Tomm innboks på første rad?

buss_eller_kino_tommetankerAlle de rare store ordene har lyst mot meg i det siste. Enten i det jeg kommer for seint til bussen og må løpe etter den, eller om jeg kjører bil og havner bak bussen i svært saktegående kø. Helt i umiddelbar nærhet av bussens bakende. TikTok. ZZZZZZZZZZZ. MASCARA. SCHÆFER. PUBG og en haug til med rare ord. Jeg ser dessverre litt dårlig på lang avstand så først fikk jeg ikke med meg den lille teksten. Og når jeg kom nærme nok  til å se den lille teksten skjønte jeg den ikke da heller.  Hmmmm tenkte jeg. “Hun på rad 1 ser fornøyd på en TOM INNBOKS etter å ha ryddet.” Hvem er fornøyd med en tom innboks tenkte jeg? Hvorfor er hun fornøyd på rad 1? Sitter ho på kino og rydder i innboksen? Hæ, tenkte jeg helt til jeg fikk se neste buss bakfra på nært hold. Der stod det “Hun på rad 7 SOVER DYPT fordi hun kan.” Hvem sover dypt på Teater? tenkte jeg. Er stykket så kjedelig. Underlig reklame uten avsender. Men nysgjerrigheten min var vekket selv om jeg tenkte; HÆÆÆÆ i mitt tomme hode nok en gang. Jeg nevnte jeg disse kryptiske budskapene til en venn.

buss_eller_kino2_tommetanker

“Jeg tror det er bussen de snakker om og ikke kinoen.” sa hun.

Hmm tenkte jeg. Og AHA littegrann. Med rad mener de sete tror jeg. Men rad 1 i bussen er bare ett sete. Det må være norges korteste rad. Av og til blir reklame litt kryptisk, selv for meg. Det ser jo ut som mye av kampanjen også retter seg mot ungdom som allikevel tar bussen.

Skjønte ikke denne, jeg har Tomm Innboks.

buss_eller_kino3_tommetanker

 

 

Trekk pusten, trekk kortet og gi litt.

blakk_lørdag_tommetanker

Black Friday. Hele klodens elleville deilige kjøpedag. Voksenrussen stormer butikkene. Vi bruker så mye penger at vi tror vi har spart litt. Den sorte fredagen er over oss. Midt i mørketia blir alt ennå mørkere. Faktisk helsvart. Selv om næringen er i ferd med å skyte seg i foten med Black Month, Black Week og Black Tuesday og Black Wednesday.

Men fredag er fortsatt D-dagen. Dette er dagen da både dører og folk går av hengslene. Kredittkort blir varme og kontoer blir tomme. Dagen da vi bruker masse penger på alt vi helt sikkert virkelig trenger.  Kjøp det du vil, men ikke litt til.

Og etter Black Tuesday kommer Blakk Lørdag.

For noen er det Blakk Year. Det er deilig å shoppe nye ting. Men det er også deilig å gi. Bruk også dagen til å gi noen andre en god tanke eller en god mynt inne i all handlegalskapen. Bor du i Kristiansand og senker blikket litt så sitter det noen tiggere i Markens. Med en utstrakt kopp sånn ca. i handleposehøyde. Gi litt, de trenger det. Og pengene vil sannsynligvis gå til noen som ikke har alt de trenger, og som  kanskje aldri får det. De har Blakk Month, Blakk Year og Blakk Week nesten alltid. Men gir du litt får de litt mer. Gi de en lys fredag.

 

“The term “Black Friday” came out of the old Philadelphia Police Department’s traffic squad. The cops used it to describe the worst traffic jams which annually occurred in Center City on the Friday after Thanksgiving.
It was the day that Santa Claus took his chair in the department stores and every kid in the city wanted to see him. It was the first day of the Christmas shopping season.
Schools were closed. Late in the day, out-of-town visitors began arriving for the Army-Navy football game.
Every “Black Friday,” no traffic policeman was permitted to take the day off. The division was placed on 12 hours of duty, and even the police band was ordered to Center City. It was not unusual to see a trombone player directing traffic.”

Et lyslenkedilemma

lyslenke

Jeg har lyst på en ny lyslenke nå før jul. En slik som kan være ute i all slags vær. En slik som lyser opp på utsiden av huset slik at jeg kan se den hver gang jeg parkerer bilen og løper inn i huset. Naboen kan se den hele tiden fra sine vindu. Kanskje jeg skulle spørre han om han liker det. Han ser det jo mye mer enn meg. Det er jo han og tilfeldig forbipasserende som burde avgjøre plassering, lengde og styrke. Så hvorfor har jeg egentlig lyst på denne nye lyslenken før jul som jeg nesten aldri ser. Lyslenker er jo fine, men . .. . trenger jeg en til?

