!

Jeg var til stede på Til Stede hvor jeg har vært til stede tidligere også. Det er som Echart Tolle sier; “stay in the present!”. Og det var jo det vi gjorde.  I andre etasje på Det Hvite Hus midt i Markens ligger Til Stede. Mat og mer!”. En cafe-restaurant-butikk med grønne fingre og god samvittighet. Eller? Vel, de er kanskje sunnere, men selv økologiske sjokoladeboller rullet i kokos klarer ikke å lage god samvittighet. Bare forbuden nytelse, – akkurat som kokosbollene på Rimi. Det er få mennemenn der inne. De som sverger til Biff og Bærnè er fraværende. Men de burde vært til stede på Til Stede de og. De hadde blitt overrasket,- om de hadde vært menn nok til å forsøke. For 100 kr ble jeg servert en fantastisk god bønnegryte, og for 100 kr ble min kone sittende og smile mens hun nøt sin ovnsbakte torsk.

Takk for maten Til Stede. Dere anbefales,- selv til mennemenn.

Dere er en fristelse selv uten sjokoladebollenes smektende rop fra kjøledisken.

Som de selv sier:

Vi tilbyr et spennende utvalg i menyen med de beste smaker hentet fra hav og jord, som varierer utifra sesong og tilgjenglighet. Vårt fokus er kortreist og naturlige råvarer. 

Retterne lages fra bunnen av med stor kjærlighet for det ekte og gode. Alt som serveres er nøye gjennomtenkt og følger en filosofi som er bærekraftig både for miljøet og mennsket i sin helhet. Tilstede mat og mer vil være et forbilde for bærekraftig Vi ønsker og være kunnskapsformidlene til våre gjester og jobber kontinuertlig med en sesong basert meny for og følge naturens gang.

http://www.tilstedematogmer.no/

f

<div id=”0C01D349-2EE6-484A-9486AAB15C302D5B-C9DEE000-E5EA-4FE4-BCB8EF6BBC8CDCD8″></div>

En liten boost på tampen av fredags arbeidsdagen. Hill, hill til alle våre lærere. Jeg kjenner noen. Og alle de jeg kjenner er flotte folk. Noen av dere er som denne karen. Andre ikke. Uansett er denne lille talen en god ting. Om du ikke er lærer så lytt og du setter pris på læreryrket. Om du er lærer, – så ,- Tusen takk.

Takk Ingvild for lenka.

Denne uken kan vi spise en god middag for 100 kr på alle byens restauranter. Og de fleste stimler til de mest populære. Måltid, Food Asylum, Hos Naboen. Men min Maya vil det annerledes. Hun ringte og ba meg på middag. Både i forgårs og i går. Til næring for min sørlandske skeptisisme valgte hun i går restauranten i Kilden Teater og Konserthus. Gudd! Jeg har sett disse bordene i enden av foajeen. 90 meter under taket. Stort og upersonlig har jeg tenkt. Men som menn flest gjør jeg som min kone ber om. Mutt og med lave forventninger møttes vi på Kildens Kast Loss.  . . . . . Heldigvis tok jeg grundig og grovt feil. Og ulikt en vanlig sørlending så tør jeg innrømme det.  Det er ikke så ofte vi er ute og spiser sammen. Men denne ettermiddagen nøt vi et måltid sammen. Vi satt ved vinduet. Nesten på bryggekanten. Fullriggeren Sørlandet lå til kai noen meter fra bordet vårt. Og solens vakre kveldsstråler lyste opp vårt lille bord. Maten var upåklagelig og servicen strålende. Vi satt der begge to med godfølelsen. Det var rett og slett godt og behagelig å være der. Takk Kilden. Og takk kjære kone som tar meg til nye steder.

