Denne krabba ble raskt døpt; Motekrabba. Den hadde tatt umaken med litt kroppsmaling. Skall, skall ikke tenkte den sikkert. Heldigvis for oss valgte den å pynte seg. Vi tror i alle fall det, barnebarnet og jeg. Men jeg mistenker den heller for at dette er malt på for å lure eventuelle predatorer. De som er ute etter små lekre krabber med lange ben. For mens pilen peker fremover og får jegeren til å planlegge hvor han skal sette inn angrepet løper krabben sidelengs inn under en beskyttende stein.
Kristiansand har utvidet sine grenser siden jeg var i Discoalderen. Den gang kunne men ikke danse på søndager eller påskedager. Personlig kunne jeg vel egentlig aldri danse, men mine venner var høflige så jeg trodde jeg gjorde det. Jeg svingte meg i det prikkete lyset fra diskokula i taket. Laserprikker i kunstgjødselrøyk over dansegulvet.
Ting har endret seg med hensyn til discokuler. Utenfor kirka henger det nå en discopung. Jeg vet ikke hvorfor den er laget og jeg vet heller ikke om jeg er i form til å vite det. Men kul er den, slik en kule skal være.
Kristiansand har utvidet sine grenser siden jeg var i Discoalderen. Den gang kunne men ikke danse på søndager eller påskedager. Personlig kunne jeg vel egentlig aldri danse, men mine venner var høflige så jeg trodde jeg gjorde det. Jeg svingte meg i det prikkete lyset fra diskokula i taket. Laserprikker i kunstgjødselrøyk over dansegulvet. Ting har endret seg med hensyn til discokuler.
Utenfor kirka henger det nå en discopung. Jeg vet ikke hvorfor den er laget og jeg vet heller ikke om jeg er i form til å vite det. Men kul er den, slik en kule skal være.
Eller var det to Ronjaer jeg så på fjellknausen. Gudd for en plass på en fin dag. Med 3 stk barnebarn entret vi Baneheia og 3. stampe. Når over vann og under vann er like varmt og smilende folk omkranser Stampa sine bredder kan galskapen senke seg sammen med roen. Jeg tror ikke det var en ledig liten knaus langs tredje Stampe i går. Det plippet og ploppet og plasket over alt. Jeg har lært yngste armringebarnebarn å ta bomba. Når hun hopper fra badebrygga kommer det et plipp. Når jeg tar bomba påstår hun at det kommer et PLASSSSK. Kanskje jeg skulle vurdere å fjerne en bilring eller to. Når søstera som er noen år eldre tar bomba kommer det forresten et Plopp. Baneheia er fin så det holder på en slik dag. Lykkelige Tuslere, glade badere, smilende joggere og en og annen irritert syklist nøt denne fine solskinnsdagen.
Jeg prøver å være flink, men det er ikke alltid lett. Jeg går for det økologiske. Dyrt men fritt for spraymaling. Jeg går for FairTrade produkter selv om det er trist at vi i det hele tatt trenger å merke produkter med dette. Det er dyrt men det gir meg et håp om at en bonde ett eller annet sted blir behandlet rettferdig. Jeg går alltid i “Bruktmat-disken” som jeg i vanvare kaller den. Det er der butikken legger varer som har Utgått-på-dato. Like godt som nytt bare billigere. Og nå er det hyller med veganske alternativer til kjøtt. Mye godt, men dyrt, der også. Jeg prøver å handle med litt av æren og samvittigheten i behold. Om sommeren dyrker vi agurk, tomater og vårløk og salat til eget bruk. Gøy, men i sum ikke særlig billig det heller.
Det er stort sett ganske dyrt å handle økologisk, fairtrade, kortreist og vegansk.
Men jeg er ikke alltid like flink, det hender at jeg kjøper nudler fra Kina, sprøytemetta nyplukka frukt fra Peru eller anabolt kjøtt på gatekjøkken.
Det koster å være økologisk. Skjønner at alle ikke kan. Vi er bare to og har råd til det.
Jeg oppdaget en snodig prising hos Meny på kaffen jeg kjøper. GreenWorld kaffen. Produsert med gode hensikter og rettferdig handel i tankene. JohJohannson jobber for bedre vilkår for kaffebønder. Veldig bra.
