Tid for luking

Error
This video doesn’t exist

ekornstress_tommetanker

Kanskje ikke så rart jeg liker vinteren. Jeg trodde egentlig det var fordi jeg likte å gå på ski. Men nå begynner det å gå opp for meg at det er det faktum at snøen dekker alt og det er for kaldt ute til å luke. Akkurat lukinga har jeg heller ikke begynt på akkurat ennå. Den skal gjøres når vi har pusset opp hytta, bygget garderobe på det ene soverommet, doblet størrelsen på den ene boden og fikset bilen som sier det trenger nytt partikkelfilter. Og innen lukinga kan starte har muligens sommergjestene kommet slik at jeg ikke får tid til å skifte fra vinterhjul til sommer hjul før jeg må skifte fra sommerhjul til vinterhjul. Og så var det båten da. Den står ennå på land og den må kanskje prioriteres før jeg kan luke. Hytte uten båt på vannet er ikke noe å invitere sommergjester til. Tror det er en liten sprekk i båten så det blir noen timer på rygg under båten med støvmaske og vinkelpussemaskin før lukinga kan påbegynnes. Men det er først etter at utedoen er tømt og mønet på hytta undersøkt for lekkasjer. Da skal jeg luke. Om ikke jeg heller først må klippe plenen hos min mor og male hytteveggen før høsten kommer. Og når sommergjestene har blitt vinket og klemt på og tatt farvel med, – da skal jeg luke. Og da er det kanskje så sent på sommeren at jeg må plante nytt ugress som kan lukes. Kanskje jeg er så heldig at det kommer tidlig snø.

At jeg ikke lærer.

elefanten_i_rommet_tommtankerByggeskum er en ganske så kostbar ting for en amatørbyggmesterlærling. Dette fantastiske produktet som kan sprayes inn i smale sprekker rundt vindu og inn i karmer. Det er født til å isolere og tette på de trangeste steder. Prinsippet er enkelt. Du sprayer littebitt inn i sprekken og byggeskummet utvider seg over tid og tetter sprekker og hull.

 

 

Error
This video doesn’t exist

Det er ikke byggeskummets egenskaper jeg bestrider her. Heller ikke den litt stive prisen.

Det er mine egne varig svekkede byggeskumpåføringsegenskaper jeg er lei av. For det skjer hver gang jeg bruker dette her. Jeg trykker forsiktig på tuten og sprayer stoffet inn i sprekkene. Siden jeg fort blir litt engstelig for at det skal bli for lite sprayer jeg litt mer. Både her og både der. Og så litt til for å være helt sikker på at sprekkene blir fylt. Når jeg er fornøyd med meg selv setter jeg boksen fra meg. Jeg legger i farten ikke til det svake suset som kom fra boksen. Jeg rydder litt og går hjem. “I morgen er det tett og fint, ” tenker jeg.

Dagen etter kan jeg konstatere at det er tett og fint. Byggeskummet har fylt opp sprekkene. Det byggeskummet som ikke har fylt sprekkene har fylt hytta. Digre vorter og blærer og baller stakk ut over alt. Jeg kom akkurat da på hvor mye det egentlig kan utvide seg.

Stua var omtrent full av stivna byggeskum. Uten meg hadde det foregått et skumparty på hytta.

Og boksen som suste litt i går når jeg satt den fra meg hadde stoppet å suse.

Den stod og så på meg.

 

Internasjonal våtsamling på Slettehei

slettehei_tårn_tommetanker

“Inni er vi blaude, men det er utenpå“.  Jeg gikk og smånynnet mens vi stabbet oss opp den bratte kjerreveien opp mot Slettehei. Det regnet denne dagen. Men vi var godt forberedt. Turtøyet var godt og tett og tørt. I alle fall en stundt. Vi hadde regnet med regn. Litte grann. Og det regnet egentlig bare litte grann også, men det regnet litte grann veldig lenge så til sammen ble vi litte grann veldig blaude. Vi var en skikkelig internasjonal blaudisgjeng på tur. Fra tre verdensdeler og fire land. Australia, Mexico, England og lille meg. Meg og Australia hadde vært på Slettehei før. Denne mest spektakulære plassen i Kristiansand. Det er der man tar gjester på tur. Så også i dag. Mexico hadde aldri vært der før og heller ikke England. Turen er fin i regn også og til vår store overraskelse ble selfisene bra på hengebroa. Og selvfølgelig måtte vi opp i tårnet litt lenger inne bare for å skjønne at vind gjør blaude kropper ganske mye kaldere. Tilbake et stykke tok både vi og regnet en rast og varm kaffe gjorde godt for tempen i kroppen. Turen til Slettehei er bare flott og mine turkamerater fra ymse verdensdeler likte stedet. De likte også å komme tilbake til bilen og dra hjem hvor en varm dusj og ei god dyne venta. Og jeg tror kanskje Mexico sover ennå.

