!

En soon-to-be fjortis ble overlatt i våre hender da resten av familien fauk nordover. Han er som fjortiser flest for sine foreldre; til glede og fortvilelse. Denne gleden og fortvilelsen overtok vi besteforeldre de to ukene de skulle være borte.. Vi har fylt frysen med is og grandis og lar han sitte i stummende mørke og spille Fortnite, Minecraft og diverse Bilspill hele døgnet. Vi ser han aldri. Eller det er ikke helt sant. Om han kunne valgt ville han nok hatt det slik. Men vi gjør det litt annerledes. “Ut på tur! Aldri Sur”, roper jeg inn i mørket til han. Han vet det er en del av dealen ved å bo med oss. Tur. Og uttrykket, Ut på tur, aldri sur, er både riktig og galt med tanke på han. Men det burde heller være; Hjem fra Tur – aldri sur. For det er svært sjelden at han roper tilbake; “JIPPI – TUR” når jeg spør om han blir med. Så turen starter ofte litt mutt. Men det er rart hvordan naturen langsomt snur motvind til medvind. Det er godt å være ute. Det er godt å drikke fra bekken. Det er godt å balansere på falne trær. Det er godt å bade i Fivann. Og det er godt å finne ut om grevlingen fortsatt bor i røysa i skogen. Og i går var det farmor og han som dro av sted, inn i skogen og opp og rundt Sotåsen i Randesund. Det er godt å se at en soontobe fjortis også finner fred i naturen. Og når klokka er halv ni på kvelden og sola steiker på hytta er en Grandiosa et fint kveldsmåltid sammen, før han igjen tusler inn i mørket til sin datamaskin.

Sannhetens time. Paul irriterer meg fordi han går All-In og blir flink til det meste han driver med. Lucas fordi han aldri går All-In og blir flink til det meste han driver med. Og jeg irriterer meg over meg fordi jeg bare går Litt-In og er fornøyd med det. Konkurranseinstinktet mitt forsvant når jeg kom til verden.

Det hele ble veldig tydelig på Karuss i Vågsbygd. Vi skulle spille Frisbee-Golf. I Karuss Skole Diskgolfpark ble virkeligheten stemplet i panna mi. Men først dro vi til Mandal og spilte en runde der. En underlig bane ikke langt fra Sjøsanden. 9 hull den ene veien. Og så de samme 9 hullene tilbake. Bare med ulik TEE (utkastingsplass som jeg kaller det). Paul er flink og har øvd mye så han vant. Jeg har vært med Paul mange ganger og burde vært bedre. Lucas var med for 3. gang og burde vært dårligere. Sammen snakket de om brettenes ulike egenskaper; Speed, Turn, Fade. ” En Driver er ikke det samme som en Putter”, sier Paul. Lucas nikker og skjønner. Jeg ser en annen vei. “Jeg liker å kaste med røde brett”, sier jeg. “You Twat”, sier Paul.

Da må det jo gå som det skal. Taperen Tomm lever opp til sitt rykte. Men jeg slo heldigvis ikke rekorden som er 40 over par. Eller 40 kast mer enn nødvendig – som jeg kaller det.

Makrælen æ kåmen. Da ble det makrell til middag i går. Fiskemiddag i det grønne. Inne i skogen som er inne. Vi har ei i familien; Sa, som flytter ute inn og inne ut. Det ligger i sjela hennes. Hun er født i Thailand. Der er det ikke like mange dører og årstider som hos oss. Skille mellom ute og inne er ikke like stort. Ytterjakker er mangelvare og termometre unyttige. Men nå bor hun på Søm, ikke langt fra oss, sammen med vår sønn og deres tre barn. Hun kommer fra en familie som er flinke med mat, med alt som vokser og gror. Hun har tatt smakene med til oss smakløse nordmenn. Når jeg var liten trodde jeg at grønnsaksverdenen bestod av poteter, gulrøtter og neper. Samt ett og annet kålhue. Men de traff man som oftest på gata. Og når makrellen kom hadde vi stekt makrell og makrellkaker de tre neste månedene. Selvfølgelig servert sammen med langtidskokte gulrøtter og poteter og smelta smør.

Makrellen servers annerledes nå. Svigerdatter dekker bordet med et ukjent antall typer grønplanter som alle kan spises. “Ta et blad fra den planten der ute. Fyll den med makrell, nudler, sitrongress, rabarbra, lime, hvitløk, koriander, mynte og 5-6 ting til og rull det sammen.” sier hun. Og vi adlyder. Og sammen med en saus som er chillimoderert ned til norske ganer er måltidet topp. Smaken er himmelsk. Makrell har aldri smakt så godt.

Og har du en Hosta i hagen, så smak på den. Best i smaken i mai og juni visstnok. Kan bli litt besk når den blir for stor.