En solskinnsdag. (vinterversjonen)

en_solskinnsdag_tommetanker

Jeg sitter oppå berget og ser utover fjellet
En solskinnsdag I ferien min
I vinter skal jeg renne gå på fjellski og ha -det
så fint på toppen av et par ski

Forbi meg suser Andersen i sin nye swixdress
Med alle sine venner på slep
De fyker gjennom sporet med sitt innbitte skistress
Slik de gjorde i går og i fjor
Jeg titter på flokken jeg har solbriller på
Og lurer på hvor de egentlig skal
Den seneste av jentene tar av seg sin binding
Og snur seg I mot meg og sier

Du si meg
Har du det bra
Jo takk skal du ha
Jeg tror jeg har det bedre enn de fleste her tilstede
Jeg smiler hver dag
Fordi jeg er glad
Det er så fint å leve si meg kan du ikke se det
Og blir du med og ser etter reinsdyr
For reinsdyr er det vakreste jeg vet

Vi stabber over snøen med ryggsekk og niste
Hun sier hun er glad at jeg spurte
Vi finner oss en varde det er fredelig og stille
Jeg sier jeg er glad at jeg turte
Så sitter vi og koser oss til skyene kommer
Og snøfnugg atter daler ned
Vi titter etter reinsdyr helt til klokka blir fire
Fornøyde vi vender hjem

Takk for I dag
Jeg har hatt det så bra
Det har vært så gøy å være med på denne skitur
Jeg gleder meg til vidda’
Klokka ni I morra
Vi har hatt det så fint, det å være uten tidsur
Jeg smiler, kald på nesa og kinn med røde roser

Og  pakker sekken enda en gang

Nå har jeg det bra
Og takk skal du ha
Jeg har det bedre enn de fleste her tilstede
Jeg smiler hver dag
Fordi jeg er glad
Det er sе fint å leve selv om skiene er gamle
Jeg smører på med rødt og blått klister
Og legger ut på skitur igjen

Kan kreftkjuke hjelpe kreftsjuke?

chaga_kreftkjuke_tommetanker

Jeg fant gull i skogen igjen. Kreftkjuke på norsk. Chaga for alle andre. Naturens legemiddel, rett fra skogen. Høyt oppe i et uklatrebart tre hang den. Men en lang staur, en skolisse og en sag gjorde susen. Jeg fikk den ned til slutt. Antioksidantene var sikret. Antioksidanter i mat beskytter både meg og mine tomme tanker. Eksempel på antioksidanter er C-vitamin, E-vitamin, betakaroten og selen. Disse stoffene får vi i oss gjennom maten. Et kosthold rikt på grønne, gule og røde frukter og grønnsaker gir deg mye antioksidanter. Du kan også kjøpe svindyre tabletter, piller, fluider og annet snask i dagligvaren eller apoteket. Eller du kan ta med øksa og saga i skauen, finne denne soppen, kok den og drikk en kopp te av Chaga. Denne soppen har like mye antioksidanter som kakaobønner og er blitt brukt i all tid av urbefolkninger der hvor bjørk vokser.

I nyere tid er chaga blitt brukt til behandling av bl.a. ulike typer kreft (brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft), høyt blodtrykk, influensa, HIV, diabetes, nyrestein, kronisk tretthetssyndrom og mageproblemer.

Det finnes mye dokumentasjon om denne soppen. Bl.a. her: http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/inon_obl/chaga_mot_kreft.htm

https://oriveda.wordpress.com/chaga-the-facts/

chaga_1-2-3_tommetanker

Her er litt om kreftkjuke:
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Chaga er en sopp med en kaffelignende smak. Den er et adaptogen som virker immunregulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), blodrensende, blodsukkersenkende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, bakteriehemmende og virushemmende. Soppen utgjør den kraftigste naturlige antioksidanten som er kjent.  Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Chaga har i tradisjonell russisk og østeuropeisk folkemedisin vært brukt mot en rekke sykdommer, inklusive magesmerter, dårlig fordøyelse, gastritt, innvollsorm, sår, influensa, astma, bronkitt, tuberkulose, kreft og lever- og hjertesykdommer. I nyere tid er chaga blitt brukt til behandling av bl.a. ulike typer kreft (brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft), høyt blodtrykk, influensa, HIV, diabetes, nyrestein, kronisk tretthetssyndrom og mageproblemer.

