Ingen skal påstå at jeg er bilfreak. Det er mulig jeg av og til vet hvor skapet skal stå, men jeg vet sjelden hvor motoren sitter. Og meningen med timelang bilpolering og vasking på høyt trykk er ikke innenfor min begrepsrekkevidde. Både bilen og jeg er godt fornøyd med ordningen om at regnvær er rengjøringsvær. Men det skal sies at av og til må den vaskes. Andre familiemedlemmer krever det. Av og til er den skitten. Og i motsetning til bilen, hvor jeg hva som  er i tankene, så fylles mine tanker opp med ting som av og til ikke burde være der. Dette skjedde  da jeg skulle handle inn slike ting som skal brukes på skitne biler. ET stoff som er godt til bilrengjøring rett og slett. Prick-bort. . . . . . . . .  .. Prick-Bort! For et navn på et produkt. Det høres ut som et etsende syd-svensk prevensjonsmiddel . Men for hvem? Er det for ham eller henne? Og når det i tillegg står Prick Bort Avfetting blir forvirringen total. En slik som meg, med slekt norraførr, vet hva avfetting betyr. Jeg er så i undring. . .  Hvem er dette til? Og hvordan skal det brukes? Er det slikt ungdommen har med seg i sekken på inter-rail og festivaler? Heldigvis stod det på etiketten at den også fjerner smuts. Jeg tror jeg begynner med å fjerne min egen smuts før bilens. Og jeg rødmet når jeg stod i kassa.

Sorry Lindesnes trekkspillklubb og andre belgfrukter. Jeg er ikke flink med tamburin og triangel. Heller ikke på avstand. Og ikke i det hele tatt på lang, lang avstand. Selv ikke i sterk motvind. Riktignok har jeg whiplash etter lytting på Slade, Sweet, Sparks, Queen og andre musikalske sammenstimlinger. Men. Ingen skal påstå at jeg kan hoppe i takt. Selv under innflydelse av sentralstimulerende midler under diverse QuartFestivaler skjønte jeg ikke sammenhengen mellom kroppsbevegelser og lyd. Jeg hadde ikke den takt og tone som var nødvendig. Derfor gliste jeg rått og lenge da en god venn sendte meg denne. Direkte og ærlig erkjennelse.

Muligens litt for seint, men folkens; Instagram, snapchat, twitter, pinterest  og facebook var i vår tid byttet ut med sosiale sammenkomster. Vi hadde ikke sosiale medier da. Vi var skremmende nok tvunget til selv å være sosiale. Når vi den gang for mer enn et kvarter siden spilte volleyball sammen fant vi glede i hverandre på en litt mer direkte måte. Vi trente, snakka, og lo,- sammen. Face to face, uten noen book i mellom. Hadde vi kamera, var vi var nødt til å ta et foto, fremkalle det, kopiere det, for så å ta bussen eller sykkelen  i hytt og pine for å dele det med andre. Men dette bildet er dessverre ikke komplett . Denne gangen mangla vi Audun og Geirulv. Han ene bor i øst, han andre i vest. De var savnet, – litt. Heldigvis fikk vi denne gangen med en bonusbergenser i bildet. Det får holde. Gamle gutter er fortsatt gamle.

Vi skule hengt opp klær, men det ble med tanken. Kles-snor ble ordnet og strukket og klesklyper ble innkjøpt. Men der stoppet det. For Klesklyper trenger ikke helt å være klesklyper for et par småtroll. Inne hodene til barnebarna har klesklypene fått nytt liv. I en fantastisk fantasiverden dannes det krabber og fly og sommerfugler og monstre og innsekter og en haug med andre skumle skapelser.

Det sitter en 7 åring og hans 5 år gamle søster foran meg og lager lyder og svusjer og prrrrrter og dkodolker. Alt på grunn av ei lita bøtte nye klesklyper. Får finne frem det gamle tørkestativet.