Jeg fikk anbefalt å gå ut å spise av noen venner. “Det æ så greit nå”, sa de. “Det æ ett opplegg i byn”, sa de. Restaurantbransjen gjentar akkurat denne uka suksessen fra tidligere år og har “Spis for 100!” kampanje i hele byen. Og hvilket tilbud. Du kan velge mellom Kylling, fisk, komper, salat og sushi. Biff og Bærne. Rægår i flytogsaus. Kjøttboller og sesamfrø med knüdelwasserstrudel. Utvalget er stort og mine tomme tanker ble forvirret. Med både tenner og gebiss løpende i vann, suglet jeg meg gjennom alle tilbudene. Til slutt tiltet jeg helt og tok et feil valg. Jeg gikk på MacDonalds og spiste for 100. Gudd! Æ ble mett. Jeg skulle nok bare ha spist for en.

Men hvis du ikke går på MacDonalds kan du jo prøve en av disse utmerkede stedene og spise for 1 for 100,-:

http://www.spisfor100.no/

Jeg sitter fortsatt på toget. Utsikten forsvant når mørket kom. Det var da jeg lagde min egen utsikt. Et nytt nettbrett; Surface Pro, ble utforsket. Og der hadde de jammen meg et digitalt akvarellskrin med tilhørende akvarellblokk. Ikke akkurat som det analoge, men du verden så stilig måte å tilbringe den siste halvtimen på toget. Som du ser så gleder jeg meg til sommeren.

Av og til ser jeg et uttrykk og en design som jeg synes bare er riktig. Og her er det et studentprosjekt fra Miami Art School som treffer innertieren. Et vondt og sårt tema blir fortalt på en brutal og smart måte. Enkelt og avansert. Ødelagt typografi ødelegger behagligheten. Hill, hill til Yousuke Ozawa som står bak dette.

Snakk om uflaks. Det er ikke så mye jeg reiser og så måtte dette akkurat hende meg. Lykkelig trillet jeg av gårde med min trillekoffert på flyplassen. Jeg er litt nervøs av meg så jeg var ute i god tid og hadde gjort meg kjent med utgangen min; GATE 13B. I det jeg rundet et hjørne så jeg den endeløse hallen med shopping og restauranter og taxfree. GUDD, tenkte jeg, – langt å gå. Men redningen var der. Et sånt flyplass-rullebånd hvor man kan stå bortover. Kult. Jeg gikk på og fornøyd stod jeg bortover og kikket på alt og alle. Men så! Plutselig! KLANK! og full stopp. Det stoppa så brått at jeg nesten datt. Heldigvis hadde jeg god tid. Jeg venta på at det skulle komme i gang igjen. Men jeg venta. Og venta. Mekanikeren kom ikke. 5 minutter ble til 15 minutter som kjapt ble til en time. Forbanna kunne jeg registrere at GATE 13B var closed, etter at de hadde etterlyst meg over høytaleren flere ganger. Det endte med at flyet gikk uten meg om bord. Og der stod jeg altså. Midt på rullebåndet. Strandet. Flere kom bort og spurte om jeg hadde deg greit, men lite hjalp det. Først etter tre timer kom rullebåndet i gang igjen og jeg kunne nok en gang så bortover helt til endes. For en uflaks.

Innkjørselen skulle fornyes. Ny grus skulle legges på av en lastebilmann når jeg ikke var hjemme. Han kom og gjorde jobben sin. Han la på ny grus. Det er mulig han burde ant at noe ikke stemte. Men de opplever sikkert mye rart. Og det var jo jeg som bestilte. Og slik går det når du er litt for kjapp på tastaturet. 2,00 cm max, ble til 20,0 cm max. I et tommetanker øyeblikk bestilte jeg ny målsatt grus til innkjørselen. Jeg måtte angi max størrelsen på grusen og det var jo her det glapp. En syk liten kommafeil og innkjørselen vekker plutselig oppsikt. Grus med maxstørrelse 20 cm. Beltevogn er bestilt. Mazdaen er uansett moden for utskiftning etter at jeg første gang skulle prøve å kjøre opp min nye innkjørsel.