 

Seinsaft for søringer

SLOWJUICE2_.tommetanker

Slowjuicemaskinens hemmeligheter har blitt avdekket i Høvågveien. Denne underlige maskinen som ikke virker fort, men seint. Før hadde vi en foodprocessor som kverna frukter ferdig nesten før vi la den oppi. Som bråkte og rista og putra. Og glemte vi å sette lokket på hadde vi et fruktkjøttdekorert kjøkken og tak. Den er nå pensjonert og så har vi fått oss en Hurom Solwjuicer. Den kan bare gå innmari treigt. Og Slowjuice er en fin ting for oss blaudhaua søringer. Vi er er jo fødd uden ski på beina, men med klister under fotsålane. Og bindiger har vi så mange a at vi henger fast i alt det gamle og kommer oss bare litt videre om ganga. De eneste gangan vi søringer gjør noe fort er når vi bare sidder å gjør ingenting. Vi kan gjøre ingenting fort i timesvis. Og nå har vi altså utforska det å lage sein saft. Barnebarna hjalp med smaksnyanser og epler, bananer, gulrøtter, ingefær, ananas, spinat, appelsin og brokkoli fant veien opp i hullet på toppen. Etter ei stund pipla det saft ned på den ene siden og underlig tørt fruktkjøtt stoff ut på den andre siden. Trolldom. Bestefars gulrot og brokkolijuice imponerte ingen, mens samarbeidsprosjektjuicen til Maya, Lucas og Bella ble nytt i fulle drag. Og den var stille som en søring og gikk treigt som en søring, men resultatet ble fint.

Slow Juicer Test 2015

slowjuice_tommetanker

 

 

A special Proposal

En vakker liten film om oss. Vi er akkurat som de. Og de er akkurats om vi. Det burde ikke finnes de og vi, det burde bare fantes alle oss. Alle. Det er vel ikke mulig siden vi alle liker å se vår egen navle i blant, men vi kan alle bli flinkere. Verden blir bedre dersom vi tenker større, er mer inkluderende, mindre redde og mer imøtekommende. Filmen handler om en spesiell sykdom, men handler like mye om å tenke på andre, og at alle burde ha like rettigheter. Vi er alle.

Elegant laget av Saatchi og Saatchi i Italia med art director Luca Pannese og Giulio Frittaion i spissen.

 

Lurer på hva Lord Jesus ville ha sagt.

trump_tommetanker

Der er med trist undring jeg ser på utdrag av den amerikanske valgkampen. En republikansk kandidat som heter Donald Trump roper ut at han skal gjøre “America Great Again”. I og for seg en nobel tanke, og en tanke som han deler med alle de andre kandidatene. Det som gjør meg undrende trist er måten han skal gjøre det på. Ved å stenge grenser, opprette fremmedfrykt som egen menneskerett og utvise massevis av folk skal det bli bra igjen. Og om han samtidig får verdensopinionen mot seg så gjør det ingenting. Ikke for han. Gale og forrykte mennesker med sære og trangsynte ideer har alltid fantes. Mennesker med enkle, men forferdelige, løsninger på intrikate problemer. Det fine med vår kultur er at de kan få lov til å si hva de vil. Ytringsfriheten er en fin ting. Og Trump har fått lov til å stå på podiet å rope ut sine spesielle meninger og ønsker. Han har fått stå der fordi han er drit-rik. Han har betalt seg en plass i rampelyset. Og det er jo flott. Han er rik, så han kan. Det som er trist er at det etter nyhetens fasinasjon er fortstatt så mange som lytter til han. Og følger hans tankemønstre. Det synes jeg er skremmende. At så mange lytter. At så mange er ekskluderende. At så mange vil stenge sine grenser. At så mange godtar at han generaliserer hele befolkninger. At så mange har så store skylapper.

På bildet over er det noen som hevder at Jesus ville valgt Trump. Jeg undres.

Skulle likt å se de to i en debatt.

Fjellrypa

fjellrypa_maya3_tommetankerfjellrypa_maya_tommetanker

Endelig skinte solen. Ikke bare i hjertet, men i fjellet også. Og mens varmegradene forsvant sammen med skyene pakket vi sekken og dro til fjells. Ut i løypene på gode ski i godt selskap. Etter en million dager med tåke, snø, regn, vind, kompeklister og sirupvær skiftet det endelig. Klart og kaldt og Maya. I sekken hadde vi termos, kylling, pølser og opptenningsved. I hodet hadde vi forventninger. Og det var kjempeflott. Fjellbjørkene hadde kledd seg i rimfrost for anledningen og vi så selv etter hvert ut som et blomsterbed, med digre roser i kinnene. Og mens temperaturen fortsatte å synke fyrte vi opp bål og grillet i vei. Bålet varmet ikke mye. Til gjengjeld røykla vi store deler av øvre Setesdal. Men pølsene ble varme mens vi ble kalde. Vi rakk akkurat å spise før nesetipp og fingertupper falt av. Totalt uten følelse i kroppen fant vi løypene og rant hjemover. Men gudd å bra. Maya på fjellet er en fin ting.

fjellrypa_maya_2_tommetanker

Jeg ble litt usikker

runkeeper_tommetanker

Jeg fikk en e-post i går, fra noen jeg ikke kjenner. Det er jo mye snusk og fanteri som svever i eteren og lander hos meg av og til. Jeg fikk nettopp en epost om at min fjerne slektning Erich Erichsen og hans kone var påkjørt i et VestAfrikansk land. En hyggelig advokat fortalte at jeg var enearving og bare måtte kome ned en tur for å hente 8 millioner dollar. Billetten er bestilt. Men i går fikk jeg altså denne e-posten fra Runkeeper!  De forteller at jeg er “over the hump, so keep it up” og at det er “Nice”.   Jeg ble litt usikker her. Men det er kanskje bare meg. På tide å spyle hjernen tenker jeg.

