Ett fett hvem som vinner bare de vinner
En sørlending kan vinne. Uten å få tyn for tilknytning til ymse bedehusmiljøer. En fra indre Målselv som er 182 cm høy kan vinne, uten at noen foreslår at han må skjule høyden sin. Til og med en med svak Gudbrandsdalsdilalekt kan vinne og samtidig holde på språket sitt. På TV så jeg at ei ung dame som likte leverpostei vant i WorlCup. Hun ble ikke mobba av den grunn. Jeg har til og med hørt om en hetroseksuell blond kvinne, gift med en odelsgutt fra Valdres, som vant en konkurranse. Hun stod åpent fram om sin kjærlighet for, og tilknytning til, Valdres. Til og med med litt stolthet. Det er fantastisk. Alle kan vinne bare de trener nok og har viljen og talentet som trenges. Uansett hvem de er, hva de liker og hvor de kommer fra. Menn som liker kvinner kan vinne. Kvinner som liker menn kan vinne. Også homser kan vinne. Ufattelig men sant. Forskjellen er kanskje at innebygde murer, kjellertenking og trangsyn gjør at enkelte må påpeke nettopp det. At de er homser. Og vinner på tross at de er homser. Det blir en ekstra kamp i kampen for mange idrettsfolk. Hvem noen elsker og er glad i skal ikke, og må ikke hindre dem i å delta i den sporten de elsker.
Hill, hill til Saatchi & Saatchi i Canada som har laget denne kampanjen til Canadian Centre for Gender and Sexual Diversity. Endelig en kampanje som er opp ned med mening.
Winning at sports, has nothing to do with you who love. Help keep sports inclusive.
Credits:
Advertising Agency: Saatchi & Saatchi, Canada Executive Creative Director: Brian Sheppard Creative Director: Matt Antonello Associate Creative Director: Christian Buer Art Director: Oskars Trinitis Copywriter: Cory Hansen Photographer: Philip Rostron Producer: Bill Ing, Natalie Copeland Media Planner: Donna Lau
Tar du med deg en 8 åring og en 9 åring på Sørlandets Kunstmuseum nå om dagen kan du fort bli svar skyldig. 1. etasje er grei. Butikk og kafe og inngangspenger og moro. Der løper de nysgjerrig rundt og ser på alt det rare som barn kan ta del i. Ting kan klatres på og i. Ting lager lyder og ting kan sees på. De to små skjønte greia her nede i 1. etasje. At det i tillegg var en veldig hyggelig dame som tulla og fortalte hjalp jo mye. Men så bevegde vi oss opp trappene til 2. etasje. Den sørlandske kunstsamlingen. Der hvor jeg stopper i undring og ser hvor flinke folk er til å male ting jeg skjønner. Trolldom for bestefar. Verdens undergang for 8 og 9 åringen. Så bestemor ledet oss videre opp i 3. Gudd. Det skulle vi aldri gjort. Med temaet “Underveis” tolket til det ugjenkjennelige og til de grader radbrukket at jeg tviler sterkt på at selv kunstnerne kan forklare hva disse installasjonene har som hensikt. To gutter stod å kikket på et hode med tomme øyne bestående av en halvpart gutt og en halvpart jente. “Hvorfor?” spurte de. “Eh, vel , det kan jo . . . . “, stotret jeg. De løp videre. En stund lyttet de til lydopptak som strakk seg over tre år og hvor du kunne høre stemmen til en ung dame som etter hvert ble til mann. “Hvorfor?” spurte de igjen. “Eh, vel , det kan jo . . . . “, stotret jeg.
! 