Hvorfor er det så Svart for start. Ingen vet helt hvorfor Start ikke greier å vinne fotballkamper i år. Ikke så mange i alle fall. Jeg kan ikke mye om fotball, men har likevel en gryende teori som har med vårt Sørlandske liv og levnet å gjøre. Start fikk nye spillere og ny trener og mange nye penger. Allikevel går det mest utforbakke på en vanlig vis flat bane. Det er et underlig mysterium. Jeg tror ikke det er noe feil med noen av folkene. Spillerne er gode fotballspillere og de er flinke med ball. Treneren har bevist at han er flink og kan lære vekk de rette tingene. Og de som skaffer pengene er jo skikkelig flinke. De er flinke med å tjene penger. Så hva i huleste kan det være. Vi skulle jo også kunne forvente og tro at her, langs vår troende kyststribe,  til og med kunne fått litt hjelp fra oven. Fra himmelen. En håndsrekning fra vår herre. Men nei. Guden vår ser heller ikke ut til å bry seg, ikke en gang innafor bibelbeltefotballbanen. . . . . . . . . .  .eller. Hva om? Det er kanskje nettopp det han gjør. Han bryr seg. Han bryr seg og styrer sjebnen til Start.

For er det ikke slik at pengene som skal bygge opp vårt stolte fotball-lag kommer fra syndenes huler og kapitler. Pengene kommer ikke fra basarer lenger. Fra kollekt. Nei. De kommer fra gambling og betting og spill og det som ikke verre er. Fra et praktbygg på Malta tror jeg. Det er vel det som var Sodoma og Gomorra. Penger fra mennesker som faller for en fristelse.

Så han der oppe har vel muligens blitt en smule irritert og har for tiden en finger med i Start spillet.

Det ser mørkt ut om teorien min stemmer.

Til Starts fordel; de gjør sjelden det.

Tenk at jeg kunne se så mørkt på det. En dag sammen med familien. På en dag i Legoland i påska. 3 barnebarn og en supergira sønn og ei nyfrisk kone. Karuseller og dingser og tog og bråk. Og ikke minst ståk. Og så i påska. Åpningshelga for Legoland! Det er et lykkelig magnetreisemål for barnefamiliene på hele den nordlige halvkula. Unger og fedre på speed. Og det i tusentall. Ikke mitt favorittreisemål akkurat.  Men selv med mine dådyr øyne og ukritiske smisk kom meg ikke unna denne dagen. Jeg måtte bli med. Og barn og barnebarn og kona tok løpefart. 1 times kjøretur og pang! Inn i parken! Heldigvis ble kontoen tømt når inngangsbillett for 6 stykker skulle betales. Innafor er jo alt gratis, sa de. De løy. De selger til og med lego på do der nede. Jeg ble overrasket. Mitt mørke sin lysnet. Området er jo helt sinsykt fint med mye fart og moro for de små med deres fedre. For Legoland er også en unnskyldning for fedre til å bli barn. Det stod overraskende få mødre i køene inn til dal og bergbaner. Jeg oppdaget at de stod og passet på den obligatoriske trillevogna hvor jakker og bleier og brus og innkjøpte goder ble oppbevart. Jeg inntok morsrollen frivillig. Der stod jeg og passet på vogna, mens slekta frivillig plasserte sine kropper i mekaniske innretninger som omplasserer innvollene . De oppsøker livsfare og blir med vitende og vilje ble spy-sjuke. Gang etter gang. Jeg passet vogna. Jeg traff en hyggelig og fargerik alenemor på en benk. Litt kantete og fåmælt, men vakker. Akkurat som meg. Vi hadde en fin stund på benken sammen med sekken og vognen. Der satt vi og så hverandre dypt inne øynene mens resten av familien hylte fra oppi lufta et sted. Minste barnebarnet som var for lav for fart, så rart på meg. Men jeg hadde funnet en som forstod meg. Det redda dagen til en bestefar i Legoland.

Da nærmer vi oss feiringen av Europris. På skoler og i barnehager over hele landet forsøker pedagoger å forklare hva påskehøytiden egentlig handler om. Men jeg tror de taper kampen mot Europris og 7.90 pr hekto for harens etterlatenskaper. Kristendommen selv har også en finger med i spillet når det gjelder forvirringen. Jeg er jo en graverende skribent så jeg tok ansvaret med å finne ut av dette.

