Kosefilla

Posted on by tommetanker

kosefilla_tommetanker

Deilig myk mot kinnet når du kryper til køys. Behagelig snurret inn mellom fingrene som dovent koser med det myke stoffet,- helt til du sovner. Tryggheten i mykheten i tøystykket. Størrelsen er uvesentlig og den kommer i alle farger og mønstre. Det viktigste er at det er akkurat den. Og det er bare du som vet hvorfor. Av og til vet du ikke hvorfor du heller. Det bare er slik. Alle skulle hatt en kosefille. Et stykke tøy som er full av dine  lukter og dine tanker. Alltid der. Alltid klar for å gi trøst og kos og trygghet. Helt inn i ryggraden helt til du sovner.

Kald i rumpa p.g.a. dato

Posted on by tommetanker

20170209_193051-copy

Så deilig. Kanskje ikke om du er et sitteunderlag, men for meg; deilig. For jeg har det slik jeg og. En fornem og troverdig unnskyldning. Jeg virker kun 40%. På grunn av dato. Akkurat som når jeg var 17. Den gang virka jeg også kun 40%,- p.g.a. dato. Den er den  samme datoen jeg legger skylda på i dag. Den gang trodde jeg at jeg virka 100%, kanskje mer. Visste ikke bedre. Nå er jeg fornøyd med 40%. Og som sitteunderlaget som er sterkt nedpriset p.g.a. dato så skjønner jeg det. Alt blir slitt over tid, selv om det er stillestående. Tidens tann gnager seg inn i kropp og sjel. Og når noen spør om jeg kan hjelpe å bære ut et kjøleskap sier jeg at jeg kan bære det 40 % , p.g.a. dato. Og blir jeg spurt om å skifte hjul på en bil sier jeg at jeg kan skifte 1 av dem og begynne på det neste. Blir jeg utfordret til kappløp, så sier jeg det holder med 40 meter. Troverdige svar er viktige. P.g.a. dato. Jeg spurte en ung dame jeg kjenner om hun ville bli med i et opptak til en reklamefilm. Hun takket ja, og jeg måtte bare få henne godkjent av kunden. Kunden takket nei. “Hun er for ung”, sa de. P.g.a. dato. Det fine var at hun ble glad. Det var ikke så ofte lenger at hun ble sett på som – for ung. P.g.a. dato. Jeg gjør det selv noen ganger også. Stikker hode inn på Randesundheimen og spør om de har plass. “Du er for ung!” sier de. P.g.a. dato. Gudd å deilig. Og siden jeg bare funker 40% og sitteunderlaget bare funker 40% så ser jeg fram til skipauser med kald rumpe. Eller??????????

Er det pluss eller minus 40% p.g.a dato?

Jeg tør ikke sove.

Posted on by tommetanker

bellas_snomenn_3_tommetankerbellas_snomenn_5_tommetankerDet er koselig med barnebarn. Koselig når de kommer og koselig når de er her og koselig når de drar, som oftest. Jeg anser meg selv som en tidvis kreativ sjel og da er det befriende, men krevende,  å få lov å ta del i et barns fantasiverden. Å se skapelsesverket gjennom deres erfaringsløse hode. Og av og til  gjøre forsøk på å besvare eksistensielle spørsmål. Hva er snø? Hvorfor kommer det snø? Hva skal vi med snø? Og hvorfor finnes månen? Hva kan vi bruke til nese?. Hun har en stille, men frodig forestillingsverden, dette lille mennesket jeg lekte ute i snøen med. Hun modellerte 2 små figurer som hun døpte Maya og Marit. For henne var de søte. For meg var de uendelig skumle. Og vi utvida snøhytta med peisestue slik at de skulle få plass. Der inne brant vi bål og nøt det like lenge som vi kunne holde pusten. Det viste seg at trekken i pipa var for dårlig. Pakningsmassen smelta.