Skulle ikke jeg forbruke litt mindre. Skulle ikke jeg delta i å begrense verdens forbruk bittelitt. Kanskje nå er tiden. Kanskje denne ekstra lyslenken er noe jeg ikke trenger. Det er jo ikke antall meter lyslenke som definerer hvor fint jeg har det i julen. Antall meter med lyslenke betyr ikke at huset blir finere. Jeg synes litt for mange har litt for mange meter med lys. Jeg tror kanskje Norge ligger på forbrukstoppen av lyslenker.

Jeg tror jeg dropper den ekstra lyslenka selv om jeg har råd. Jeg er en superrik vestlig mann med hus og bil og hytte og jobb og et loft fylt med ting jeg ikke bruker. Riktignok sorterer jeg alt og tar bussen til jobb og jeg tror det hjelper. Men bare det at jeg bor i Norge betyr jo at jeg er en av verdens verstinger i forbruk. Forbruk av alt. Min måte å leve på opprettholder et veldig høyt produksjonsnivå av lyslenker til jul og jeg er til og med en av dem som slår av lyset i rommet jeg går ut av for å ikke bruke strøm unødvendig.

Det er fint å pynte hus med lys. Men ikke med en kilometer med flomlys.

Jeg tror jeg får en like fin jul uten den ekstra lyslenka.

Bragdøyas Julemarkedskø

julemarked_bragsøya

Bleiga hav. Grei temperatur. Snart Jul. Alt lå til rette for et flott Julemarked på Bragdøya. Vi dro dit med tre små håpefulle. Til drømmen om vaffelkiosker, pinnebrød, nisseverksted, traktorkjøring og masse juleting. Jeg hadde hørt mye godt om det men ikke vært der før. En båt skulle ta oss over til det forjettede markedet. Vi var litt sent av gårde. Ting tar litt tid når tre barnebarn som heller vil være hjemme skal polstres opp for en tur ut. Vi ante uro i det vi kom til Lumber og parkeringsplassen. Den var full. Men vi trødde oss inn på en sykkelsti og lot bil være bil og dro til kaia hvor båten skulle ta oss med. Der steg uroen. Køen med julemarkedssultne mennesker var sikkert 100 meter lang og 2 meter bred. Allikevel betalte jeg 300 kr for at vi skulle stå i kø lenge nok til å se hele tre båtavganger uten at vi ble med. Til slutt fikk vi plass i Høllen, den gamle fine rutebåten som skulle frakte oss over. Vi gledet oss til litt julestemning ute på øya. I det vi satte foten i land steg uroen ennå et hakk eller to. Om køen var lang for å komme ut til julemarkedet var køene ennå lenger inne på markedet. Skulle du kjøpe en kopp kaffe var køen så lang at kaffen ble kald før du fikk kjøpt den. Og skulle du inn på et nisse-snekker-verksted med et av barnebarna var køen så lang at barnebarnet var for gammelt når vi endelig nådde døra. Bragdøya er et fantastisk flott sted og ypperlig arena for et julemarked. Salgsbodene var mange og utstillerne flinke. Antallet besøkende bekrefter jo nettopp det. Vi ble offer for et luksusproblem. Julemarkedet har gjort en så god jobb at alle vil ut dit. Så julefølelsen kom aldri sigende. Til det var det for mange mennesker der. For mye bråk. Og for mye kø. For mange lange køer. En sammenpressa traktortur ble det vi fikk til før vi nok en gang måtte stille oss i kø for å komme tilbake til kaia og bilen. Denne gangen fikk vi plass på den 5. båten.  Om jeg plutselig får et ønske om å stå i kø igjen drar jeg kanskje ut dit til neste år igjen.

julemarked_bragdøya2julemarked_bragdøya3julemarkedskø_bragdøya

For en jobb jeg har.

Å være bowlingkjegle er et tøft liv. De er født inn i en verden hvor bowlingkulene kun ønsker å knuse dem. Det opplever mye skader og tilbringer store deler av det korte livet sitt på sykestua hvor de mottar sistehjelp. Med en medfødt lav smerteterskel ser hverdagen mørk ut for en bowlingkjegle. Nervøsitet og angst er utbredt blant kjeglene. Selv om de lever voldsomt i bowlinghallen er  bowling-kjeglene egentlig som oss andre. De drømmer om et bedre liv. Et liv uten så mye skade. Et liv uten bowlingkuler. Et liv hvor de heller kan brukes til ringspill eller fotballbanemarkører. Et liv uten smerter og medisiner.