Påskeharen er en fin miks av tradisjoner. I eldre tider trodde man at haren var hermafroditt (tvekjønnet) og kan få unger i fleng selv uten tap av jomfrudom. Dette er opplagt feil. Harer er vel kanskje de som mister jomfrudommen raskest av alle.

Men i tidlig kristendom trodde man at de fødte unger som jomfruer og dette knyttet de geistlige selvfølgelig til vår alles Jomfru Maria. Siden denne langøra rakkeren humpet i vei hele året, uten at noen prester så det, døgnet rundt,  ble han også et yndet motiv for fruktbarhet. Visste du at haren kan bli gravid mens den er gravid. Stilig. Sinnsyke morsbidrag. Men, – Det at den bringer med seg egg, som igjen er et tegn på fuglenes og vårens fruktbarhet gjør det ikke bedre.

Haren dukker opp i kirkekunst her og der og til slutt var det en kreativ fyr som skrev et eventyr som det brede lag av folket tok til sitt bryst. “De Ovis paschalibus ” Den handler om Påskeharen som kommmer med gaver, det vil si egg, til barna på denne dagen. Ikke ulikt julenissen.

Men så: En annen liten detalj om den utenomhellige som blir hellig er den Angelsakssiske gudinnen for daggryet, våren og fruktbarheten.,- Éostre. Også kalt Éastre, som er opphavet til det engelke ordet for påske,- Easter. Eastre på sin side hoppet til køys med Solguden som går opp i øst (east). Éastre sine symboler var haren og egget. Begge representerer jo fruktbarhet og dermed gjenfødelse. Festen til hennes ære var sånn ca samtidig med den kristne høytiden påske og smeltet sammen på et tidspunkt. Fest er fest.

Og siden kaniner er mer vanlig en harer har det over tid blitt til Easter Bunny.  Selv om vi hårdnakket sverger til Påskeharen. Med litt hjelp av kommersielle krefter uten tanker på moral, historie og etikk er haren og eggene nå en tradisjon hos oss, og i store deler av verden. I alle fall over alt hvor det finnes Europris.

Det snakkes mye om ungdommers telefontasting og et absolutte behov for å la fingre scrolle på små glassflater. For dem er det nærmest en menneskerett. Vi som er litt eldre enn ungdommen synes de heller skal sitte å se tomt ut i luften eller ut på naturen når de tar bussen til byen. Mye bedre det, enn å kikke inn i telefonen og ut i verden. Som godt voksen busspassasjer har jeg nok latt meg smitte av disse jyplingene. Selv om jeg fornekter det hender det jeg spiller CandyCrush på vei til byen. Og selv om jeg aldri har spilt det og ikke vet hva der er så er jeg nok på Level 2000 ca. Men jeg er nå for gammel til å bli flau. Og det har spredd seg fra bussen. På IKEA en dag så jeg min likemann. Mitt barnebarn satt i kurven og spilte. Han er ung, han har lov. Men hva så jeg like bak? I sofaen bak satt jaggu en som og har kommet ut av godteriskapet også.

Endelig koselig på IKEA for voksne menn.

“Hun er litt trang i inngangen!” “Han fikk en deilig rygg å henge seg på!” “Hildebrandt  tok skikkelig tak i Japaneren ved utgangen.” “Skikkelig sprut i ytre.” “Å få den inngangen er en skikkelig innsprøytning for Kim.” “Lorentzen tok han i siste indre!” “Gabrielle Hirschfizzler jakter Bøkko”. “Jung leverer varene.” “Yu og Wo har omtrent samme åpning.” “Yu kom  noe voldsomt på slutten.” “Skal nordmannen endelig ta nederlenderen, og ikke omvendt.” “Hun gikk helt ned i kjelleren for å ta sin parkamerat.” “Lenstra jobber hardt, men Hege har et bra tak.”  “Korea sliter med etterveksten.”

