!

Det nærmer seg et nytt år. 2015 tror jeg. Jeg vet det for Ole har akkurat hatt bursdag og da pleier nyttårsaften komme like etterpå. Og kommer den ikke så har heller ikke Ole akkurat hatt burdsag. Logisk. I  år er vi på Treungen, min kone og jeg. Hos Torhild som bor her. Og hvilket sted. Stille og hvitt, skoger og fjell. Det er så vakkert her. Vi kom opp i går. Vi fulgte de siste solstrålene oppover dalen langs Nidelva. Kalde kuldegrader holdt veien fast mellom rader av kveldssol-glitrende hvite trær. Det gjorde godt å se snøkrystaller og frost igjen, selv om kaldsvettende bykjørertomm var nervøs i nervene på isdekte veier uten slingringsmonn.  Det gjorde godt å komme opp til Treungen. Her er det vakker utsikt selv i mørket om natten. På toppen av fjellet Skuggenatten står det et digert juletre som gir varme i hjertet til alle som ser det. Gudd å fint. Og når det i kveld blir et nytt år har jeg noen ønsker. Jeg ønsker at alle skal være snille. Jeg ønsker at det blir fred i verden. Jeg ønsker at alle skal sortere søpla. Jeg ønsker at jeg skal være meg. Jeg ønsker det virkelig. Jeg ønsker dere alle en god kveld. Og husk; Nyttårsaften blir bedre uten nyttår saften. Godt nyttår.

Min fornemmelse for vann startet tidlig. Jeg har seilt seilbrett ut Vestergabet før mobilens tid. Jeg har dykket i Cenoter i Mexico. Jeg har svømt med ville delfiner utenfor Zansibar og med skillpadder i Indonesia. Jeg har stupt fra 11 meter. Jeg har hoppet fra 16. Jeg har lært å kite i voksen alder. Jeg har fler mageplask med magefett enn jeg tør tenke på. Jeg tjenestegjorde på U-båt i Marinen. I Orlando var jeg i badeland med Pamela Anderson (riktignok stod hun på bassengkanten, men allikeve)l. Og rett  ved Treungen finnes verdens fineste naturlig vannland. Jeg har til og med snorkeldykkersertifikat. Who has’nt? Og min forelskelse i vann tror jeg startet på toppen av Gimlekollen. Jeg tror det hele startet med jublende, hvinende, hoppende glade kamerater i Tretjønn. Like etter at bleiene forsvant kom badebuksa på, og med gode klassekamerater tilbragte vi sommerens lyse timer på Eneren, Toeren og av til Treeren i Tretjønn. Like mye i luften som i vannet som under vannet. Og i en ryddekassesorteringstime fant jeg en lapp mine foreldre hadde spart på. Datidens SMS. Det var visst mange av denne typen beskjeder når mamma kom fra jobb. Jeg elsker fortsatt det våte element og gleder meg til sommeren. Håper det blir en kopi av den som var. I mellomtiden får jeg gå litt på vann i form av snø.

Jeg tror på det vi ikke vet, som de fleste vet men ikke tror på. Derfor går jeg aldri alene på tur, selv om det bare er meg der. Jeg går ofte sammen med min tvillingbror og han sine mange jevngamle brødre. Tilfeldig forbipasserende ekorn stusser nok en smule mens jeg diskuterer veivalg og debatterer stubber og bekkefar dypt inne i de grunne skogene. Vi smaker på frosne tyttebær og titter på trær. I skoene krølles det kalde tær, mens noe lauv rotes opp av en sulten stær. Uansett hva disputasen handler om ender en alltid med forsonelse og enighet da enten jeg eller han andre får det som vi vil. Godt selskap skal man ha. Om de syns eller ikke. God tur.

Et par gode kamerater er whisky elskere, og samlere. Men det kan fort blir for mye og den ene av konene gav han ene klar beskjed. “Nok er nok, du får kvitte deg med de 12 flaskene i hylla! Hell de ut i vasken!!”. Og han fortalte meg etterpå hva som skjedde:

“Siden jeg ikke turte å si henne i mot, måtte jeg smått om senn begynne det triste arbeidet. Jeg tok av korken på den første flasken og tømte innholdet i vasken, med unntak av et lite glass som jeg drakk selv. Så tok jeg av korken på den andre flasken og tømte innholdet i vasken med unntak av et glass som jeg drakk selv. Deretter tok jeg av korken på den tredje flasken, tømte ut et glass og drakk resten. Så tok jeg av korken på den fjerde vasken, tømte flasken i glasset som jeg så drakk. Etter dette tok jeg korken av det neste glasset, tømte korken i flasken og drakk av glasset. Deretter tok jeg korken av flasken, helte vasken på flasken og satte korken på flasken med glasset og tømte whiskyen på flasken. Da alle flaskene var tomme, støttet jeg huset med den ene hånden, mens jeg regnet flasker, korker og glass med den andre. Det ble nøyaktig 29. For å være helt sikker talte jeg de en gang til. Igjen ble det 74. Da huset passerte forbi talte jeg alt om igjen og til slutt alle husene flasken samt vaskene med unntak av en kork som jeg tømte i huset og drakk av. ”

 

Denne historien dukket opp i en ryddesjau på loftet. nedskrevet Lenge før jeg viste hva whisky var, og omtrent samtidig med at jeg ble kjent med den ene av dagens whisky elskere. I 8 klasse, sånn ca. 1977 lo jeg så jeg grein av dette. Historien virker ennå.