!

Se litt døvetolkning og unn deg en dose ren glede. Døvespråk som heidundrandes underholdning på en fredags kveld.  Jeg så ikke den komme. Oh hildrande du. Talenter er gøy. Egentlig ufattelig gøy. Jeg kan se på lappeteknikk og synes at det er moro bare de som gjør det er flinke nok. Jeg digger TV2 showet Norske Talenter. Unge og ennå yngre og noen gamliser viser hva de kan. Det dukker i tillegg opp en haug også som viser det de tror de kan og enkelte fremfører ting de vet de ikke kan. Men de som kanskje ikke kan nå de kan snart. Gøy det og, men det beste er å se på de beste. Uansett talent. Noe er dovent medfødt, mens andre ting er resultat av et lite livs trening, gnist, forbannelse, selvpisking, jublende glede og glød. GUDD det finnes mange flinke folk i Norge.

I går brant hjertet mitt foran TVn. Jeg prøvde å kjøle det ned med alle tårene som kom fra øyekroken. Tror jeg grein mer enn Bjarne Brønbo faktisk. Noe så sært som en døvetolket sang av Gabrielle; Ring Meg.  . . .  . . . fremført av 14 år gamle Vilde Wige fra Sandefjord. Ho eide scenen i noen minutter ren lykke. Plutselig har hele Norge en ny dans. Og en dans med mening. Det var så kult at jeg endte opp stående oppå stuebordet og trampeklappa etter endt sang og gjorde ting jeg ikke har talent for. Gleden og enkelheten og det dette fyrverkeriet av ei stille jente presterte på scenen var magisk. Om ikke hun er fast gjesteartist på Gabrielle sin neste turne så tar jeg feil. Men håper jeg har rett. Godt for døve og godt for oss.

Se hele showet og ennå flere talenter her:

http://www.tv2.no/v/1141915/

Det skremmer meg litt når jeg kjenner det rykker i selvsentrerings-nerven. At så mange akkurat nå leser mine ord får tastaturet til å bli klamt og sidestatistikken til å bli min nærmeste venn. Time etter time sjekker jeg i skjul med unnvikende blikk hvor mange som leser, deler og liker det jeg skrev. Med en underlig skjemmende glede befinner jeg meg nå oppe i en verden dominert av YvesSaintLorent, VictoriaSecret, handleposer av papir med tauhåndtak, Pudder, speilbilder, tights og en og annen matoppskrift. Mine små, små tomme tanker som jeg nå lirer av meg på det syvende året skriver jeg mest for meg selv. For å opprettholde min egen nerve og tvinge meg selv til små innslag av bevissthet. Bloggen er en drivkraft i seg selv. Jeg må se meg rundt, iaktta og huske. Og jeg må mene, offentlig. Så liker jeg ordene og bokstavenes egne liv. Det var en kombinasjon av det og se og det og mene som fikk meg opp i rosenes rosa verden. 19-ende mest leste bloggen i Norge. GUDD. Rykket opp 1789 plasser på en dag. Passerte akkurat 34.000 lesninger.

Jeg liker det og jeg er stolt av det, om det enn er for et par dager. For innlegget mitt har mening, det handler om respekt for mennesker på flukt og at vi kan og skal gjøre dem trygge hos oss. At så mang deler og liker dette gir meg tro på oss som bor i denne kalde avkroken av verden.

Og at andre gjør mine ord til sine liker jeg.

Uten blygsel for øvrig.

Hatmail, Netttroll, Terrorvarsler, Sure venner, naboer og de fleste bekjente . Rygger som vendes og hatfulle blikk. Allikevel, jeg tar sjansen. Tiddelitomm. Det sner, det sner. Mine soyabønner har blitt hørt. Til og med en bekymringstelefon til Gislefoss ser ut til å ha virket. Jeg er fullt klar over at mitt ønske for dagen forbannes av de fleste. Det finnes ingen lavterskelforståelse for slike infame ønsker. Men alt jeg begjærer er at naturen skal gå sin gang. Det er fuckings februar snart og den eneste luremus-snøen vi har fått kom 6 november og var vekk den følgende helgen. Den gangen stod jeg klar i kroppsnær trikot med skulderputer og andre puter. Dæhli hansker og matchende rød swixsmørebag der hvor hoftene en gang var. Og så smelta snøen under skiene på meg. Det var direkte flaut å ta bussen hjem fra lysløypa på Strai i det antrekket.

Jeg forventer snø oppå snø i dag. I mengder. Så kan heller alle dere andre utvide tacofredagen til mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, lørdag og søndag og komme ut en gang i april. For såpass må den ligge. Fra i dag til slutten av April. Se ut. Hvitt og lyst og vakkert. Naturen kler seg til fest for meg. Hipp, hipp.

Nå må jeg løpe å smøre tålmodigheten med glider og skiene med blå Swix.