!

Kjøttet er sikkert godt. Tilbudet er sikkert godt. Men grilling alene? Det er trist. Inviter heller noen du vet er alene neste gang du skal grille. Gjør en alenevenn glad. Grilling er for meg en sosial ting. Mannen, eller onkelen, griller og svir og steiker og stinker av pølser og burgere. Muligens en biff for de kondisjonerte eller fisk for de sunne. Selv om leveransen til slutt er akkurat det samme så er utgangspunktet det samme. Mannen ender alltid opp med kølsvarte seige udefinerte gummistykker. Grilling er mannens domene. Damene slipper ikke til grillen. Jo større grill dess mindre pølse heter det visst. Ungene løper rundt i hagen i hjemmelagd tåke og damene sitter med selvlagd salat og venter på noe som en gang var mat. Men det er sosialt. Grilling er svært sosialt. Det er prating og latter og slikt. Derfor fikk jeg veldig, veldig triste bilder i hodet av Kiwi sitt tilbud. Hulk.

Inviter en alenevenn på grilling.

En hyllest til Sommerbyen Kristiansand. Det er satt ut benker langs gater og i parker. Fine benker i solen og flotte benker i skyggen. I sommervarmen er det godt å sette seg ned, slappe av og kanskje kjøle ned en varm kropp.  Kristiansand er kåret til en god by å bo i. Og med slike offentlige nedkjølingstilbud som dette er ikke det så rart. Like ved Domkirken i Kristiansand kan du sitte ned og blir avkjølt. Lytte til litt klokkespill. Kanskje ikke slappe helt av, men lell. Offentlig nedkjøling i det aller helligste like ved det aller helligste. Hvor lenge du sitter avhenger av din egen smerteterskel. Etter en tur på denne benken føler du deg både avkjølt og nummen. De fleste går litt rart de neste kilometrene og for mennenes del kan de faktisk ganske helt sikkert regne med å kunne synge sammen med Sølvguttene ved neste gudstjeneste. Men hvilken service.

Snø, Sol og øl. 30 grader i lufta. 20 grader i vannet. -3 grader i snøen. 4 grader i kjøleskapet. De som kjenner meg vet at jeg er glad i vinter. Kulde og snø og ski og sånt. Og de som kjenner meg vet at jeg er glad i sommer. Varme og bading og seiling og slikt. Og de som kjenner meg vet at jeg er glad i øl. Leskende og friskt og godt og sånt. Så hvilket opprømthet dukker ikke opp i en gammel sjel når det ennå ligger snø og is på parkeringsplassen ved NOV på Dvergsnes. Under et isolerende dekke av grus ligger det fortsatt snø og is. Og like bortenfor ligger hytta vår med stupeklar brygge og hoppehungrige barnebarn. Inni kjøleskapet står det øl. Utenfor ligger seilbrettet. Og hvilken match. ISBJØRN fra Mack Bryggeri. En gang verdens nordligste bryggeri. Når Tomm i badeshorts fant isbjørnøl som fant snø som fant lunkent badevann er allting godt.

Resten kan hoppe i havet.

Jeg er en av dem. Jeg kan tenke to tanker samtidig. Det er ofte når disse to adskilte tankene forenes at magien oppstår. Eller klusses til. Kommer litt an på øynene som ser. Av og til kan faktisk misforståelser oppstå også. Det uventede og underlige i en tankefusjon er oftest moro. At jeg kan tenke to tanker samtidig er ikke en selvpåtatt påstand. Andre mennesker i nær familie kan av og til fortvile over min doble tankekraft. Generelt er det spesielt kvinner som sier at menn ikke kan tenke to tanker samtidig. Vi er for enkle, for tidlig i evolusjonen til å kunne utnytte hjernens kapasitet. Men ikke jeg. Ofte blir to halve tanker til 1 før de dobles. Noen av kvinnene i familien ønsker nok at jeg av og til kun tenkte en tanke.

Når jeg står der med mine to simultane tomme tanker knelende foran tilbudsplakatene utenfor Coop Dvergsnes og smiler står andre med tomme øyne og undrer. Skal de gå rett forbi meg eller ta en lang omvei. Det er når mine to tomme tanker forenes til en at smilet kommer. Du får ikke mer gøy enn du ser selv, heter det sånn ca.

Middagen smakte litt rart i dag.

Need for speed vs. No Need for Speed. Irriteres du av Scootere? Ikke jeg. Men jeg tror kanskje jeg er den eneste i landet som ikke lar meg irritere av scootere som kun kan konkurrere i 0 til 100 i fritt fall. Mange ord som slettes ikke hører hjemme her på Sørlandet kommer kjapt inn i samtalen når jeg nevner ordet moped og ordet scooter. Disse tohjulingene som ikke har pedaler, men motor, og allikevel nesten kjører seinere enn de som har pedaler. Midt i beste førskoletid er hovedveiene fylt med håpefulle videregåendestudenter som putrer seg på vei til første time, pent sittende på sin scooter. Med målrettet iver drar de på alt de kan. Håndledd blir vridd ut av stilling og hvinet fra motoren hyler. De kjører så fort de orker,- og det er seint. De er trafikkens fartsholdere. Motorveiens hjelperyttere. De lar oss få tid til å tenke og ha fred på veien, om vi vil. Jeg har som regel god tid og lar meg ikke irritere av disse trafikale bremseklossene. Noen ganger virker det som de kjører så seint at du tror de rygger. Det er jo ikke deres skyld. Det er de folkevalgte som mener det er farlig å holde farten til resten av trafikken. De gjør sitt beste for at den delen av Norge som ligger nær en videregående skole skal bli irritert i trafikken. Scootere går seint. Slik er det bare. Gi dem plass og rom og stress ned.

Dog ble jeg litt overrasket da jeg oppdaget hva en av disse stolte motoriserte innretningene heter, SpeedFight3. Snakk om selvinnsikt. Kult.