Tre og en halv venn
En ny dag en ny tur. og en opptur som førte til akkurat like lang nedtur. Vi gikk ut mot havet. Alle oss. Til Møvigveden. Og Møvigveden er alltid en vinner. Uansett vær. Om det er uvær tar du bare med deg uvenner. Er det pent vær tar du med andre. Og i går tok jeg med andre. Tre og en halv venn ble med. tre store og en liten. Lucas, Arild, Lee og Andrew svinset rundt meg helt ut og helt opp. I sekken min hadde jeg pølser og lomper. Arild hadde salat og sennep. Lee hadde kaffe. Andrew hadde nøttemiks. Lucas hadde sultne øyne. Og med Arilds fornemmelse for bål gikk det som først gikk opp i røyk opp i flammer. Når 4 og en halv mann er samlet på tur prates det mulig om saker og ting som den halve mannen ikke burde hørt. Vi vurderte å sage ørene av han men lot det være. Jeg tror han egentlig hadde det veldig fint han og. Han var los og kjentmann. Jeg har gått den turen nå 4 ganger. Han har vært med på tre av dem.
Turen starter ved Voie kirke.
Ta den.
.
![26991689_1999038796777048_8489275428632532169_n[1]](https://tommetanker.com/wp-content/uploads/2018/01/26991689_1999038796777048_8489275428632532169_n1.jpg?w=1000)
“Der bestefar”, sa han og pekte. En barkløs gammel grein ble sagt av og Lucas lukta på kutt-stedet. “Den funker.” Og han hadde rett. Det var tyrived innerst inne i greina. Vi sagde litt mer og hogga opp fliser. Sammen med litt never fra ei gammel bjørk fyrte vi opp. Masse røyk først, men så kom flammene. Og Lucas blåste inn i bunnen av bålet. 
Snart satt vi oss ned, vi to. Og hadde det fint. 2 pølser hver, med sprøstekt løk, i lompe. En bestefar og et barnebarn helt alene, midt inne i en bitte liten skog. Og i dag var den vår.
Her sitter jeg og ser inn i et lite vindu. Et vindu mot en annen verden. Et sted jeg ikke er. Gjennom mobilvinduet ser jeg, og hører hva som skjer. Men det skjer langt borte. I en verden jeg ikke kjenner. I alle fall ikke godt. Det er sesong 35 som vises foran meg. Det er den samme damen som har hovedrollen og jeg har faktisk deltatt i noen av sesongene. Ofte kalles denne sjangeren et reality drama. Og dette er det. Historien har tatt mange vendinger og hver sesong har sluttet med åpne spørsmål og en uavklart vei videre. Men det som skjer i disse episodene gir meg virkelig håp for hovedpersonen. Jeg titter inn i skjermen med en blanding av frykt og glede og forventning. Hva skjer i neste episode? Denne serien virker ikke som Netflix eller HBO. Jeg kan ikke spole fremover for å se hele sesongen på en gang. Jeg må vente? Og det må hun som er midt oppi det også gjøre. Neste dag er det nye instruksjoner og nye erfaringer. Spennende er det å følge med. For akkurat nå er det lys i andre enden.
! 