Dårlig timing
Samtidig som meterologene skrur opp temperaturen ser jeg denne. Samtidig som varmerekordene går mot nye høyder og desillusjonerte sørlendinger reiser på forhåndsbestilte sydenreiser ser jeg denne. Det er alltid lurt å være tidlig ute sies det. Jeg kjenner mange som i disse dager reiser slukøret på en pliktferie til Agia Napa, Playa del Ingles, den franske rivieraen eller ennå lenger sydover. I April var det kaldt og bestillingsfingeren var triggerhappy. Jeg unner de nordlendingene som gjorde dette litt ekstra sol og sand. Men for vi som bor her? For oss sørlendinger. Modig legger de ferierende ut feriebilder på facebook. Av scenarier som minner om Bertesbukta, Hamresanden og Bystranda. Enkelte somre kan jeg kjenne et snev av misunnelse ved å se slike bilder. I år er det motsatt. På utallige strender i ulike varme himmelstrøk sitter sørlendinger og ser på bilder hjemmefra. Av oss som ble hjemme da flyet dro. “Same, same but same”. Timinga er dårlig. Men det er jo umulig å vite på forhånd.
En butikk i Markens har tydeligvis også forhåndstrykket plakater og tilbud. I et underlig håp om mørkere og kaldere tider henger de opp Høstens første nyheter! Jeg er en enkel sjel, men undres om ikke dette lokketilbudet fordamper i varmen og om ikke disse nyhetene er gamle når høsten kommer.
Å sitte slik stille, – lenge, å undre seg. Bare se og undre. Gleden ved å ikke vite, bare undre. Det er så deilig å gjøre det selv. Det er så flott å se barnebarnet gjøre det. Sitte ned alene og lure på noe. La seg fascinere av bittesmå levende vesener. Mens vi voksne saumfarte sandbunnen etter hjerteskjell satt Lucas og undret seg over et annet liv. Livet til en liten skapning inni huset til en forhenværende snegle. Livet til eremittkrepsen er helt klart noe å undre seg over. Denne lille skapningen med de fryktinngytende klørne. Den med det perfekte ugjennomtrengelige skallet. Helt til den må bytte bolig. Etter hvert kom en onkel bort og hjalp undringens tanker på rette veier før de begynte å undre seg videre sammen. Fint.
! 