Men den er dyrere dersom du kjøper den i større forpakning. 500 grams pakken er dyrere pr. kilo enn 250 grams pakken. Pakken på 500 gram er ikke oppmalt og har mindre emballasje? Snodig.
Ikke si det til noen, men jeg har begått en ugjerning. Jeg har overbetalt et barnebarn til å utføre oppgaver jeg ellers kunne ha gjort selv. Det kalles for barnearbeid og er i de fleste tilfeller lovstridig.
Jeg måtte finne ut om jeg er en kriminell så jeg slo opp i store norske leksikon:
Barnearbeid blir definert som arbeid som utføres av barn og ungdom innenfor rammene av en virksomhet. Barnearbeid reguleres i Norge av arbeidsmiljølovens (aml.) kapittel 11. Barn som er under 15 år, skal som hovedregel ikke utføre arbeid.
Det er gjort unntak for kulturelt eller lignende arbeid. (jeg undres på om det å beise en terrasse kan gå inn under kulturelt arbeid). Et annet unntak gjelder lett arbeid (for eksempel visse former for budtjeneste eller rengjøring) for barn over 13 år. Beising er jo lett og hun er 13 om under to år til så det burde være innaførr.
Nærmere regler er fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet i forskrift om arbeid av barn og ungdom av 30. april 1998 nr. 551.
Restriksjonene i loven forhindrer ikke at barn utfører vanlig arbeid som ledd i en familiesituasjon, så som rydding og renhold av eget rom, klesvask, oppvask, ( beising av terrasser ) og så videre, så lenge arbeidet holdes innen de rammer som følger av et vanlig familieforhold. Slikt arbeid ansees ikke for å være utført i en virksomhet (arbeidsmiljøloven § 2).
Tror kanskje jeg brøt de gjeldende regler. Men hun ble overbetalt og fikk is i pausen.
Jeg heia på Blummenfelt i går. En jeg aldri har hørt om. For mens jeg kjedetrykka på fjernkontrollen til TVn kom jeg til de Olympiske Leker 2021. Hæ? OL? I år? Et snik-OL. De later som de ikke finnes og så finnes de allikevel. Jeg har ikke helt fått med meg at det er et gigantisk olympisk arrangement på gang nede i Tokyo. Det er vel apatien som oppstår etter et år med kun smittenyheter som i sum lobotomerer nyhetsinteressen. Men jeg sveipa kanalene og kom innom OL sendinga og så en haug med folk svømme i havet. Det var Triatlon. Idrettsgrenen som kun overgås av ti-kamp. Det er dette som er atleter i særklasse. De beste. De sterkeste. De seigeste. Jeg ble sittende å se på 1500 meter svømming. 40km sykling og 10 kilometer løping. Og først over mål kom Blummenfelt. En sliten og lykkelig nordmann. Jeg hadde aldri hørt om han før. Men nå husker jeg han. Det finnes flere idrettsfolk enn Ingebrigtsen og Warholm i Norge.
Strengt tatt var det vel over leggetid for minst ett av barnebarna. Klokka passerte 21.14 når bildet ble tatt. På brygga sitter pappa, besteforeldre og nevø med kjæreste. I fjorden utenfor padler tre barnebarn rundt på et seilbrett fra 70-tallet. Men legging er tungt på slike dager. Den daffe varmen treffer oss alle i lillehjernen og sprer en behagelig tilstand av sommer inn i alle ledd i hele kroppen. Og sommeren vil vi skal vare. “De kan være oppe litt til” sier pappaen fordi han selv ikke har lyst til å røre på seg. Vi har grilla fisk og burgere og pølser i en grill som mangler et bein og gir en ekstra rustikk smak i alt vi lager. Vi koser oss langs havet mens barna koser seg på brettet. Dette er Norgesferie. Kortreist og fin.
Og snart går sola ned og da roper vi dem inn. Men ikke før.
