Barna og ungdommen og noen forvirra voksne menn har Pokemon GO. Nå kommer Pickaman GO for den glemte kundegruppen; nemlig de frustrerte kvinnene.Med mulighetene som ligger i AR, eller augumented reality eller tilpasset, forstyrret virkelighet eller som det er mest kjent som nå ; Pokemon, har vi nå et nytt tilbud for kvinner som har noen slabbedasker av noen menn. Som irriterer seg over disse entanke, enkle individene de har hengende rundt seg.  Pickaman GO fungerer på samme måte som Pokemon GO. Du laster ned en App og du er i gang. Gå rundt i byen. Gå gatelangs og gatetvers og midt i kryss. Let etter utplasserte menn som er merket med ballesymbolet i spillet. Og finner du en av disse karene og har ham i mobilen kommer du til ekstrasjansen.” Kick him in the balls!” opsjonen. Få inn en fulltreffer i forgasseren til mannen og du får poeng. Samtidig får adrenalinet et oppkok og litt opplagret damp blir sluppet fri.

En ny farsott redder verden. Appen PokemonGO. Ungdommer begynner å bevege seg utendørs, – ut i den virkelige verden. Ut, ut, ut. Og det er ganske kult. De som kjenner meg vet at jeg liker ute. Pokemon har klart det foreldre har sett på som en umulighet siden telefonene ble smarte og pappa og mamma ennå mer  idiotiske. “Stopp spillinga nå” . “Gå ut å lek litt”. “Lagre spillet ditt nå og kom deg ut din rakker!” “Trykk på pause.” Men nå har altså Pokemon klart det. Dette animerte gufset fra vår nære fortid har klart det. Med Augumentet reality kombinerer de den virkelige verden med den digitale i et spill. Ungene slipper ikke tak i telefonen, men de er ute, og de er sammen med varianter av samme art. Det er da noe. Og de går mil etter mil for å finne, og fange disse digitale vennene. Og figurene har forvillet seg på et globalt nivå. Til og med oppi Brøstadbotn i Troms ryktes det at de finnes. Det er godt å få folk ut. De skulle plassert noen høyt rangerte pokemon figurer langt til fjells. Da kunne vi også fått fjolls til fjells nok en gang.

Min Sony telefon er dessverre ikke smart nok til å laste ned PokemonGo, og dessuten har jeg egentlig alltid hatt den installert i hodet. Jeg ser figurer mange steder allerede. Noen ganger imaginære, andre ganger ganske så analoge. Jeg leter og finner. Og dersom du også ser etter, og leter etter de, vil du finne de. Ganske kult det og.

En sommer skal passere, minutt for minutt. Helst i et tempo du selv finner akkurat passe. Et tempo som står i stil med deg og dine. Ingen stoppeklokker eller vekkerklokker. Kun blåklokker. Tiden skal av og til stå stille. Av og til tikke langsomt, og en sjelden gang fly av gårde. Vår opplevelse av tid og hva vi fyller den med er særdeles individuelt. Min tid fyller jeg ikke, den fylles. Av natur og kultur og noen mennesker. Sommeren er over oss. Den er under oss. Den er foran oss og den er bak oss. Men min sommer er akkurat her. Hva som skjer i neste minutt vet jeg ikke. Ta deg god tid til å ikke ha dårlig tid. Det er sommer.

Mens medferierende og andre frihetselskende turister drar til varmere strøk, høyere strøk, farligere strøk, langt borte strøk blir jeg sittende her. Jeg sitter ned på svaberget og ser ei bølge passere, og så ei til. Og jommen meg kom det enda noen bølger forbi. Noen jeg kjenner betaler mye for å oppleve noe annet i ferien. Ti tusenvis av kroner for å komme til et land hvor maten er billig og strendene fine og gradene varme. Jeg har gjort det mange ganger selv, men aldri om sommeren. De nære ting er altfor fine i vårt vakre land til å reise vekk fra dem om sommeren. Skoger, skjær, sjø og fjell. Myrer, maur og mygg. Topper og tinder, daler og svaler. Gudd å fint land vi bor i. Jeg kan skjønne på en måte at folk har lyst til å komme hjem knallbrune og skryte av at det var så varmt at de ikke orket å gjøre noen ting. I Norge, om sommeren, er det akkurat varmt nok til at det er lett å gjøre noen ting. Og det er det jeg liker. Oppleve de små tingene rundt meg, der jeg er.  Spektakulære ting er ei heller aldri langt unna. Jeg unner alle en fin, deilig ferie. Min blir fin, men ikke langt vekk.

Hvilken forretningside! Og hvilke inntjeningsmuligheter. Sesongen for brunsnegler er i full gang. De finnes i mengder. Rett og slett en utømmelig ressurs. Og nå altså. I stedet for å drepe dem og kaste dem kan de nå omsettes for penger. De kan samles og foredles, for så å serveres. Målgruppen må derimot velges med omhu. For å unngå senere rettsforfølgelse og advokathonorarer må kundegruppen være klar over hva de spiser, men gi faen. Og hvor finner man slike målgrupper. Jo! Festivaler. Dersom man ønsker å servere brunsnegler  dyppet i kanel og sukker bør man ha en bod på f.eks Roskilde Festival i Danmark. Der hvor Skandinavias unge samles for å møte det hinsidige for første gang. Der hvor de allerede tidlig på dagen mister retningssansen sammen med smaks-sansen og går inn i overlevelsesmodus. Et av naturens store mysterier er at de kan holde seg oppreist. Men det klarer de altså. Og de klarer nesten å kommunisere. Ellers er det spise, drikke, forplante. Drikke, spise. Spise. Forplante. Drikke. Spise.