Vi løp ut og lot Marit og Maya bli igjen i røykhelvete der inne. De gav ikke en lyd fra seg. Det eneste som ikke begynte å renne hos dem var øynene. De var som laget av stål.  Peisen brant ut og barnebarnet måtte dra hjem og jeg dro inn. Det var først etter å ha lagt meg den kvelden, med åpent vindu, at jeg kom på Maya og Marit der ute. De to figurene som livløst stod og stirret inn i en slukket peis. Lettsmelta og nyfryst som de var. Den ene med en spade tredd ned i skallen. Den andre med et sleskt smil. “Lever de?” tenkte jeg, lukka vinduet, sjekka at dørene var låst og sov med lyset på denne natta.

bellas_snomenn_4_tommetanker

Ett fett hvem som vinner bare de vinner

Posted on by tommetanker

 

celebrating-diversity

En sørlending kan vinne. Uten å få tyn for tilknytning til ymse bedehusmiljøer. En fra indre Målselv som er 182 cm høy kan vinne, uten at noen foreslår at han må skjule høyden sin. Til og med en med svak Gudbrandsdalsdilalekt kan vinne og samtidig holde på språket sitt. På TV så jeg at ei ung dame som likte  leverpostei vant i WorlCup. Hun ble ikke mobba av den grunn. Jeg har til og med hørt om en hetroseksuell blond kvinne, gift med en odelsgutt fra Valdres,  som vant en konkurranse. Hun stod åpent fram om sin kjærlighet for, og tilknytning til,  Valdres. Til og med med litt stolthet. Det er fantastisk. Alle kan vinne bare de trener nok og har viljen og talentet som trenges. Uansett hvem de er, hva de liker og hvor de kommer fra. Menn som liker kvinner kan vinne. Kvinner som liker menn kan vinne. Også homser kan vinne. Ufattelig men sant. Forskjellen er kanskje at innebygde murer, kjellertenking og trangsyn gjør at enkelte må påpeke nettopp det.  At de er homser. Og vinner på tross at de er homser. Det blir en ekstra kamp i kampen for mange idrettsfolk. Hvem noen elsker og er glad i skal ikke, og må ikke  hindre dem i å delta i den sporten de elsker.

ccgsd_hands_male

Hill, hill til  Saatchi & Saatchi i Canada som har laget denne kampanjen til Canadian Centre for Gender and Sexual Diversity. Endelig en kampanje som er opp ned med mening.

Winning at sports, has nothing to do with you who love. Help keep sports inclusive.

ccgsd_hands_female

Credits:
Advertising Agency: Saatchi & Saatchi, Canada Executive Creative Director: Brian Sheppard Creative Director: Matt Antonello Associate Creative Director: Christian Buer Art Director: Oskars Trinitis Copywriter: Cory Hansen Photographer: Philip Rostron Producer: Bill Ing, Natalie Copeland Media Planner: Donna Lau

Saatchi & Saatchi, Canada

 

Alene i all enkelhet

Posted on by tommetanker

alene_tommetanker

De stille tankene. De infernalske tankene. De høylytte tankene. De milde tankene. De lange tankene. De kreative tankene. De tomme tankene. De var der alle sammen på denne første turen inn i skogen med ski aller nederst. Jeg går ofte alene i all enkelhet. Det er spesielt fint når de sporene jeg velger først kommer til syne bak meg. Og skiene under bena får ikke bare kroppen men også tankene på gli. Det er en stor forskjell på det å gå inn i snøkledd skog kontra det å gå inn i snøtom skog. Det hvite sløret dekker alt, demper lydene og minsker inntrykkene. Det roer ned oppmerksomheten, demper årvåkenheten og synsnervene kan se innover. Det gir meg innsyn istedenfor utsyn. Jeg trenger ikke fokusere på hvor jeg går. Jeg har staver som automatmotorikk i armene styrer. Jeg har lange planker fast på skoene så jeg kan ikke trø feil. Og er isolasjonen som holder kulden ute, godt nok planlagt, er denne hvite jordbundne himmelen himmelen. Alene trenger du ikke vente på noen. Du trenger ikke svare på noe eller spørre om noe. Du trenger ikke dele tiden din med andre enn deg selv. Det er bare meg. Og av og til er det nok.

havsyn_tommetanker

 

Lykke til Tarjei.

