Jeg tror det er mitt beste festivaløyeblikk noen gang. Og jeg så ikke at det kom. Og jeg har vært på noen festivaler. Sist torsdag, mens vi ventet på Lenny Kravitz gikk jeg og min australske venn til smuk-festivalens nest største scene hvor gamlingen Kim Larsen skulle showe. Usikre på hans popularitet i Danmark hadde vi ingen forventninger og stilte oss opp og ventet under de store bøketrærne. Det kom flere enn oss. Først 1000, så tusen til og så 20.000 til. Det blei trangt. Kim Larsen kom på scenen og snakket om brusebad, kartofler, fem og halvfjers og litt firs. Vi skjønte ikke bæret, men de rundt oss jublet og lo. Og så ble det stille. Hans første klimpringer på gitar smøg seg under trekronene og utover publikum. Forventningen i folket var til å ta og føle på. Og akkurat samtidig med at denne 69-årige artisten åpnet kjeften på sin første sang løftet himmelen seg. Trekronene på de enorme Bøketrærne reiste seg rett opp. For akkurat samtidig med at Kim Larsen åpnet sin enorme kjeft åpnet kjeften seg til 25.000 dansker seg. Det var allsang på grensen til vannvidd. Alle sang. Alle. Fra første sekund. Unge og gamle. Og alle sang av full hals. Unntatt en kar fra Australia og meg som stod der totalt målløse og nøt øyeblikket. Gudd. Det var magisk. Vi så ikke dette komme. Vi ble med i galskapen en stund før vi øre i hodet og fornøyde i sjela tuslet oppover til den store scenen. Godt var det,- for litt senere ble konserten stanset en stund. Årsak: Det var for mange folk. Kim Larsen var for populær. Men Gudd. Takk alle dansker, jeg fikk et øyeblikk som varer.

Der er så fint å ha venner og folk som vi kjenner. Og de kom i går for å hilse på mr. Paella. Og han kom en stund etter Siv. Og mr. Paella var en heller avansert herremann. Han dukket ikke opp. Han ble skapt.  Siv og Monika kom og huket tak i Rangnhild og Maya og meg og vi fyrte og løp og kuttet og grillet og ristet og vasket på Sivs kommando. I mange timer stod hun der og tryllet. Det skjedde litt trolldom i sjøboden vår og hele Korskvikfjorden oste av deilige dufter. Og ikke bar korsvikfjorden. Paellaens søte lukter strakk seg helt til Kroodden hvor Ingrid og SveinErik hev seg i båten og kom. Og det kom flere. Wenche kom med deilig tilbehør og kroppen full av latterkramper. Og enda fler fulgte sine fine neser. The Wongravens og The Gundersens og The Erichsens og til og med Alan og  Marianne og Monika og Monika og enda noen flere. Gudd det var godt. Paella laget fra bunnen av. Paella til 30 stykker. Det ble rett og slett en liten bryggefest ut av det hele. Bading og hopping og plasking og latter som gjorde magemusklene møre. I sene mørke timer holdt Elise og Ragnhild et danseshow på bryggekanten. Kult.. Takk igjen alle sammen. Fint å ha dere.

Det er lite og det er bortgjemt. Det er stort og det er i midten. Hotel Oasia har alt min sjel behøver. Og skal du til Århus bør du unne deg Oasia Hotel. Kanskje du fortjener det. Det er et lite hotel som ligger tilbaketrukket midt i smørøyet. Det er gåavstand til alt. Men for meg er det atmosfæren der som gjør meg mest glad. Det er et lite hotel med et stort hjerte. Det er nytt og rent og pent og de har et øye for design. Rene enkle linjer. Det er ingenting som er overdrevent, allikevel har de alt jeg trenger. På Hotel Oasia  har de akkurat nok av alt. Et hotel leverer og beviser at det virkelig er Deilig å være norsk i Danmark. Det gir deg god søvn og god frokost og god atmosfære.  Det passer mitt lille norske hjerte perfekt. Og når servicen er smilene og dansk,- smiler også jeg. Det er tredje år på rad jeg overnatter der og jeg føler meg virkelig velkommen. Hotel Oasia er rett og slett et godt sted å bo når du er i Århus.