Hva er det jeg sitter å hører? Hva er det han sitter å ser på. Jeg sitter her ved pulten og skriver. Inni stua like ved TVn  som står på vet jeg at et barnebarn sitter. Hva er det han ser på? Tankene svirrer. Han er bare 10 år. En personlig bekymringsmelding sendes til meg selv og jeg går inn i stua for å kjefte litt og ta “praten”.

Sprintverdensmesterskapet på skøyter stod og surret på TVn.

Alvorspraten må jeg ta med meg selv.

Kanskje spyle tankene.

Dette er rett og slett en bieffekt. Dette bordet. Det er en bivirkning av influensaen jeg har vært gjennom. Dette bordet som nå står i stua. Jeg fikk en litt perifer bestilling fra min kone før hun dro. En bordbestilling. Hun visste nok at jeg skulle bli dausjuk og holde meg innendørs i et par uker. Og hun vet jeg får utelystabstinenser fort. Men jeg kunne ikke ut. Jeg var sjuk. Host. jeg må gjøre noe inne. Og hadde jeg hørt riktig? En bordbestilling? Hun ønsket et gammelt bord. Et slikt bord som koster en halv Tesla hos Home&Cottage. Et bord som er nytt, men gammelt. Så i min villeste feber-rus kom jeg på noe som hadde drevet i lang på hytta. Noen gamle fotsvette-metta bryggeplanker, som hadde ligget lenge i havet og blitt gjennomsalta. De hadde sikkert gnidd og gnikka seg mot svabergene helt fra Farsund til brygga vår i Krosvikfjorden. Tror kanskje ordet ; patina,  kom til på grunn av slike planker. I en paracettfylt kraftanstrengelse kom plankene hjem fra hytta og inn i gangen. Og der lå de stille noen dager, før de litt etter litt ble sagd og pusset. Videre ble de umerkelig skrudd og limt sammen. Et bord ble til minutt for minutt, dag for dag.

Så nå er bordbestillingen tatt i mot og utført. Og inntil videre er det reservert Maya.

Hun har jo ikke sett det ennå så det er mulig det havner utti havet igjen.

Hvordan ser du ut som Filmstjerne? Det er et spørsmål jeg ikke har fått før. Men når det først kommer så blir man jo helt usannsynlig nysgjerrig og det vekker åtgaum i sjela. Sitringen startet og det pirrer i mellom lilletærne. Vanvittig så spent men kan bli! Flere av mine kjente og kjære og nære facebook venner har tatt dette vitenskapelige eksperimentet og selv om de alle er vakre fra før må jeg innrømme at de ble ennå vakrere etter at fjes boka virkelig levde opp til navnet sitt. De fortjener en plass i Hall og Fame. Min noe svekkede dømmekraft ble oversett denne kvelden. Min higen og ønsket om en visuell opptur ble for sterk der jeg lå og hostet og nøys og skalv under et teppe av influensa. Med rennende nese, røde øyne og generelt nedsunket ansikt  burde jeg ikke trykket jeg “JA” på spørsmålet om jeg ville vite hvordan jeg kom til å se ut som filmstjerne.

Faen.

Jeg ble løftet opp i skyene og vippet av pinnen. Dyttet utfor kanten. Skubbet nærmere rampelyset. Truffet av lyd, lys og stjerner. Og jeg kjente konfettiens kilende lykkelighet i går. Og ingenting av dette så jeg komme. Rett og slett uforventet. En invitasjon fra byens største eventselskap; Best Event dukket frem på mobilen en dag. De ønsket å presentere seg, fortelle hvem de er for sine kunder og for sine samarbeidspartnere. Vi hjalp dem med det som skulle vises på skjermene denne kvelden, på dette arrangementet, så vi var invitert. Kl. 18.00 på en torsdag skulle det starte. 18.00? Torsdag? Dress casual. “Skal vi gå?” spurte jeg Kent. Han nikket; “Vi burde vel det.” Firmapresentasjoner er ikke alltid det morsomste. Torsdag kveld hadde vi egentlig andre ting å gjøre, men vi dro. Han kjørte, jeg satt på.

Lite visste vi da.