Posted on by tommetanker

A121_C052_010132

VM er i gang. Skiskytingens elleville fyr Tarjei Bø nådde så vidt VM deltakelse. Det er for å sei det slik ikke min skyld at han klarte det. Muligens er det min skyld at han ikke ble tatt ut tidligere. Min makt er stor. Og  i alle influensaguders navn påkalte jeg denne skiskytterens glade gullgrossist oppmerksomhet. Han skulle filmes og fotograferes i sponsoratets navn. EL-Proffen, Norges største elektrikerkjede sponser denne treffsikre fyren. Og jeg lager ting for dem.

Så vi avtalte en dag hvor han kunne følge oss og vise oss og la oss bruke hans dag. Film-Tor og Tomm dro til Oslo med bilen stappa av opptaks utstyr. Lite ante vi at denne dagen skulle bli en kompe-dag av værste vær sort. Ding Dong på et hus i Holmen kollen og Tarjei Bø åpner opp. Og for en fyr. Instant velkommenfølelse. Han er slik han er. Smilende som få og positiv som ennå færre. Vi filmet og snakka og ble varm i trøya. Eneste som ikke ble varmt var Holmenkollen. Oppe på skiskytterarenaen hadde de helt iskaldt kompegrytevann i snøkanonene som fylte himmelen med grå klissete fukt. Det var ca 5 meter sikt. Snøen var som i stykker kokte poteter ispedd fiskesaft og allikevel var det surt og kaldt. Mens Tor og Tomm  stod der med alt vi hadde av tøy og hakka tenner, sprang alltid klare Tarjei att og fram foran kamera i tynntynntynn innpakning. Inn og ut av tåkeheimen. Vi så teknikk og fart i verdensklasse på nært hold. Det var en opplevelse og positivitetsinnsprøytning å møte denne fyren. Men gudd å guffent vær. Vi var alle på randen av lyskebrokk, slåbrokk, nesehårsdemens og overhosteforkjølelsesvanvidd. Så jeg er glad han kom seg til VM i Skiskyting på tross av denne dagen i gugga i kollen. Nå heier jeg virkelig på han.

takehav_i-kollen

elproffen__elsjekk_580x400_google

Og alle har mulighet til å treffe han. Sjekk kampanjen vi har laget for EL-proffen. Der kan du bli med i trekningen om billetter til et WorldCup renn.

https://www.elproffen.no/artikkel/bestill-elsjekk-idag/

Himmelens materialer

Posted on by tommetanker

snohule_nr_1_tommetanker

Jeg er 10 år igjen. I alle fall i kveld. Men jeg er ikke alene. En noe motvillig 9 åring la med tungt sinn nettbrettet fra seg i sofaen. Ikke helt uten påtrykk fra et par besteforeldre hvor  jeg utgjør halvparten. Og i flere omganger og med flere overtalelsesgaver enn en kan forvente fikk Maya lokket på poden ullsokker, skinnvotter, ekstra skjerf, tørr lue og vattert jakke. Ett par designer vinterskolisser ble knytta på unggutten og han ble dyttet på dør. På den andre siden av døra, ute,  stod jeg allerede og venta. Også jeg kledd til tennene. Øynene hans lyste opp like mye som hodelykta jeg tredde ned utenpå lua hans og guttens innebygde MineCraft-evner våkna til liv. For ned fra himmelen har det falt bygningsmaterialer. Både listverk, isolasjon, taktekkingsutstyr og veggmateriale. Til og med noe en kan lage hyller av. Alt i form av snø. Men bygningsmaterialene var godt spredd utover plen, innkjørsel og nærliggende arealer. Og mens jeg rensket tomta for snø og la alt i en diger haug fant han fram lillespaden. En time etter var en diger snøhaug et faktum. Og på den vestvendte siden var det et hull.  Ut fra en åpning så jeg et par skosåler og hørte lykkelig hakking. I jevne intervaller kom all den snøen som ikke passet inn i haugen ut av åpningen. Resultatet var et magisk byggverk rom. Og en bestefar som ikke er særlig eldre enn sitt eget barnebarn denne kvelden krøp inn i hulens lunhet. Der fant jeg en smilende byggmester med snøtung lue som ikke lenger tenkte på nettbrettet. Fokuset var byggverket og dets potensiale til utvidelse i morra. “Vi får se”, sa jeg. “Kanskje kommer himmelens Optimera med ny leveranse”. Han nikket, og gledet seg til neste dag.