I midten av denne målgruppeansamlingen stod Mamas Corner hvor de serverte KanelSnegler. 2 for 40,-. Hvilken forretningside.

Akkurat nå går det ufattelige verdier rundt i de tusen hager.

Arion vulgaris

Roskilde 2016. Kona sier det ikke og jeg sier det ikke. Og ulikt mange andre koner så sier hun; Kos deg!. Så vi er ikke helt klar over det. Men mange sier det. “Er ikke du for gammel?”.  Vel, alt sitter vel i hodet og hvilke forventninger man har. De som synes jeg er for gammel blir heller ikke med på ferden. De som ikke synes det blir med. For jeg drømmer ikke om å ligge i et gjørmete utforbakke telt og spise dritt i 4 dager. Dusje i kaldt vann om morgenen mens de fleste nachspiel fortsatt er i gang. Jeg har ikke behov for å sovne inni en urinmarinert høyttaler. Men resten er fint. Folkemengdene, søpla, luktene, lydene, inntrykkene. Ta noen øl og sveve med. Fra scene til scene, kilometer etter kilometer. Roskilde er svært. Til slutt sveve med sammen med en eller annen headliner sammen med 60000 andre som ikke er for gamle. Sveve med helt til jeg finner natt-toget hjem til København og en varm seng i et rent hotel. Hope I’ll never be to old for that shit. En Alien som har seg med ei ku på en vanvittig bra konsert med en skotte jeg aldri har hørt om  er bare ett av inntrykkene. Og det finnes fler.

A+B=SANT. Aleksandra og Benjamin. Sommerens vakreste eventyr fant sted på Evje i går klokken 13.00. Og gårsdagen var en innholdsrik dag. Vi har lånt ut huset vårt til bryllupsgjester siden vi bor på hytta. .Bryllupsgjester til et bryllup mellom to mennesker vi ikke vet hvem er. Her er det gjestene vi kjenner, de er våre venner. Snodig at vi samme dag skal i en kirkevielse i Evje kirke. Så vi vinker til våre bryllupsgjester og drar i et bryllup. I et bryllup hvor vi kjenner brudeparet, men ingen av gjestene. Det var uendelig vakre Aleksandra som fikk sin stolte Benjamin. Et langt over gjennomsnittet flott par på en langt over gjennomsnittet flott dag.  A og B liker F og G. F-for Filadelfia og G  for Gud. Og presten fra F gjorde jobben sin. Fine ord, menneskelige ord og motiverende ord. Til og med for en som er troende til litt av hvert på rad 9. Med oss hadde vi vår egen B. B for Bella. En prinsesse på 6 år som med store øyne så en prinsesse og en prins i kirka. Og sammen med  8 brudepiker og nydelig sang fra en dyktig dame sa Aleksandra ja til denne fyren med svett panne og opphovna fingre. Jeg tror de vil få det G og D i V. Godt og Dritbra i Vennesla. Gratulerer.

Vel hjemme ble vi møtt av familien vår som hadde vært på en havferd i Herwaen. De hadde holdt seg på havet. “Vi gikk aldri i land, for pappa kan ikke knytte knuter” var forklaringen fra min kapteinsmakker.

Det er vist morgen igjen. Den uendelige morgenen som varer helt til den slutter. Jeg dro opp det ene øyelokket etter det andre og tuslet ut på svaberget. Jeg registrerte at jeg var til og tuslet opp til våre 10 jordbærplanter og overtok deres tunge bør av bær. Et kryssord vekte opp de hjernecellene som ennå ikke hadde våkna, og en Mayakokt kopp kaffe fikk de opp av hvilemoduset. Det er morgen og den er fin. Nyt dagen og god morgen.

Det går en liten lokal tanketenkedeling på nettet nå. Noen synes kommunale penger ikke skal brukes på kunst de ikke forstår. Og alle innleggene er gull verd. Det viser at vi tenker. Og det er vist derfor vi er. Jeg tenkte først på ulykke. Et sterkt bilde. Og et nært bilde. Her stod jeg stille utenfor McDonalds i Kristiansand og tenkte på at slik ønsker jeg aldri at noen biler skal ligge. Det er altfor mange som havner slik. Av uoppmerksomhet, ubesluttsomhet, dumskap og uflaks. Det var det jeg tenkte på. Et bilvrak der et bilvrak ikke hører hjemme får meg til å tenke. Hvor mye penger kommunen har brukt på kunstprosjektet vet jeg ikke. Ei heller meningen bak opp-ned bilene. Men den meningen jeg gav dette bildet vil gjøre meg mer bevisst i trafikken. I alle fall en stund. Og om andre tenkte som meg, så er det verd hver krone. Det skumle var, at når jeg stod der, passerte det mange mennesker. Mange stoppet og undret. Og det er viktig. Det er viktig å tenke. Men noen la ikke en gang merke til bil-vraket. Det er skremmende.