Vi la vår lit til Universalklister
Vi smurte oss inn med universalklister og tålmodighet og håpte på silkeføre. Akkurat som med fluepapir satset vi på at noen ville havne i klisteret. Det har seg nemlig slik at vi ikke er velsignet med hytte på fjellet. Vi er velsignet med mye, men ikke akkurat det. Blant annet er vi velsignet med Siv. Det er ei vi kjenner som har venner. Og når påsken nærmet seg og snøen fjernet seg elget vi oss inn på Siv og hennes venner og håpte at de hun kjenner også ville bli våre venner. Vi smurte oss inn med universalklister og håpte på at vi ville sitte fast på noen. Noen med hytte over havet. Og lykken smilte til oss. Siv tok oss med til et sted hvor hjerterommet er større enn påskefjellet. Til Kleveland og Marianne og Alan. Vi la vår lit til en fullasta Mazda 3 modell fra 2004 med bare 3 støtdempere. 
Den sviktet ikke denne gangen heller. Den tok oss frem til et sted som er et sted. Det var ingen urban hytteby med badeland, lodge, kaffebar og after ski. Dette var ei hytte slik ei hytte skal være. Med badestamp, gourmetmat, kaffe og afterski. Vertskapet ledet oss inn i skogen og inn i løypene. Vi stekte pøler på Voyland og nøt appelsin i Lille Hovasdal. Flotte steder. Stille steder. En blå himmel og strålende sol gav oss prikker i øynene og farge i kinnene. Og Gudd. Med universalklisteret fortsatt hengende under skia tok vi oss frem over stokk og stein. Av og til med litt snø nederst. Det ble litt finfin-påske på to tullinger fra byen. Takk Kleveland og Marianne og Alan for at dere kjenner Siv som kjenner oss som nå kjenner dere.
! 