snohule_tommetanker

Nær-Fjernsyn

Posted on by tommetanker

fjernsyn_tommetanker

Med ganske nyinnsatte netthinner tar hun sjansen. Øynene er kun ett og et halvt år gamle, pent brukte,  og helt fri for fugler i øynene. Både grønne- og grå stær har ennå ikke landet. Der står hun og studerer Fjernsynets magiske verden på ca 15 cm avstand. Hun har ennå ikke passert meteren så innsynsvinkelen blir heller bratt på slikt nært hold. Jeg har forsøkt å fortelle henne om det å utsette pupillene for slikt sterkt lys på slikt nært hold, men det ser ikke ut til å ha noen effekt. Av en eller annen grunn er det stas og se fargeskiftningene i hver enkelt pixel. Tror det må sperrebånd og innendørs strømgjerde til for at denne TV-titteren tar nesa såpass langt vekk fra skjermen at den statiske elektrisiteten uteblir. Heldigvis er ikke fenomenet så langvarig. Hun blir fort lei da TV-sendingen fort blir innholdsmessig utrolig kjedelig og lite variert på Nærsynet.

Det at hun i minuttene etterpå løper inn i vegger, stolben, mine ben, fruktfat, luftfukter og bokyller tilskriver vi den totale blindhet som ligger i senter av hennes synsfelt. Bonuseffekten er at det morer en bestefar.

 

Nysgjerrighetens Eliksir

Posted on by tommetanker

Error
This video doesn’t exist

Dette er hva et hode trenger. En trylledrikk. En sødmefylt eliksir fra de dypeste skoger i England. Fra noe så innlysende som Britannias største vingård. Og der burde tilliten bli nok svekket til at man føler seg sveket. Men jeg er nysgjerrig av natur, og øl er øl når det kun er den flasken som finnes i huset. Jeg kvesset opptrekkeren og fant en måte å åpne denne flasken på. Og når flasketuten peker på meg blir jeg lykkelig. Nysgjerrigheten min stilnet og vissheten seg inn gjennom alle smakssansene. Curious Brew fra Chapel Down er perfekt for de små stundene. En drikk til friskhetens ære. Det trenger ikke være sol ute når denne skal nytes, men det er fordel med i alle fall lettskyet til pent vær under pannebrasken i det du åpner korken.

Gabrielle; Ring henne.!

Posted on by tommetanker

Error
This video doesn’t exist

Se litt døvetolkning og unn deg en dose ren glede. Døvespråk som heidundrandes underholdning på en fredags kveld.  Jeg så ikke den komme. Oh hildrande du. Talenter er gøy. Egentlig ufattelig gøy. Jeg kan se på lappeteknikk og synes at det er moro bare de som gjør det er flinke nok. Jeg digger TV2 showet Norske Talenter. Unge og ennå yngre og noen gamliser viser hva de kan. Det dukker i tillegg opp en haug også som viser det de tror de kan og enkelte fremfører ting de vet de ikke kan. Men de som kanskje ikke kan nå de kan snart. Gøy det og, men det beste er å se på de beste. Uansett talent. Noe er dovent medfødt, mens andre ting er resultat av et lite livs trening, gnist, forbannelse, selvpisking, jublende glede og glød. GUDD det finnes mange flinke folk i Norge.

I går brant hjertet mitt foran TVn. Jeg prøvde å kjøle det ned med alle tårene som kom fra øyekroken. Tror jeg grein mer enn Bjarne Brønbo faktisk. Noe så sært som en døvetolket sang av Gabrielle; Ring Meg.  . . .  . . . fremført av 14 år gamle Vilde Wige fra Sandefjord. Ho eide scenen i noen minutter ren lykke. Plutselig har hele Norge en ny dans. Og en dans med mening. Det var så kult at jeg endte opp stående oppå stuebordet og trampeklappa etter endt sang og gjorde ting jeg ikke har talent for. Gleden og enkelheten og det dette fyrverkeriet av ei stille jente presterte på scenen var magisk. Om ikke hun er fast gjesteartist på Gabrielle sin neste turne så tar jeg feil. Men håper jeg har rett. Godt for døve og godt for oss.

Se hele showet og ennå flere talenter her:

http://www.tv2.no/v/1141915/