Skogens matfat ligger der, og mest akkurat nå kanskje, om våren. De tidlige spirene og bladene til mange urter kan gjøre salaten din spennenede, desserten din syrlig, og middagen din hærlig. De helt nye lysegrønne skuddene på grantrærne gir en eksklusiv tvist til rådyrsteika. De aller ferskeste små blomsterknoppene på løvetannen kan surres litt i panna og være en spennende sidekick til stekt fisk. Og ikke minst syren. Denne skogens vakre syrlighet som finnes over alt og er god å tygge på. Kjært barn har mange navn heter det. Derfor heter jeg bare Tomm. Mens denne vakre lille grønne tueveksten kalles Gauksyre, Gaukesyre, Gaukegras, Gaukvaffel, Kløversyre, Surkløver, Siris, Skogsyre, Syreblad, Syreblom, Søtsyre og vaffelhjerte. Akkurat nå bugner skogen av dette, og kan være ferskvare i desserten eller salaten  din. Den har en god syrlig smak er spennende sammen med for eksempel kiwi og honning. Deilig sammen med cherrytomater. Fin er den også og gir en ekstra mesterkokklook når du serverer gjestene. Så ta støvlene på, kom deg ut i skogen og gi en ekstra piff på kjøkkenet.

Planten er brukt som naturmedisin opp igjennom historien og  friske blader av gjøksyre virker tissetrengt-fremkallende, avkjølende, svakt febersenkende appetitt-vekkende, menstruasjons-fremmende, slimløsende, sårhelene og smertestillende.

Et par oppskrifter, tips:

http://www.kriweb.no/tag/syre/

http://sporenstrek.no/frukt-med-syre-og-nyr/

 

I går levde jeg virkelig i nuet, – i fortiden akkurat der og da. En venn ringte i forgårs og spurte om jeg var ledig i morgen, som var i går. Kort varsel men dog,- Han hadde sendt masse meldinger til meg tidligere om en sammenkomst, men han hadde ikke fått svar. Og jeg hadde ikke svart fordi han hadde feil nummer og derfor gjentatte ganger invitert en fremmed som aldri kom. Men han rakk meg, og jeg sa ja. En sjelden gang møtes vi, vi som en sjelden gang var fra hverandre for lenge siden. Jeg var om mulig den første som falt ut av gjengen. En gang på midten av 80 tallet da jeg foretrakk Maya framfor dem. Vi var en fin gjeng. Mye volleyball, mye båt, mye seiling, masse hytter, mye fest, mye gøy. Aldri noe galt. Ville men snille. Vi møttes i går, hos han som en gang var en kokk som beviste at han har det ennå. Gudd å godt. De utsøkte smakene sitter ennå fast i ganene,- et døgn etter. Vi gjenopplevde turneringer og oppturer og nedturer og kjærester og venner og kamper og fester. Det er lenge siden jeg har ledd så godt av meg selv og av de andre og med de andre. Noen venner sitter bare fast. Vi møtes sjelden, men hver gang virker det som vi er omgangsvenner. Kult. Ett eller annet i kjemien mellom oss utfyller hverandre. Hver gang vi møtes . . . .

“Jag kan inte riør  jag heller”, sa min skåounske venn “och jag låter det blive med det”.. Men personlig forsøker jeg meg fra tid til annen. Her i heimen som i 99 % av resten av heimene i Noreg er den vakre delen av befolkningen som tar seg av innredningen av våre hjem. Det er som i staten; Stortinget bestemmer, regjeringen utfører. Men godt er det. Min Maya er flink til slike ting. Så flink at det hadde vært et naturlig yrkesvalg for henne. Slik ble det ikke, men jeg og slekta får glede av hennes talent. Så jeg gjør som hun sier. Jeg bærer og borer og snekrer og bærer på nytt. De fleste har hørt om Linje Aqavit, som krysser ekvator. Vi har en linjesofa. Den har krysset husets senter mange ganger før den ble stedfast. Men det hender jeg har gode ideer jeg også. Det hender jeg kan bidra. Baderoms-innredningen har jeg laget. Av en gammel flytebrygge i eik og en vask fra gjenbruksstasjonen. Og en og annen havramme ble også laget.