Flammende fakler ved inngangen. Flere parkeringsvakter enn biler. Velkommendame i døren. Hylende autografjegere på den røde løperen. Digital inngangskontroll. Garderobe. Nye velkomstdamer med velkomstdrinker. BestEvent folk i døren. Og så inn i rommet. Et stort rom, nærmest en sal, kledd for fest. Digre skjermer, masse lyskastere, ennå flere høytalere, lang gratis bar, minglebord, kuler i taket, fantastisk fingermatservering og underholdning som stummet flere enn meg. Først kom to komikere jeg hadde sett på TV, så kom ei jeg hadde sett før, så kom en jeg hadde sett før, så kom en til, så kom ei til. Så kom det flere.

Til slutt stod det en stum gammel sørlending med ei øl i handa og kakesmuler i munnviken og så et kick ass avslutningsnummer med Alejandro Fuentes, Lisa Tatjana, Sondrey, Esther Roe, Jorunn Stiansen, helproff DJ og musikere som kunne sine ting, og Cezinando.

Takk BestEvent. Jeg kjenner ennå kilingen av konfettien.

Mine barndoms helter. Fred, Wilma, Barney og de andre. De forte fantasien til en liten guttesjel på andre siden av Televisionsapparatet. Hele konseptet med å lage en mix av vår hverdag kombinert med steinalderen er uvirkelighetstankefremmende for Tomm 5 år. En stor inspirasjonskilde fra den gangen vi ikke anta konseptet med å skifte kanal.  Vi hadde bare en. Flintstone ble født ca 1960 og jeg noen år senere. Enda noen år etter ble jeg kjent med han og familien . Jeg trodde jeg hadde fått med meg alle episodene, men oppdager nå at; nei. Enkelte episoder ble heldigvis trukket vekk fra vår statskanal. Unlatt offentligheten i vårt sosialdemokrati. Godt er det. Allikevel, minner fra en annen tid. Flintstone med innhold som neppe, neppe, neppe hadde passert i dag.

Kan like godt hoppe i det. Jeg ble sett. Tatt på fersken på direkten. Avslørt. Jeg kom ut. Av skapet altså. Eller var det skuffen. Kanskje jeg ble skuffet i skapet. hmmm. Jeg er alene hjemme på 2 uka nå. Og i går tok jeg mot til meg og i ly av mørket kjørte jeg via omveier og ukjente steder til IKEA. Som mann er det ikke sett på som utpreget mannlig syssel og testosteronfremmende øvelse å dra alene på IKEA. Det er liksom inne forstått at vi skal okke og stønne og være sure når våre kvinnelige partnere tar oss med dit for å se på stearinlys, servietter og egentlig alt. Som  intervall- og stedsans-trening er det bra, ellers ikke. Rent bortsett fra både hyggelige ansatte og priser er det en tålmodighetsprøvelse å være der. Og i går gikk jeg der alene. Som mann. Jeg gikk sent og var fornøyd med at det ikke var veldig mange mennesker der. Jeg skulle kun ha en skuffe-deler til vårt fine IKEA kjøkken i huset vårt. Kjapt inn og ut, tenkte jeg. Inn døra, opp trappa, inn i kjøkken avdelingen, til kassa, ned trappa og ut. Max 5. minutt. Ingen ville noen gang få rede på at jeg, som alenehjemmemann, gikk på IKEA. Kassalappen skulle jeg brenne. Men det ville seg ikke. Planen røyk. Jeg som kan finne frem i skogen i mørket gikk meg vill. Etter 2 hele runder over 2 etasjer + syv strafferunder fant jeg min skuffedeler i en annen kjøkkenavdeling. Tiden gikk.. Et helt kvarter hadde jeg oppholdt meg. Sammen med skuffedeleren lå det nå også 3 kubbelys, ei dørmatte, en skjærefjøl og en pose IKEA chips i baggen. Og det var da jeg ble avslørt. Min trang til chips gjorde at jeg ble akkurat noen få sekunder for lenge på IKEA. Like ved chipshylla gikk hen forbi. Hun jeg kjenner. Cecilia gikk forbi og jeg rakk ikke å gjemme meg. “Hei!, er det deg?” sa hun. Jeg hadde lyst å svare benektende, men lot det være. “Hei.”, sa jeg .

Jeg gikk ut og gikk hjem. Kan like godt skrive en uforbeholden innrømmelse med en gang før ryktene begynner.

.