Men enn så lenge er de født til å bli knust. Det eneste de finner trøst i er sang og dans.

tomm+bowling_ute

small_bowlingkule_pins_baneVi lager film på jobb. En barnefilm. En morofilm. En animasjonsfilm som både ruler og ruller. Alle som bor i den verden vi har laget er baller. I alle former og størrelser. Og alt som hører baller til. Det er bowlingkulene som bestemmer i byen og de er ikke akkurat venner med bowlingkjeglene. Vi testet ut ting i 3D og ser om vi kan få baller til å leve. Om vi kan få kjegler til å vise følelser.

Det er en ganske fantastisk jobb jeg har.

KJEGLENE_baller_bigwig

 

Det er planken som teller.

planken1_tommetanker

Jag kan inte riør. Heldigvis kan min kjære det. Hun har et øye for interiør. Hun har masse ideer og tanker og holder Hytteliv og Bonytt og ser på Eventyrlige Hjem. Denne gang så hun en planke i et tak som ikke var i taket. En hengende planke.  “Sånn hadde vært kult”, sa hun. Vi har vært sammen så lenge at jeg vet at det egentlig betyr; “Kan du lage en slik?”.  Jeg tok oppgaven og fant en halv gammel planke, litt møbelolje, 10 messingkroker og to klesknagger fra Clas Ohlson, samt 5 meter kjetting og 4 solide øyeskruer fra Biltema.

Planken ble født og med livet som innsats hang jeg opp ned på toppen av en gardintrapp og festet kjettinger i taket.

Planken ble kul.

planken3_tommetankerplanken2_tommetanker

En bærekraftig gjeng rundt Odderøya

norad_nattevandring_kristiansand_tommetankerVi tror det nytter. Både vi og Norad og 4-5000 andre Kristiansandere. Vi tror verden vil bestå og vi tror muligens at vi mennesker ikke er dumme nok til å utslette oss selv. Vi tror vi kan hjelpe andre til trygghet. Vi tror vi kan gjøre mennesker likestilte. Vi tror vi kan øke rettferdigheten. Vi tror vi kan avskaffe fattigdommen. Vi tror.

Samtidig så vet jeg at vi koste oss på Odderøya. Og jeg vet vi starta for seint. Vi var de aller siste i raden med lys rundt Odderøya. Og jeg vet at varm solbærtoddy i mørket på Odderøyas ytterste kafe smaker godt. Da vi nådde fram til Bendiksbukta var allerede Thom Hell nesten ferdig med sin konsert. Vi stod og så litt på Marthe Wulff før vårt fine vandrefølge begynte å gjespe. 3 barn og 2 besteforeldre fikk en dose bærekraft og medmenneskelighet i dag. Med lys i panna gikk vi Norad sin kveldsmarsj. Underveis ble vi påminnet på hva vi kan gjøre og hva vi kan ta tak i. Og jeg tror vi kan klare det.

Gårskveldens fine oppmøte viser at det er mange som bryr seg.

Takk Kristiansandere.

Her er bærekraftsmålene: https://norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/

norad_nattevandring_kristiansand_2tommetanker

Kafeen på Odderøya. Vafler og solbærtoddy.

norad_konsert

Folksomt i Bendiksbukta

cafeen_odderøya_tommetanker

Its beginning to look a bit like Christmas

visitkristiansand_christmas_bigwig

Det er litt stas og jeg blir litt stolt. VisitNorway har laget en liten julefilm fra Kristiansand. Filmen gir litt av den gode stemningen vår fra Julebyen Kristiansand. Litt av alt det gode fra den fine byen. Og filmen begynner og slutter med noe vi har laget. Vi i Bigwig. Litt stolt blir en jo. Juleshowet på Domkirken blir vist. Og da vet vi og at andre liker det vi lager. Julestemning handler om noe annet enn ElleVilleDager på Senteret, eller SuperSvartMåned og enda blakkere fredager og salg og bankkort som lukter svidd. Det at vi har klart å lage en liten pause fra alt dette, takket være Kvadraturforeningen, er et lite stykke magi. Det er så godt å få den gode følelsen i blant. Bare ro og undring og glede.

Ha en ellevill rolig juleforberedende tid alle sammen. Og trenger du å få laget litt julestemning så kan vi i Bigwig muligens bidra.

Nettsiden finner du her:

https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/kristiansand/

 

Movember. Jeg så ikke den komme . . . .

prostata_tommetanker

Jeg sier som NIKE; Just Do It!  Ta sjekken.