Og her en dag laget jeg passende knagger til badet. Skikkelige havknagger.  Et tollepinnefeste drev i land på hytta. Etter et liv til havs. Gammelt og slitt, salta og banka. På det har årene rodd mens årene har gått. Gudd. Tenk hva det har opplevd. Det tilbragte en tid i min lille snekkerbod mens Maya fant noen passende knotter hos Home & Cabbage.  Og nå skal det få et nytt liv. Et rolig og bedagelig liv. Fortsatt i det våte element,- nemlig på badet vårt. Jeg kan fortsatt inte riør, men jeg kan prøver.

Er du på jakt etter proff interiørhjelp kan jeg anbefale en side med fine ting og tips laget og foreslått av ei dame som bur der ingen nokon gong skulle tru at nokon kunne bu. Sjekk ut denne:

http://tytingen.com/nyheter/blogg_ase_1/

https://www.facebook.com/InteriorStylistTytingen

Hun er bare 15, gamle frk. Herwa. Og med Mr. Johnson på 50 som dytter henne opp  i hekken var hun en kjapp liten frøken.  Men dessverre preget av hardkjør de siste åra. Pumpa går ikke som den skal og lekkasjen kan ikke lenger stoppes med Tena lady. Hun kom til meg for et år siden. For å lade batteriene og finne nytt vann under kjølen. Da var hun lei sine tidligere samboere. Hun hadde tilbragt litt for mange somre på Hamresanden, og syntes at forandringens fryd var på tide. Hun kom til meg noget skamfert. Med riper i lakken og preget av et hardt liv. Hun er vant til at livet hennes går i bølgedaler, men ønsker allikevel forandring. Og nå er “Bli NY med Tomm” i gang. I skikkelig Trinny & Susanna stil forsøker jeg å fremheve hennes beste egenskaper slik at Mr. Johnson skal bli fornøyd. Og at jeg skal bli fornøyd. At jeg skal kunne kose meg med henne i mange år. Om kona vil da? Hun skal bli et familiemedlem. Hun er 67 modell, jeg er 63 modell så aldersforskjellen er ikke så stor. Vi skal nok finne tonen. Det skal bli gøy når sommeren kommer og familien få se forvandlingen.

Vi har visning på mandag 11. mai kl. 16.30. Både av oss selv og av nabohuset vi skal selge. Vi er selv gode naboer tror vi,- Maya og meg. Vi nyter et rolig liv, som av og til friskes oppå av noen herlige barnebarn som kommer nedom.  Og nå er vi på jakt etter noen som kan bo vegg i vegg med oss. I et hus som de fleste mener er finere enn de fleste hus. Det er noe landlig dansk over stedet. Vi trives i hvert fall og håper huset som nå står tomt snart vil huse noen som setter pris på det gode liv. Dette stedet er ikke for dem i tidsklemma. Dette stedet er mer enn bare et sted å bo. Det er et sted hvor roen kan nytes. Frihet, åpenhet og fred preger landskapet. Selv om det er kort vei til alt, så ser vi ingenting av det det er kort vei til. For i mellom oss og det det er kort vei til er det en kjempestor hage som ser ut som en park. Og nå er det vakkert. Utsikten fra inngangsdøren er vårlig for å si det mildt. Kom å se selv i morgen mandag, kl. 16.30.

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=58325731&searchclickthrough=true

Det er første mai i morgen. Da bør man jo si sin mening, gå i tog, og stille opp. Eventuelt holde kjeft resten av året. Og går man først i tog vil man jo at de som går bak deg ikke skal lide for meget. Det er i den forbindelse jeg vil få lov til å takke KK for sin opplysningstrang. Der er sannsynligvis facebook, Google og Politiets overvåkningstjeneste som sammen har funnet ut at denne opplysningen er viktig for Tomm. Og etter å ha latt artikkelen forbli ulest ønsker jeg fortsatt alle velkomne bak meg i toget.