!

Besøk kommer i ulike former og fasonger. I dag er det 2 barnebarn og en ting til som kom. Isabella og Semina koser seg ved bordet med alle tegnesakene. De har vært her før. De vet at det er is i frysen og at tørkepapiret ligger i skuff nummer 2. I dag hadde de med seg en gjest til. En liten hårete fornøyd sak som gikk under navnet Mia. Det ligner på en hund og jeg tror det er det selv om det ikke er stort større enn en liten katt. Tingen løper rundt, nysgjerrig og lykkelig. Jeg sitter her og ser på dem alle tre. Semina tegner. Isabella ser på TV og tingen har sovna. Det er fint med besøk.

Curiosity killed the cat! Nysgjerrigheten kværka katten! Ordtaket har mye sannhet i seg. Men også mye moro. Uten nysgjerrighet stopper hodet. Apati og lobotomisk adferd er resultatet av nysgjerrighetens fravær. Men hvor nysgjerrig skal man egentlig være? Jeg stoppet og kikket litt for lenge på denne tilbudsplakaten. Jeg stod der i full vinterutrustning i snøføyka og smilte til plakaten. Jeg lurte på hvor høyt yoghurten kunne sprette? Hvorfor spratt den? Blitt såpass gammel at den var gått fra flytende hyse til fast gummikonsistens? Og disse 50%? Spratt den ikke så høyt allikevel? Var det en stavefeil i plakaten; kanskje yoghurten var spredt rundt i butikken, så fikk man halv pris om man var flink nok til å finne den?  Hmm? Forbipasserende medkunder kikket rart på meg når jeg stod foran sprettyoghurt plakaten og hadde en indre diskusjon med meg selv. Og i fra det øyeblikket jeg tok opp kamera for å ta bildet av plakaten unngikk de meg. Jeg lot nysgjerrigheten leve videre i hodet mitt denne dagen og valgte en annen butikk. Dette mysteriet er fortsatt uløst.

Stay Cool,  Stay Cold or be warm . Det er 10 kuldegrader + litt vind som dytter kuldegradene stadig bakover i køen. Inni denne vinden finnes det tørr lett snø som sniker seg inn i halsgroper og glemte glidelåsåpninger. Snøen er utspekulert. Den søker varm naken hud den kan kværke. Jeg er ute så mye jeg kan, fordi jeg kan. Og jeg kler meg etter forholdene. Vi nordmenn er jo vant til kalde skuldre og hutrende vær så vi har gode klær.

Jeg tar bussen til byen om morgenen og ser alle de håpefulle ungdommene som skal til sin videregående skole for lærerikt påfyll. De skal bli smartere.  Og ungdommen kler seg bra. Bortsett fra en og annen gutt i stemmeskiftet som trosser sine foreldre for å trosse kulda og påstår det ikke er kaldt, er de fleste godt kledd. Det starter veldig bra øverst. Enten en god tjukk lue eller ei hette omkransa av et bustete dødt dyr. Like nedenfor finner vi et skjerf som er surret minst tre ganger rundt halsen. Og jakkene! De er fine, og ingen koster under 23.000,- kroner tror jeg. Masse tykke fallskjermjakker fra Canada som er bygd for minus 40. Eller polare ekspedisjonsfjellklatrerjakker for lavlandet. Under disse jakkene er det sannsynlig litt godt ulltøy som mammaer har prakka på ungdommen.  Alle de vitale organene er pakka inn i god varme. Hode, kropp og hofte varmet opp av dyre men lune moteinnretninger. Ungdommen er smart. Buksene derimot ser tynne ut, men det er vanskelig å se, det kan være longs under. Det er nederst det svikter. Og det totalt for noen. Det eneste stedet på kroppen som er i direkte kontakt med disse jækla kalde elementene som is og snø, er glemt. Oversett. Kanskje alle pengene er brukt på jakka? Enkelte ungdommer har funnet ut at det er smart å ta på seg lave joggesko med lave sokker. De tror det er kuult, men de tar feil, det er bare kaldt. De er kanskje ikke helt utlært ennå.

Gleder meg til sommeren å se denne motens motstykke.