Klabbeføre!

klabbeføre_tommetanker

En fin dag ble fin selv om den var dårlig og inni helsikes skiftende. Maya ble med på tur igjen. Ut, ut, ut. Ut i det fri. Ut i skikkelig Null-føre. Alt fra gammal kompeslaps til uendelig deilig vakker ny puddersnø. Og alt dette innafor 5-6 kilometer. Swix føyk ut og inn av sekken i takt med skiftende snøforhold. Vi trengte i hvert fall ikke klister, trodde vi,  for snøen klistret seg godt nok av seg selv. Og i oppover bakker er det jo greit med godt feste og høydemetrene bare rant på. Maya steg til værs på sine platåski. Vel oppe til halvfjells snudde vi for nysnøen kom. Og vinden kom. Og skiskrapen kom. Klabbane forsvant og glidesmøring satt på og hei og hui vi rant utfor helt til is og klabb igjen satt inn med sørpe under nysnø og dit og dra. Allikevel. En tur sammen er en fin tur. Strevsom kvalitetstid er fortsatt kvalitetstid.

maya_dobbeldans_tommetankermaya_og_tomm_på_tur

 

Uten livet som innsats.

med livet som innsats

“Med livet som innsats” er en interessant serie med en irriterende dustete dårlig tittel.

Jeg liker populærvitenskapelige programmer. Jeg synes det er fint å plutselig forstå ting jeg ikke skjønner noen ting av. Mitt uvitende sinn blir lett fasinert av nye måter å fortelle ting på. Det er berikende og av og til si ;- AHA. Og med mine varig svekkede hukommelsesevner så sier jeg ganske ofte ; AHA!  Og NRK sin serie, MED LIVET SOM INNSATS,  om naturlover, er litt artig og litt nyttig og inni helsikes irriterende. Snakk om å lage drama av ingenting.  I sin egen beskrivelse av programmet heter det:

“Norsk underholdningsserie. Programleder, og fysiker Andreas Wahl stoler 100 % på naturlovene. De er absolutte. Udiskutable. Han er så sikker at han er villig til å sette sitt eget liv på spill for å overbevise den norske befolkning. Vi følger Andreas på reisen fra idé til det store eksperimentet når han tester naturlovene med livet som innsats.”

I ett program sier han at en pendel kan aldri svinge høyere enn der den ble sluppet fra. ALDRI.  En udiskutabel og absolutt naturlov. Og så lager de allikevel et vanvittig drama ut av det å stille opp en tung pendel og se om det stemmer. GU*DD*. Hvor er spenningen i det? JACKASS var spennende. De hadde ofte ikke peiling på utfallet av sine eksperimenter. Der var det alltid en usikkerhet. Jeg lever jo selv farligere enn unge Wahl bare ved å gå på fortauet. Hvor er det egentlig han har satset livet når han er 100% sikker på at ting virker. Først sier han at det ikke er farlig for så å late som der er farlig. 99% sikker er spennende, 100% er kjedelig.

Men det er jo mitt syn. Jeg kan velge det vekk, og det har jeg gjort.

Plutselig ble Langtidsbaking; Minutt for minutt, mer spennende.

Maya, meg, motbakker og motlys

maya_motlys_juvet_tommetanker

Endelig på Hovden, på ski, med Maya, på tur. En uke i det fri. Det er så fint på fjellet nå. Hvitt, hvitt, hvitt. I lettgåtte motbakker tok vi oss til fjells. Underveis tittet  lykkelige dansker opp av groper i snøen. Kveldssolen lagde skyggene lange mens vi langet ut i langsomt kosetempo. Haresporeneskispor_tommetanker freste forbi og dobbeltdansende innbittheter fyker  forbi og opp og ut av syne. Swix og BjørnDæhli har beviselig gjort sin markedsføringsjobb godt. Det står i hvert fall ikke på utstyret til de fleste i løypa. Og inniblandt trimmere, kosere, livsnytere og nesesnytere tuslet vi, på ski. Maya og meg. Vi skled på tur. Fint, fint, fint.

maya_juvet_motlys_tommetanker