Den lille friheten
Den lille friheten er den store forskjellen. Men den kan være vond å finne. Og det kan være vanskelig å slippe den tett innpå selv om den er rett foran deg. Evnen til å oppdage den når den er der kan våre forskjellen på en lett eller tung dag. Den lille friheten er den du føler når ting endrer seg bitte litt. Hverdagsrutinene og autopiloten stoppes og du skylappene åpner seg litt mer. Det kan være å finne en liten sjokoladebit når du egentlig trodde det var tomt. Det kan være å høre din favorittlåt i bilen. Det kan være en liten fugl som synger eller en tøff bil som brummer. Det er den behagelige følelsen av vekt som faller av skuldrene. Av frisk luft som fyller lungene. Av lunhet som sprer seg i hjertet. Av stillhet i en bråkete tid. Av overraskende små gleder. Av lys. Det handler om å være til stede der du er å finne den lille friheten i de små ting. Slipp hodet og tankene fri og gled deg over det du kan glede deg over. Det finnes alltid noe.
En ny gjest fra nord har kommet. Han kom på en vindfull dag. Ut på vår vindfulle hytte. Vi følte oss med en gang litt stressa og fanga av været. Hva skal vi gjøre, hvor skal vi gå? Det blåser!
“Vi griller på brygga” , sa min kone. Hun snudde våre hoder og våre tanker. Vi så gjorde. Alle kledde ute vinden og skyene og sammen lagde vi sol. Vi koste oss der ingen skulle tru at noko kos kunne bu. Snart var det søra-vinen og ikke nordavinden som rådet.
Scener fra et Vertskap. Forsommeren har kjølt oss og varmet oss. Og trekkgjestene har startet å komme og temperaturen stiger. Også svanefar, som har vært her lenge, har høynet sin egen temperatur. Om det er fordi han vil ha oss for seg selv, eller om nye gjester kun indikerer mer mat til han, vites ikke. Uansett har han blitt en nebbete fyr som må kjeftes på. “Fy Svanen!” , sier jeg. . . . . . . Det nytter ikke. Det nytter rett og slett ikke. Har du noen gang forsøkt å kjefte på en svane. Noen kaller sin kone for sin svane. Det nytter ikke å kjefte på koner heller. I alle fall ikke når de er sultne. Ei heller svaner av fuglearten. Vi har hatt finfint besøk fra hovedstaden i noen dager. Silje & Davide har gledet oss med sitt nærvær ved årets første bryggemiddag. Samtidig har vår fjærkledde halvtamme svane mast seg til en plass i solen nedenfor stolen. Det er sommer nå. Og gledesbesøkene har startet, og sluttet. I går satte vi våre stappmette Oslogjester tilbake på østgående buss kl. 17.00. Samtidig på andre siden av Europaveien gikk mine svigerforeldre av vestgående buss og skal være her en uke før de igjen trekker videre. Den eneste som blir værende er svanen.
! 