!

5 gode venner og jeg pakket sekken, tok på våres superspeedos og tok SuperSpeed til Hirtshals. Og på vei til toget så vi foran oss at flere stor trillekofferter dyttet frem ed ut perspiciatis unde omnis iste natus error sit voluptatem accusantium doloremque laudantium, totam rem aperiam, eaque ipsa quae ab illo inventore veritatis et quasi architecto beatae vitae dicta sunt explicabo. Nemo enim ipsam voluptatem quia voluptas sit aspernatur aut odit aut fugit, sed quia consequuntur magni dolores eos qui ratione voluptatem sequi nesciunt. Neque porro quisquam est, qui dolorem ipsum quia dolor sit amet, consectetur, adipisci velit, sed quia non numquam eius modi tempora incidunt ut labore et dolore magnam aliquam quaerat voluptatem. Ut enim ad minima veniam, quis nostrum exercitationem ullam corporis suscipit laboriosam, nisi ut aliquid ex ea commodi consequatur? Quis autem vel eum iure reprehenderit qui in ea voluptate velit esse quam nihil molestiae consequatur, vel illum qui dolorem eum fugiat quo voluptas nulla pariatur

Gudd.

Det var en lørdag aften. En hage, et hus, en platting, masse gjester og store hjerter. Sommerens sommerfest hos The Wongravens er over. Den var over nesten før den var i gang. Så fin var den. Og Storm og Yr vrir seg i grava. De tok feil. Regnet som skulle spylt oss alle ble forsinket oppi fjellet et sted. Plattingen til Ole og Mikyung holdt seg solfylt hele kvelden. Til og med når sola hadde gått ned skinte sola på terrassen. Alle mulige døde ting ble grillet på grillen og svelgt ned i magen. Og nattmaten var brilliant. Pølse i lompe. Og innimellom takeoff og landing traff Tomm folk han kjente og folk han ikke kjente og folk han burde ha kjent og none han hadde glemt. Og Maya traff de samme. Og de andre traff oss. En topp kveld. Og for første gang gikk jeg hjem sammen med min kone. Hun varte like lenge som meg. Takk Bamåsen.

Sjølivet er jo akkurat som Facebook. Det hadde jeg glemt. Eller egentlig ikke glemt, for sist jeg var i båt tøffende rundt så fantes ikke facebook. I går tok jeg en fin liten båttur alene i min nye båt. Til Tømmerstø, Skippergada og Stokken. Jeg hadde glemt at alle båtene nikket til meg når vi passerte. Og det var da det gikk opp for meg. Sjøliv=Facebook.  Han Mark Zukcerberg, han som fant opp Facebook,  må ha vært på sørlandsferie sommeren 2003 og likt seg godt mellom sjærrane udi fjorden. Han seilte nok i båten med venner og pratet om hva de hadde spist, om babyer,om katten sin og han sa han likte forskjellige ting. Og i trangere farvann passerte båter på nært hold og de løftet en hånd og hilste. “Pølser!” sa de, holdt opp ei pakke pølser, og var vekk. Neste båt kom i mot og hele familien nikket og hilste uten å si noe. Eldste datter i familien løftet en tommel i været og smilte i det de passerte. Den tredje båten gled opp på siden og skipperen ropte gjennom vinden, “Det blåser i dag”, før også han var for langt vekke til at vi kunne gi noe svar. Mark Zuckerberg likte det han så. I det  de skulle legge til på det populære friområdet Stokken så han at det hadde etablert seg grupper. Båter lå ripe mot ripe og var bundet sammen. Store dyre båter i grupper. Båter med lange stenger midt på i grupper. Små båter i grupper. Og jaggu meg en tre-sjekte senior gruppe også. Hvor skal vi fortøye? Hvilke gruppe skal vi bli medlem av? Hm. Vel i land på svaberget kunne Mark kikke i hemmelighet på alle de andre på andre siden av sundet. På katten dere, maten deres, hvilket vær det var dLike hemmelig som de kikket på han. Han så på familien han hadde sett i båten på sjøen og dær. Han så hvilke venner de hadde. Han så hva de spiste og på eldstedattare som solte seg på fjellet. Han vinket og rakk en tommel i været. ” Jeg liker Grace Anatomy!” ropte hun tilbake før hun snudde seg.

Og pling! Ideen var satt. Mark Zuckerberg reiste hjem til Harvard University hvor han 4. 2004 februar lanserte facebook. En simulering av båtlivet i Kristiansands skjærgård.

Jeg sitter ned på berget og ser ut over havet, en solskinnsdag i ferien min. I sommer skal jeg surfe, stå på vannski og bade. Ja ,- denne ferien tror jeg blir fin. Forbi meg suser Andersen i sin cabin-cruiser,- med alle sine venner om bord. . . . . . . . .

Jeg har sett mye forbisusing i sommer og det gleder meg at alle er så flinke til å bruke redningsvest. Det ser ut som det er obligatorisk for mange. Det har blitt en god vane i det man stiger om bord i farkosten. Topp! Fortsett med det. Jeg har akkurat fått meg en gammel liten båt av typen Herwa. Bildet over promoterer flyteegenskapene  til nevnte båt på en heller aquasurrealistisk måte.

http://www.agderkultur.no/Herwa/Side2.htm