Er sommeren på hell

Posted on by tommetanker

Kan noen fortelle sommeren at den er på overtid. Jeg blir sinnsforvirret av slikt. Av gammel vane tar jeg på meg longs og raggsokker før jeg etter noen minutter bader i svette og finner frem shortsen igjen. Det blomstrer i hagen og kveldene maler som en kosete katt. Vi er ennå på hytta og har ikke lyst til å flytte hjem. Jeg tar oppvasken i det fri uten å kjenne stiv kuling og kaldt regn nedover nakken. Maya plukker tomater med sjøutsikt og fryder seg over agurken . . . .

Vi er avventende med å ringe familien i nord da jeg er redd for at skadefryden skal skinne gjennom. Badetemperaturen er fortsatt det dobbelte av hva det er de omgir seg med på land. Plenene våre må klippes hver uke mens deres har stått ufrisert siden mai.

Sommeren lever.

Birdiespotter

Posted on by tommetanker

I går satt jeg langs Otra og så over 90 forsøk på å kaste en frisbee fra en TEE (plattform) og rett i en kurv. Det var Battle of Agder for diskgolfentusiastene. Ingen klarte det på ett kast Men, der som jeg bruker fire eller flere kast var det mange som klarte seg med to. Sikkert 20 stk. Jeg satt der og ble imponert over dyktigheten og teknikken til de som deltok. Konsentrasjon og killerinnstinkt over en lav sko. .Og alle aldre var med; ungiser og gamliser. Nervøs napping i bukseben, ermer og 17 ulike grep på disken vitner om full satsing.

Banen har 18 kurver med veldig ulik vanskelighetsgrad. Kurvene er merket med antall kast du skal klare det på. 3 kast eller 4 kast. Den som har færrest kast til slutt vinner. Hørte at den som vant i går kastet 6 kast mindre enn det som står angitt (6 under par). Rekorden min er 24 kast for mye (24 over par) . Det sier vel litt om hvor klein jeg er til å jeine brett. Allikevel synes jeg det er moro. , , , , , , for innimellom. Innimellom. Innimellom kommer det et godt kast. Et kast som havner der jeg vil det skal havne. Innimellom kommer det en birdie! Et godt kast som jeg kan overleve alle de dårlige kastene med.

I går så jeg hvordan det skal gjøres. De fleste klarte å få disken dit de ville den skulle gå. Noen jublet over å klare å treffe kurvet fra langt hold. Andre bannet for de de bare klarte det nesten.

Det finnes flotte frisbee baner på mange steder og mange fine folk som holder dem ved like.

http://kfgk.no/hva-er-frisbeegolf/

Karbonfangst

Posted on by tommetanker

Vi kan alle gjøre vårt. Noen sier at vi ikke kan gjøre vårt før Kina gjør sitt. Men det tror jeg ikke på. Jeg tror både at jeg og kineserne kan gjøre sitt. Når jeg tar med en plastpose jeg finner i skogen eller fisker opp en isoporbit fra sjøen tror jeg at det nytter. Når jeg ser barnebarna plukke opp søppel på stranda vet jeg det nytter.Når jeg tar bussen i stedet for bilen tror jeg det blir mindre utslipp. Når jeg ser opp på himmelen og det er langt mellom flystripene tror jeg at det er til det gode. I alle fall til det penere. Jeg tror kortreist er bedre enn langreist. Jeg kaster aldri søppel i naturen og tror naturen respekterer meg fro det. Selv om jeg prøver vet jeg at jeg må bli bedre.

Jeg er født i Norge, ergo er jeg i utgangspunktet en overforbruker av rang. Kanskje kineserne sier at det nytter ikke hva de gjør – Norge må gjøre det først.

Armageddon

Posted on by tommetanker

I går ringte jeg venner og takket for følget. Det er slutt nå. Alle mine vennskap er over. Ingen skal jeg se igjen. Jeg sa opp mitt abonnement på Netflix og har gitt alt jeg eier til noen som ikke trenger det. Mine broer er brent og mine albuer er svidd. Jeg gjorde meg klar på svaberget. Klar til å møte min skjebne og til å trekke mitt siste sukk. Lukke glemselens bok og aldri mer gå over bekken etter vann. Ei heller snuble i ei tue med et stort lass mens jeg møter meg selv i veggen. Det er over nå. Livet som jeg kjenner det. Tenkte jeg. Der ute var det til og med en seilbåt som seilte lukt inn i undergangen.

Først forsvinner Flekkerøya. Så forsvinner seilbåten. Så blir jeg slukt.

Slik satt jeg og fantaserte om denne fantastiske utsikten i går.

Er det rart jeg sliter.

Et øyeblikks “Hei”

Posted on by tommetanker

Det er de små tingene som gleder. Jeg går ofte til jobb. I allefall halvveis. På min vandrende vei kommer det mennesker i mot. Gående og syklende. Jeg prøver å se på dem som kommer i møte. Og om de ser på meg så smiler jeg og kanskje et lite nikk. Det er de små smilene og nikkene jeg av og til får tilbake som gleder meg. Et bittelite møte. Et øyeblikks hei. Et ekte analogt smilefjes.