Om du ikke har vært der, ta turen.

slettehei_hengebro_tommetankerslettehei_lee_tommetankerslettehei_utsikt_tommetankerslettehei_andrew_tommetanker

 

De deilige detaljene

 

Trollbundet satt jeg å stirra oppi skoeska, inn i bronsealderen. “Faenmætastisk”, tenkte jeg. Jeg kjente meg igjen i det jeg så. Ikke i bladene og kittet men i metoden. Man tager en stor tanke og fyller den med de store tingene. Så de mellomstore tingene og deretter de litt mindre tingene. Helt til slutt kommer detaljene. De deilige detaljene. Når alt grovarbeidet er gjort og underlaget ligger der kan man forsvinne inn i sluttfasen og fininnstille tankene på de bittesmå tingene. Legge til litt der og trekke fra litt der. Rette og flytte og pynte og myse.

Har en god tid er dette den fineste tingen i prosjektene. Jeg tror det gjelder for all kreativitet og alle oss med unormal mye skapertrang. Jeg tror alle har skapertrang. Om du er som regnskapsfører eller konditor. Snekker eller basehopper. 4. klassing eller pensjonist. Det er så fantastisk å sitte ved enden av et prosjekt å ta inn over seg at; jeg er sååå flink. Jeg er så fornøyd! Dette er jeg solt av.

bellas_bronsealder_tommetankerOg jeg kunne se det i øynene hennes denne dagen. Dagen da hun viste frem sitt skoleprosjekt om bronsealderen. Hele bronsealderen billedliggjort i en skoeske. En liten verden og et lite landskap jeg satt og så lenge på. Jeg oppdaget nye ting og bildene i hodet mitt ble rikere og rikere. Og jeg så det i øynene hennes denne dagen. Barnebarnet mitt var stolt. Hun visste hun hadde vært flink og hun var fornøyd.

Og jeg ble stolt av henne.

bellas_bronsealder2_tommetanker

SuperSpeed SuperSize

skip__tommetanker

Jeg er så heldig å ha denne utsikten om sommeren. Fra der jeg bor ser jeg innseilingen til Kristiansand. Jeg står opp og går på jobb når SuperSpeed går til Danmark og jeg går og legger meg når lysene fra SuperSpeed siger inn mot hytta mens skipet siger inn mot havn. Men det er mer som beveger seg der ute på fjorden. Litt moro med foto må man unne seg. Fotomontasjen over her viser størrelsesforholdene på skip som kommer. Og det aller største som har kommet inn tror jeg er Queen Elisabeth. Den er 294 meter lang. 32.3 meter bred og har et mannskap på 996 . Gjestekapasitet på ca. 2000. Color Lines SuperSpeed , byens stolthet, blir liten i forhold. Ikke rart den stikker til havs når slike feiteamerikanermetta cruiseskip arriverer vårt ringe havnebasseng. Og Fjord Cat blir til Fjord Rat. Det er gøy for en liten sjel å se de stolte skipene komme inn. En sommer ved svaberget har noe ved seg.

godnatt_superslow_tommetankert

Bedende blikk

mia_grillkull_tommetanker

Hun vet ikke helt hva det er hun ser på men hun vet at det sannsynligvis smaker jækla godt. Den vesle hunden som visuelt er nærmere en katt satt og undret seg over naturens mange kjøttfulle varianter. En driftig ærfuglhann med tre nydelige ærfuglhunner gjorde seg til for denne vesle hundehjernen. Bikkja kikket på meg og spurte med blikket om jeg var innehaver av ei hagle med fellingstillatelse. Samtidig lurte hun på om båten var på vann og om grillen var tent.

Dessverre måtte jeg svare benektende til alt.

Jeg så hun da ble litt lutere i nakken og at drømmen om youghurtgrillaglasert ærfugl forsvant.

Det er og blir et hundeliv om en er født hund.

mia_sulten_tommetanker

Jeg likte utsikten bedre før.

bumblebee_tommetanker

Jeg forsøkte å hete David en stund. Vel, det er lov å forsøke tenkte jeg. David vant jo som kjent over Goliat. Kanskje dette berget av en båt kunne flyttes til fordel for min lille 15fots Herva. De hadde jo tross alt fortøyd her uten min viten. Og når sant skal sies likte jeg utsikten bedre før. Så jeg mannet meg opp og skrev høflig til Kristiansand Havnevesen og spurte om de kunne flytte den litt akterover. Det gikk noen dager uten at jeg fikk svar, så jeg var så frekk at jeg skrev høflig til dem en gang til. Det gikk en dag til, og da var det en som ringte; Vakthavende kalte han seg. Det var en hyggelig samtale og vi avtalte å møtes for gå på befaring. Det gikk noen dager til. Vakthavende kom aldri. Ei heller ringte han for å si at han ikke kom.

Så jeg skrev høflig igjen og spurte hvor de ble av og om de kunne flytte båten. Jeg fikk svar av en annen denne gangen, tror jeg, men han hette også bare Vakthavende. Det var et kort svar; De har sett. Lekteren ligger til Juni. Kan ikke flyttes på. Hilsen Vakthavende.

Jeg skrev et høflig svar igjen og syntes det var en underlig lekter som ikke kunne flyttes på. Jeg trodde det var hensikten med en lekter.