http://www.hoteloasia.dk/

Bloggen tar ferie og jeg blir med. 2 dårlige kamerater og en jeg ikke kjenner pakker nistepakken og tar ferja til det forjettede land. Landet med kartofler, brusebad og krokodille gææææde. Vi er 4 smukke menn på tur til det danskeste av det danske,- Smukfest. Festivalen med 1362 toaletter. Festivalen med 12.000 telt. Festivalen hvor 2 kr av hver solgte øl går til veldedighet. Dit skal Paul, Andrew, Tomm og han derre. + 50.000 dansker. Sees om en stund.

http://www.smukfest.dk/

 

 

Den fine tradisjonsrike Sommerfesten passerte i går. Dessverre ikke helt uten å sette sine spor. Jeg føler meg lettere tilsjasket av alkoholens ettervirkninger. Magen buler like mye som øynene og alt jeg husker er tilslørte bondepiker. Bilringene rundt magen er om mulig blåst ennå litt opp og jeg lukter litt bål samtidig som lattermusklene er like lemstre som beina til marathon-hamstre. Innimellom tennene sitter smaker etter hyggelig selskap og smektende kaker. Jordbær og moreller og konjakk og smil. Takk til Ollew og Mikkjunnk for alt dette. En fest skal ikke bare passere, den skal sitte i en stund.

Jeg sover når krabbene kommer. Shit! Krabbene er et nattaktivt dyr, og det er da de kommer opp til svabergan. Problemet er at da purker jeg. Uansett så er det stress å stå opp midt på natta. Opp i båd, på med vest. På med lykt og krabbehov i hennane.

Latskapen min førte til en gryende ide som ble testet ut her en dag. Jeg har startet egen velværeavdeling for taskekrabber,- Valsvikodden Krabbespa. Krabbene lever et tøft liv i havet og trenger litt oppmerksomhet, omsorg og omtanke. Et Spa var tingen. Krabbene kommer av seg selv.

Behandlingene vi tilbyr.

Valsvikodden Krabbespa pumper opp frisk sjøvatn fra Korsvikfjorden. I tommsoneterapi benyttes flere typer behandlinger. For de som bare vil ha en behandling, følger vi et standardprogram,- koking. Ellers kan det variere mellom undervassmassasje, kalde og varme algeinnpakningar, dusjspyling, affusjonsdusjar, badstove og spesielle masker, hud- og kroppsmassasje, klassisk ansiktsbehandling, slankende/oppstrammende behandlinger, aromaterapi samt spikerakupunktur. Felles for alle behandlingene er at de foregår i et sjøbodnært miljø og avsluttes med koking.

Ukens Tilbud,- 750,- kr.

Sett de trette føttene  ned i et varmt og deilig fotbad med økologisk havsalt. Dette etterfølges av en eksfoliasjon som gir deg myke føtter og en kjølende maske som øker sirkulasjonen. Avsluttes med massasje av føtter og ben. Til slutt,- koking.

Ingen klager er så langt mottatt.

“Strong Brutal Violence, Pervasive Language, Some Strong Sexual Content, and Drug Material”. Vel, vel, vel, man kan gå på en smell. Dersom man vil beskytte sine små så bør de kanskje ikke innom bloggen min i dag. Sarte sinn med kroppsidealer andres enn min kan få uopprettelig skade. Filmen er en dogmefilm som Lars Von Trier og Aune Sand hadde hyllet. Den ble til etter en jobbedag. På hytta legger vi parkett i en liten stue. Møblene ble statt utenfor på plenen så lenge, og vi satt i gang, svigerbror og jeg. Det gikk unna helt til panikken slo inn. Lyn og torden og styrtregn. Alle møblene på plenen og ikke plass inne.  . . . . Det var like før vi måtte stifte dem til taket innendørs for å få plass. Men det gikk på et vis. Vi dytta og stappa. Gulvet ble ikke ferdig den dagen og vår planlagte tur til sommer på Torvet ble kansellert. Men så sjedde underet. Havet ble flatt. Vinden tok pause. Eplekaka kom og tok kokken og familien hennes med seg. Klokken halv ti forsvant sola bak trærne og vi mista hemningene. 15 grader i vannet gjorde at gjestene fikk våtdrakter. Selv har jeg naturlig isolasjon som tåler en del kulde. Vi bada og gjorde unevnelige ting. Dessverre ble vi filma.

