatt. De ser ut som leoparder, kan klatre som ekorn og nysgjerrige som få. Og for katta vår er det en interessant tid. Han er stor og hårete og vant til å få viljen sin ute i gata. Og jeg antar at han foretrekker tingene slik de er. Som sørlendinger flest liker han ikke endringer. Og så står det plutselig to Bengalkatter på trammen og banker på. Han blir lettere stressa og en smule irritert. Pus er ikke lenger konge. Gata har fått en dronning. Men for oss menneskelignende skapninger er de gøye å se på.

Bengalkatt er en forholdsvis stor tamkatt, som kan veie opp mot 9-10 kg på det meste (ukastrerte hanner). Kroppen er relativt rektangulær, slank, atletisk og muskuløs, og har robust beinstruktur. Muskuløse bein med forholdvis store runde labber. Hodet har høye kinnbein og er forholdsvis stort med relativt små og godt avrunda ører, som er brede ved basen. Øynene er bredt ansatt og store, og kan være grønne, blå, blågrønne, brune eller gullgule. Halen er middels lang og er godt avrundet på haletippen, som skal være sort.

Pelsen er kort, tykk og relativt tettliggende. Svært tett om den får gå fritt ute på våre breddegrader. Den finnes i en rekke farger med 2 ulike basismønstre, runde flekker (prikker) og marmormønstret (tabby).

Atferd

Bengalkatter har et jevnt godt humør og karakteriseres som en hyggelig, leken, og tolerant kamerat. Tidliggenerasjonene kan arve skyheten fra leopardkatten dersom den ikke håndtreres mye av oppdretter som liten. Bengalkatten er uansett en svært selvstendig og meget dyktig jeger, om den får lov til å utvikle disse egenskapene. Generelt anbefales det å holde to katter slik at de har selskap i hverandre, men katten er flink til å aktivere seg selv så i de fleste tilfeller går det bra med en.

Båtsesongen er i gang

Posted on April 17, 2016 by tommetanker

båtsesong_tommetanker

Endelig kan vi gi oss bølgene og havet i vold. Havkjefter lokker og drar og deilige dager ligger der ute og venter. Det er noe forlokkende ved båtlivet. Noe fritt og godt. På sjøen kan en avpasse fart og rute etter mål og mening. Men noe foruroligende skjedde i går. Noe som forkludrer mitt lille sarte ramsalte sinn. I flotte Odderøya Museumshavn kan man se store plakater og lese om havnens historie og ikke minst båtbyggerienes historie. Jeg eier jo selv et gammalt rukkel av en plastbåt. Og nettopp et bilde av en slik båt som jeg eier ble jeg en smule skremt av. Det ser ut som et foto hentet ut fra en politirapport. Hva er historien her?

oddeøya_museumshavn

Jeg tviler ikke på ungdommen

Posted on April 16, 2016 by tommetanker

tomm_9A_tommetanker

Men hvorfor tviler ungdommen på seg selv. I et land hvor mulighetene er uendelige. I et land hvor alle veier ligger åpne. I et land som hele verden ser til. I dette landet tviler de på seg selv. Jeg lurer på hvorfor. Hvorfor tviler de på sin styrke, når de er så sterke. Hvorfor tviler de på sitt utseende når alle allikevel er forskjellige. Hvorfor tviler de på sine evner, når de kan bli hva de vil. Jeg har slik tro på den nye generasjonen, men blir trist når jeg samtidig ser hvordan mange som sliter. De setter ofte kunstig høye mål for seg selv og omgivelsen. Og i vår digitale virkelighet lærer vi at lykken ingen ende vil ta dersom øyevippene blir lengre. Hvorfor disse store forventninger til seg selv. Hvorfor kan ikke flere si at; “dette er godt nok”. “Jeg er flink nok”. “Jeg er pen nok”. Øyevippene er lange nok.” I mangel av eksistensielle ting å kjempe for blir det detaljene vi henger oss opp i. Flere burde se seg i speilet og si; Jeg er god nok. Og flere burde si til kameraten sin, eller veninnen sin; Du er god nok. Flere burde prøve å imponere seg selv i stedet for alle andre. Eller er det slik at samfunnet har gjort livet for lett? Kanskje ungdommen har for lite ansvar og at ansvaret kommer for sent. Kanskje det er slik, men det er jo slik det er. Jeg har stor tro på de som nå er unge. Jeg har større tro på dem enn jeg hadde på meg selv. De er sterke og solide og hele mennesker, de vet det bare ikke selv. Og det er vår oppgave som voksne og vise dem at ganske ofte er godt nok godt nok.

En gang hadde jeg ikke særlig tro på meg selv jeg heller, men se på meg nå.

Tilgi meg.

Posted on April 15, 2016 by tommetanker

tilgi_meg_tommetanker

Det er på tide å si unnskyld til han der oppe. Tiden for å be om syndsforlatelse og tilgivelse er her. Og det er så fint at kirken nå har tatt steget inn i den digitale verden. De benytter seg av det som finnes av digitale flater til å minne oss om at vi ikke er alene i denne verden. Det sies at skaperen er over alt, i alle levende ting og i alt det andre. Og det stemmer. På jobben ble jeg oppfordret til bønn. Kanskje det er på tide. Jeg gjør egentlig ikke så mye galt som jeg vet om, men kanskje det er på tide å be for andre. Ønske noe godt og greit som kan hjelpe en bror, søster, fetter, kusine, kone, mor. Eller kanskje en bønn for en venn. Eller en uvenn. Eller en annen. Det er alltid noen som trenger en bønn.

På tide å gi en. Jeg trykket OK.

Pssst!

Posted on April 13, 2016 by tommetanker

vi_venter_buss_tommetanker

Tror den er kommet. Om en titter bak skiltet kan en skimte et kjøretøy. Muligens en buss.

“Har du snubla?”

Posted on April 12, 2016 by tommetanker

hardusnubla_tommetanker

“Nei, og nei”, tenkte jeg. “Stakkar”, tenkte jeg. “Har du snubla?” spurte jeg. “Gikk det greit?”, spurte jeg. I et anfall av mitt nye jeg. Mitt jeg. Det som skal vise omsorg. Det som skal bry seg om medmennesker og hjelpe til om det trenges. Det som ikke bare skal gå forbi og snu ryggen til. Som Bernie Sanders sier; “When you hurt; I hurt.” Med dette nye jeg-et i sjelen spurte jeg altså denne unge frøkenen; “Har du snubla? Slo du deg?”.

Sjeldnere har et blikk inneholdt så mange ukvemsord. Så mye gamlisforakt og dustetanker i ett blikk. Hun svarte ikke og gikk videre. Håper hun ikke detter mer.

Det underlige var at jeg like etterpå møtte vinkelsliperuhell nok en ung frøken som så ut til å ha hatt et lignende uhell. Hull på knærne og rifter oppetter låra. “Har du mista sirkelsagen oppi klesvasken?” spurte jeg forsiktig.