Og da kom svaret; også denne gang fra Vakthavende. Områdekart og paragrafer og henvisninger. Alt ble forklart om hvorfor de ikke kunne flytte på den og at de hadde retten på sin side. Og at det ville blitt dyrt.

De kunne jo egentlig bare svart slik med en gang, så hadde jeg forstått.

Men jeg skrev et høflig brev igjen med en appell om å ta hensyn neste gang.

Så denne gangen tapte David. Egentlig uten kamp.

For Vakthavende har retten på sin side, mens jeg har ulempen på min side.

 

 

Mine gode hjelpere.

hytteoppussing_tommetanker

“Man skal holde hviledagene hellige”, prøvde jeg forsiktig å si til min kjære. “Vi skal pusse opp hytta og to rom i huset” svarte hun. Vel, vel. Drømmepåska kunne jeg bare drømme om. Jeg satt i gang med herping og riving og røsking og hodebunnskløing. Egentlig satte jeg i gang for en stund siden. Men plutselig var påska her og en haug med dagslystimer tilgjengelig. Fredagen ble jo ekstra lang, mens det skjærte seg litt på torsdag og påske-saften ble nytt til lammelåret på lørdag. Heldigvis har jeg en skikkelig handyman svoger som kom og hjalp. hytteoppussing2_tommetankerHan forhindret meg kjapt i å gjøre ting jeg ikke kan. Med oss hadde vi også og lærlingnevøen vår som behørig fikk oss dokumentert og lagt oss ut på Instagram. Vi jobba, sagde, banna og drilla. Vi fikk gjort mye og har mindre igjen nå enn når vi starta. Helt super hjelp. Takk. Og når kvelden avsluttes med påskelammemiddag med nykjente mennesker i havgapet ved Tømmerstø er livet fint. Siv brukte igjen sine magiske evner på kjøkkenet.runar_tommetankerpåskemiddag_tommetanker

 

Kortreist Turforslag. Uten tau, hjelm, vett eller forstand.

kart_stitjønn_helleren_tommetanker

Jeg vokste opp sånn ca i skauen rundt Gimlekollen og Fagerholt. Jeg og andre guttetullinger med grønne fingre skrapte mose av steiner, bygde hytter og ble skremt av storfugl. Ble godt kjent blant alle de trærne der. Denne dagen tok jeg med slekta på denne turen til en naturlig lekepark inne i skauen. Min mor hadde nok ikke gitt meg landlov om hun hadde visst hva vi gjorde, hva vi klatret på og hvilke sjanser vi tok. Uten tau, hjelm, vett eller forstand, klatret, hoppet og slang vi oss i trær og fjellvegger. Uten at vi tenkte over det var det ofte med livet som innsats. Men de fleste av oss kom ut av skogen igjen. Nå tok jeg familien med til denne fantastiske og litt bortgjemte helleren ved Stitjønn på Jegersberg. Den lå der ennå. Like mystisk og like skummel og farlig. Vel verdt et besøk, om du har ungene i bånd. Mystisk og farlig. Vill og moro.

helleren_ved_stitjønn_tommetanker

Fortsett turen opp til en liten “topptur” til Holmenkollen. Der kan du se utsikten helt til den slutter. Etter det nøt slekta en bedre pølsemiddag, med gjemsel, trengsel, plumping og latter ved den gamle speiderhytta. Fin og sikker bålplass på tørre dager.

helleren_ved_stitjønn2_tommetanker

Påskehesten

unicorn_egg_tommetanker

Påskeharen kommer jo med egg. Men er det den eller Europris som legger dem? Dette egget jeg så i en butikk. Det kommer fra en hest. Stakkars hest! Jeg har ikke sett selve hesten, men jeg så egget. Fugler og slanger og skilpadder legger egg. Pluss en og annen påskehare. Denne påskeharen som er en fin miks av hedenske og kristne skikker og som nå har blitt til kanin i den engelsksnakkende delen av verden er vi etter hvert vant til. Jeg er bekymret for dens framtid for det tar muligens ikke mange generasjoner til før vi snakker om Påskehesten. For jeg så som sagt egget. Pent plassert oppå et Kaptein Sabeltann flagg? Er det en sammenheng her? Enhjørning-egg og sabeltann? Hmmm? Er det den kapteinen som er faren? Nei,- best å la den tankerekken ligge. Dette egget er laget av noe som er større enn alle oss. Jeg tror det er lagt av alle bestefedres mareritt; My Little Pony. Gang etter gang blir jeg avslørt som særdeles ignorant i min kunnskap om dette pony-universet. Og det av et tre år gammelt barnebarn. Hun forklarer og forklarer om disse eggene og disse hornene og Nightmare Moon og Rainbow Dash. Men jeg får det bare ikke til å stemme. En hest som legger egg med horn. Det går bare ikke an uten keisersnitt. Og det må jeg påpeke til mitt barnebarn er også at disse hestene er av plastikk og fryktelig overpriset. Men mine bekymringer blir vraket av henne. Påskehesten er tydeligvis kapabel til mer enn min forstand.

so_little_mony_tommetanker