De fleste ser dessverre vekk, opp, bort, ut, inn eller ned. Akkurat som de ikke ser meg. Det er underlig, for jeg er jo der og jeg er både nyvasket og ikke så veldig stygg.

I dag gikk jeg forbi Strømme skole og ingen kom imot så jeg så ned. Og der var det. “Hei” stod det på asfalten. Hvem som har skrevet det vet jeg ikke men ordet klarte allikevel til å få meg til å smile og si hei tilbake.

Små øyeblikks “Hei” som gleder.

Hoppeslott

Posted on by tommetanker

Dødsing er den nye sommerfolkesporten. I alle fall om det er gutt mellom 10 og 30 år. Pluss en og annen gamlis som meg.. Vi gjorde det vi og. Fra 7eren i Tretjønn eller ennå litt høyere i Gillsvann. Men denne gjengen har funnet et enormt klatrestativ inne i Korsvikfjorden hvor de kan utføre sinte stunts. Og de er tøffe. Det er ca 8 meter opp til der de hopper fra. Fin kveldsunderholdning for oss wannabes.

NB! Dårlig dato

Posted on by tommetanker

Om jeg tar to Solo og betaler for en blir det allikevel en dobbel. Eller? Slike ting lurer jeg på. Er det rart jeg sliter. Og når samtidig det viser seg at datoen er dårlig begynner tvilen å komme tiltalte til gode. Eller?

Og om noen lurer på hvem den gamle mannen som stod ved siden av handlevogna på Kiwi i Markens og så tomt inn i seg selv var, – Så var det meg.

Godklumpen

Posted on by tommetanker

Høsten starter fint. Det er vist september, men ingen har minnet høsten på det. Den tror det er sommer fortsatt. Det tar på å være vasstrukken. Det tar på å prøve å slite ut en bestefar. Etter å ha hentet meg på jobb bar det rett opp i tredje stampe hvor vi senket våre legemer i det ennå så varme vannet. De gjorde sitt for å få meg gåen. Vi hadde utallige simultanhopp fra brygga. Vi var like mye under vann som over vann. Den minste trodde jeg var ei brygge, men forstod såpass at brygga måtte ha litt luft inni mellom. Slitne dro vi oss opp av det våte element etter lang tids bløtlegging. Kaker og saft venta.

Og så var det slutt. Alle de tre sank ned i fanget til Maya og fortsatte kosekvelden. En god klump med unger sovnet. Nesten.

En fin septemberdag.

En kopp kaffe

Posted on by tommetanker

Det har gått lang tid siden jeg så han sist. Siden vi sist hadde en kopp kaffe og en prat. 2 måneder. Så det var godt å se han. Det har helt sikkert gått enda lengre tid for han. En venns liv tok en brå vending i starten av juli. Organer i kroppen svikta og både helikopter til Oslo og koma og en haug med operasjoner venta. 2 måneder på sykehus er lang tid. Jeg lå på sykehus to dager en gang og jeg syntes det var toppen av kjedeligheten. Han har vært der to måneder og skal sikkert bli der 2 måneder til. Gudd. Heldigvis har ikke kroppen hans gitt helt opp, ikke han heller, den er i ferd med å finne seg selv igjen, men det tar tid. Laaaang tid. Det har gått to måneder så det var godt å se han igjen, selv om han ikke så god ut. 2 måneders sengeligge med det meste av mat gjennom slanger gjør noe med kroppen, men det var godt å se han.

Endelig på rett vei tilbake.

Glad i sopp

Posted on by tommetanker

Min kone er glad i sopp. Hun leser om sopp. Hun er med i soppgrupper på facebook. Og hun drar meg med ut i skogen for å lete etter sopp. Hennes glede over sopp skal jeg være glad over. Mange ganger i oppveksten og senere i midt voksne liv har folk kalt meg for en sopp. Hvilken type har de ikke spesifisert. Men en sopp det var jeg. Og når hun liker sopp liker jeg henne.

Uansett så nærmer soppsesongen seg for alvor. Vi har hatt et par turer allerede på våre hemmelige steder. For soppfolket har hemmelige steder. Det er en dødssynd å avsløre hvor kantarellen befinner seg. Skogens gull. Soppsamlere blir stramme i leppene når vi prøver å få dem til å røpe sine plukkemekkaer.

Vi var på et par av våre hemmelige steder i går. Men det var litt for tidlig. Skogen trenger nok ei rotbløyte til før andre sopper enn meg popper opp. Men vi fant litt. Vi fant noen fine steinsopp og litt russisk et eller annet sopp.

Appen jeg lastet ned som scanner soppen og artsbestemmer den sier at de alle er spiselige.

I alle fall med 75,6 % sikkerhet.

Vi tar sjansen.