Jeg tuslet inn til fastlegen min for å ta en blodprøve. Jeg har tidligere hatt litt lav verdi av B12 vitamin i den vesle kroppen min og har tatt tilskudd for dette. Tenkte det var lurt å sjekke det opp på nytt. For mangelen på denne vitamin er et lite symptom på at en er disponert for demens og slike ting. Min mor er dement, så jeg tenkte det var lurt selv om menn helst ikke skal gå til legen. Det er kanskje derfor det heter Movember. Ta på deg løsbart så ingen kjenner deg igjen og gå til legen.

Legen var enig i at jeg burde omsjekke mitt blod siden slike mangler kan være litt arvelig.

“Hva med prostata da? Min far hadde det”, spurte jeg uten helt å tenke konsekvenser. Legen fortalte meg om at vi også kunne ta blodprøve for å sjekke om jeg var disponert for dette, for prostata kan også være arvelig. Han berettet om prøven og hvordan og hvorfor og hva om viktigheten av føre var prinsippet. ” Vi kan jo ta den første undersøkelsen nå?” forslo han.

“Ehhhhhhhhhhhh, ” sa jeg og ante noe helt annet enn ugler i mosen.

Han tok på en hanske og ba meg bøye meg framover.

Jeg så ikke den komme.

“Eh, hva om jeg fiser? Jeg har hatt diare! Må jeg?”

Men det var for sent. Jeg måtte og han gjorde.

“………………………………….ehhh”

Det gikk fort. Var ikke vondt. Hadde et godt resultat.

Jeg var sjekket.

Min oppfordring til alle mine mannevenner;

Just Do It!

Kanskje du lever litt lenger.

 

Les mer her.

https://no.movember.com/mens-health/general

 

“Hvis du merker noe, gjør noe

Du kjenner din egen kropp bedre enn noen andre. Hvis du merker at noe ikke er helt som det skal, bør du ikke vifte det vekk og håpe at det går over av seg selv. Gå til legen og få det sjekket. Ved behandling av alvorlige sykdommer er tidlig påvisning den viktigste faktoren.”

 

Julen ble plutselig litt billigere.

julepynt_tommetanker

Jeg skulle kjøpe en blomsterpotte på Hageland. Jeg kjøpte den ikke for den jeg likte best kostet 1400,- Litt i overkant tenkte jeg og gikk videre. Hageland har tatt i bruk IKEA metoden nå. Om du ikke kjenner snarveiene må du gå gjennom hele butikken.

Og jeg forvillet meg inn i jule avdelingen. Jeg stoppet helt opp. Målløs stod jeg der å så på all den fantastiske pynten. Alle de røde nissene og de hvite uglene og reinsdyra i størrelse extra large.  Jeg så et plastikkisfjell med selvlysende isbjørner oppå. Jeg så en snømann av isopor i som lå på rygg og sprellet med ballene. Tinnsoldater som var høyere enn meg. Og plastikkjuletrær for en hver lommebok.

julepynt_hvitt_tommetanker

De hadde alt som hører julen til og enda mer som ikke hører den til. Jeg stod og så på alle disse vakre, fantastisk fine glitrende tingene og tenkte.

“Er nå dette nødvendig.”

Jeg ble faktisk litt trist der jeg stod. Ikke sånn juleglad som jeg burde. Er det dette julen skal være, tenkte jeg. Er jeg bare en gretten gammel gubbe, eller har jeg et poeng, tenkte jeg. Alle vet nå at vi må bli flinkere til gjenbruk, flinkere til å ta vare på det vi har og verden har fortsatt en sjanse. Trenger jeg da et plastikkisfjell med selvlysende isbjørner? Eller enda 30 meter med julelys. Alt denne oppfordringen til økt forbruk og kjøpe ting vi ikke trenger. Digre hvite juleugler til 500,- kr.? Det kan være at noen andre hadde hatt mer glede av samme beløp. Utstillingen vitner om et forbruksmønster jeg ikke kjenner meg igjen i .

Julen ble plutselig litt billigere, selv om varene er dyrere.

Men følelsen av bortkasta penger kan fort gå over:

https://www.flyktninghjelpen.no/gavermedmening/

Gi en gave med mening

https://www.regnskog.no/no/nettbutikk

https://www.reddbarna.no/butikk

https://www.plan-norge.no/alternative-gaver

julepynt_reinsdyr_tommetankerjulepynt_ugler_tommetankerjulepynt_ugler2_tommetankerjulepynt_juletre_tommetanker