Jeg tror vi har det bedre alle vi som er til stede. Eller jeg vet det. Det er så lett å like og dele her på fjesboka  at jeg sjelden gjør det. Når jeg først skal dele så liker jeg å dele ting jeg vet andre får stor glede av. Og i går så jeg glede, og latter, og smil, og hengivenhet og opprømthet på grunnav ting jeg deler, og som du deler, i alle fall alle vi som bor her.. For hvilken by vi har vi sørgelige søringer i sør. Kristinansand. Kristianby. Kræstjannsann.  Fin by – fint navn. Tall Ships Races besøker byen og jeg var ikke alene på havna i går. Jeg gikk der å kikka og likte at i denne byen bor jeg. Denne havna hører meg til. Her kjenner jeg hver krik og krok og de vil jeg gjerne vise frem. Fra Baneheia i Nord til Jegers i øst og Hennig Olsen i vest. Og havna i syd. Innenfor alt dette og uttafor alt dette, uttafor bomringen ligger perlene på snorer . De ligger i hauer. Flekkerøya, Randesund, Hamresanden. Gudd vi haR MØE FINT HER! Og nå henger mastene i luften i havna med fine skuter hengene fast i dem. Og dette vil jeg dele. Jeg vil like og dele min by. I går delte jeg den med familie fra Nord og da ble jeg glad her i sør.

Noen husker kanskje filmen “Good Morning Vietnam”, om radioprateren som gjorde livet lysere for soldatene som kjempet i frontlinjen. Og nå er det tid for GOOOD MORNING KRISTIANSAND! Vår ellers så vakre havn, med Fiskebrygga, Kilden, Festninga, Sjøhuset og Odderøya er nå ennå vakrere. Stolte seilskuter fra de syv hav har lagt til kai og viser stolt frem sine høye master og dyktige gaster. De gjør livet veldig mye lysere for oss som bor langs sjøen. Og jeg bor slik til om dagen at jeg ser innseilinga til Kristiansand. Og som god sørlending må jeg innrømme,- Ja, Jeg er velsignet. Sammen med dagens første kaffe nøt jeg synet av en seilskute for fulle seil på vei ut fjorden. Et vakkert syn. Sammen med måkene satt jeg og tenkte hvilken fin by jeg bor i. Masse som skjer og med så nær tilknytning til havet at jeg blir fuktig både her og der.

Når man først er av den typen som har det mer i hendene enn i hodet er det godt når sommeren siger på og krabbene siger opp. Teiner og tegninger blir et evig virvar og tuste for et hode i feriemodus. I går fikk vi Mikyung på lunsjbesøk. Koselig kaffe i hytteveggen var resultatet. Og så kom min svoger og kone. Mens jeg satt og tegnet fant min svoger fram teinene slik at teinene kunne bli tegnet og havne på tegningen før teinene havnet på bunnen hvor krabbene finnes. Deretter krøp krabbene opp i teinene og ble halt opp av vannet før de ble slitt ut av krabbeteinene sli at jeg kunne tegne krabbene og lage krabbetegninger av krabbeteinene. Deretter ble de noe ufrivillig lagt i kokende vann for så å havne på bryggebordet en time senere. Årets første bryggekrabberægemåltid for oss. Fin kveld på ei lun brygge med gode venner. Kun forstyrret av et par vannscootermopeder som ble høflig jagd vekk. Og sildemåkeparet vårt; Kongen og Dronninga, fjernet deretter alle spor. Dobbelt krabbelag.