Nyser jeg nå dør jeg, tenker jeg i det jeg prøver å holde inne et nys. Tenk at et nys kan føles som en nær døden opplevelse. Jeg står midt mellom hyllen med tomater og og hyllen med brokkoli og sellerirot i Coop-butikken på Dvergsnes. Jeg har allerede nyst en gang og jeg så alarmklokkene kime hos de andre kundene i butikken. Det var ingen som sa “Gesundheit”. Det var ingen som sa “God bless you!” Allikevel var alles øyne rettet mot meg. 2 sabeltannfamilier på ferie drar hastig med seg ungene vekk fra meg. Et eldre par med nysprita hender og nystrøkne munnbind korser seg der borte ved kjøttdisken. De andre ser forskrekket på meg og kvesser knivene i det jeg må la nyset unnslippe nesen. Jeg nyser inn i genseren jeg bærer med meg. Et gisp går gjennom butikken. De fullvaksinerte kommer sikkert til å ta ansvar. De kommer til å overmanne meg og slepe meg bort til nærmeste lyktestolpe hvor mine dager vil ende. Etterpå blir jeg brent vil jeg anta.
Corona har gjort noe med folk.
Det er lenge siden noen bare smiler og sier Gesundheit, når jeg nyser.
Det hele startet med pesten. . .
Uttrykket “Gud velsigne deg” i forbindelse med nysing tilskrives vanligvis pave Gregor den store, som brukte det på 600-tallet under Justinian-pesten (som i løpet av de to århundrene fortsatte å gjenta seg, forårsaket dødsfall på ca. 25 –50 millioner mennesker, eller 13–26% av verdens befolkning på den tiden).
Et av de bemerkelsesverdige symptomene som var utbredt blant individer før deres død av denne epidemien, var nysing. Dermed la paven en lov om at alle som nyste, må bli velsignet med de guddommelige ordene.
. . . Eller var det onde ånder?
Et annet mulig opphav for uttrykket “Gud velsigne deg” (ofte forkortet til “velsigne deg” i våre dager) var at noen trodde at nysing førte til at sjelen ble utvist fra kroppen, og å si “Gud velsigne deg” ville stoppe djevelen fra å hevde det. Andre trodde det motsatte – at nysing tillot onde ånder å komme inn i en persons kropp, og å si “Gud velsigne deg” ville holde dem utenfor.
Atter andre trodde på en eller annen måte fortsatt vanlig misforståelse om at hjertet ditt stopper når du nyser, og å si “velsigne deg” var en måte å ønske dem velkommen tilbake til livet.
Følgende tro er mer utbredt og kan ikke tilskrives en enkelt kultur eller et samfunn.
Det regnes som lykke når en person nyser mellom middag og midnatt
Når to individer nyser samtidig, antas det at gudene er lykkelige og vil velsigne mennesker med god helse.
Nysing når du kler på deg om morgenen betraktes som uflaks, troen på en ulykke kan oppstå om dagen.
Det regnes som lykke hvis du snur hodet mot høyre mens du nyser og uflaks hvis du snur hodet mot venstre.
I visse eldgamle kulturer ble individer som nyset gratulert, ettersom det ble antatt at personen som nyset var frigjort fra en ond ånds klør.
Det antas at når to eller flere mennesker har en samtale og en av dem nyser, avslører det sannheten i det som ble sagt.
Vi har vært bortskjemt i en årrekke. Såpass blasert at når bruddet kommer er det merkbart. Med nedkjølt slekt i nord og ledige senger i sør har vi vært velsignet med familiebesøk hver eneste sommer. Nevøer og nieser i fleng kommer klemmende nedover til oss. Men så har den helvetes koronatia ilagt oss klemmerestriksjoner og ufrivillig avstand. Plutselig kom det ikke noen sommer gjester. Og samtidig, i takt med at de nevnte nevøer og nieser blir eldre, blir deres ferieprioriteringer endret. Tenk, så uhørt. Enkelte velger å jobbe og tjene penger om sommeren i stedet for å besøke oss. Andre går bort og blir gravide på mystisk vis. Så denne sommeren har vi sittet og sett ut over havet og lengtet etter trekkfuglene som ikke kom.
Såpass sikre på å ikke få besøk gjorde at vi fikk inn betalende gjester i huset vårt. Hyggelige unge barnefamilier klare til å bli flådd av Kaptein Sabeltann og hans likemenn. Så huset er fornøyd.
Men gjestetørka tok endelig slutt. Vi fikk et etterlengtet besøk. En fullvaksinert slektning uten klemmeforbud kom ned til oss. Og på Aimars brygge like ved Tømmerstø fikk tante Maya sin klem. Den varmet like mye som sola denne dagen.
Med seg hadde nevøen sin vakre kjæreste og hennes silkemyke kosete hund Oliver.
! 