Nature

Dvergsnestangen hele året

Posted on by tommetanker

 

Error
This video doesn’t exist

Dvergsnestangen er en perle av en plass. Hele året. Om sommeren yrer det av glade barnefamilier. Om vinteren yrer det av folkehøyskolefolk. Av og til bare yrer det. Av og til trekker det litt fra vest. Av og til fra øst. Av og til kommer stormen. Dvergsnestangen har nok av lune plasser og kroker. Det var ikke dem jeg ville besøke i går. Jeg ville virkelig føle vind og vær. Naturen og havet omslutter denne lille halvøya som peker utover mot Dvergsøya der borte. Og ytterst ute kan du alltid kjenne på været. Om det er dampende varme sommersvabergdager eller som i går, full storm i kastene.

En føler en spenning og undring når en står der og ser på kreftene som regjerer i havet. Og det er så mye lyd at suset fra palmene helt har forsvunnet. I dag kjøret jeg ut hit for å kjenne på stormen. Etter 5minutter var jeg omskapt til en lettsalta torsk.

Jeg har vokst litt opp med Dvergsnestangen. Som 15 åring seilte jeg med brett ut Korsvikfjorden med en 5-er i våtdraktlomma. Det var akkurat nok til en kroneis på kiosken der ute.

Nå heter det Kristiansand Feriesenter og har alle de stjerner de trenger.

Dvergsnestangen hele året.

Og brygga er nyvaska.dvergsnestangen_tommetanker

 

Kvalitetstid i vått og grønt og bratt og trangt på Videhei

Posted on by tommetanker

Viideheia_3_tommetnaker

“Skal du på tur?” plinget det på telefonen. En turvenn  skulle ikke på jobb denne helga og hadde lyst til å komme seg ut. “Topp!” svarte jeg. “Hvilken?” svarte hun.” Videhei”, svarte jeg. Og siden hun er tante til de samme jeg er bestefar til ble vi påtvunget et reisefølge på tre små og ei bitta lita  bikkje.

“Kvalitetstid” sa foreldrene til de jeg er bestefar til. Jeg er ikke sikker på om de mente kvalitetstid for dem selv eller oss.

Videheia_1_tommetanker

Jeg hadde hørt om Videhei i Høvåg. Ikke langt fra Kjøbmannsvik. En kort tur som muligens kunne passe med slikt turfølge. Det var litt regn i lufta, men vi hadde kledd oss godt. En svingete Høvågvei gjorde de fleste bilsyke. Regnet økte i takt med at vi nærmet oss startpunktet. Og temperaturen sank samtidig som tåka seg inn. Heldigvis fant vi fram til stien og en sørpete tur starta. Etter ti minutter var vi sånn ca blaute på utsida. Glatt og bratt og sleipt gjorde oss skitne i tillegg. Det var feil dag til denne turen. Men vi ante det spektakulære jeg hadde hørt om. De trange kløftene og stupbratte stupene. Vi innså at det var for bratt og glatt for korte bein og det er jo slett ingen skam å snu så lenge ingen får vite om det.. Ei bittelita bikkje og en fireåring passa ikke på denne turen. I allefall ikke i dritvær.

Videheia_Kjøbmannsvik_tommetanker

Men så rart det ennå kan høres. Dette er også kvalitetstid.

Og Videhei! Jeg kommer igjen.

Videheia_tommetanker

Undringens Odderøya

Posted on by tommetanker

odderøya_kunst_tommetanker

“Hvorfor kommer det julekuler ut av treet bestefar?”. “Hæ?” svarte jeg og så i retningen av spørsmåls-stilleren. En 4-åring satt og undret seg ved siden av et tre som det kom julekuler ut av.  Et flott, men rart, skue. Dette var det fjortende Hvorfor spørsmålet jeg hadde fått på denne turen.

Odderøya er et fantastisk turområde for små føtter. Godt merket og mye å se på. Det er opp og ned og dit og bort. Det er undring over alt. Aldri langt mellom hver gang noe spennende åpenbarer seg. Vi kan gå i strandkanten og undres over naturens skaperkraft. Vi kan gå i skyttergraver og undres over menneskers dumhet. “Hva skal en kanon brukes til?”, lurer 4-åringen. Jeg prøver å forklare. Mens jeg snakker hører jeg hvor rart det høres ut. “Hvorfor skal vi skyte på andre bestefar?” Ikke lett å svare på det spørsmålet.

kanon_odderøya_tommetanker

Odderøyas fortid er heldigvis ikke dens fremtid. Nå er Odderøya et minnesmerke over tider vi ikke vil ha igjen. Samtidig er det en aktuell øy som viser oss mennesker med kreative krefter. Det er gallerier i fleng. Kunst over alt.

“Hvorfor henger det kropper i trærne?” “Hvorfor er alle fuglekassene så fine?” “Hvorfor stikker det en fisk opp av taket på huset bestefar?” Jeg kan ikke svare på noen ting, så vi prøver å finne på svarene sammen.

Det er kanskje den beste måten. Takk Odderøya.

Les mer om historien her;

http://odderoya.no/odderoyas-venner-gir-ut-historisk-kart

Gammelt kart fra 1885.

amt2_lister-og-mandals-amt-42_1885

 

Sellerijuice. Stang inn!

Posted on by tommetanker

sellerijuice_tommetanker

Jeg tror stangsellerijuice er stang inn og ikke stang ut. Det er ikke godt og det er heller ikke vondt, så hvorfor ikke. Sellerijuice skal ha en rekke gode helse-effekter i følge Medical-Medium forfatteren Anthony Williams. I noen måneder nå har dette vært min frokost. To glass med grønn juice. På den lokale menybutikken har de årsrekord i omsetningen av økologisk stangselleri. Det har gått så langt at de ikke sperrer opp øynene lenger når jeg kommer til kassa med 6 bunter stangselleri og ingenting annet.

“Du holder på” sier de bare.

En grønn bølge av stangsellerijuice skyller over Norge og Instagram-verden.
Etter hans oppskrift ble delt på Gwyneth Paltrows nettsted Goop, har grønn «mirakeljuice» laget av stangselleri virkelig blitt trendy i influencer-kretser. Williams Instagram-konto har nå over 2,2 millioner følgere.

Han er en medisinsk klarsynt som har skrevet mange bøker om ulike planters helbredende krefter. Om tilstander og symptomer som kan avhjelpes med riktig valg av grøntfor. Om Livsforvandlende mat. Mange skolemedisinere skulle vel helst sett at Anthony selv ble kvernet i Juicemaskinen. Men dem om det. Jeg har opplevd nok i mitt lille liv til å vite at mange kan litt, men ingen kan alt. Derfor velger jeg også å lytte på andre enn boklærde.

Og et grønnere kosthold er bra. Og om valgene av riktig frukt og grønt kan bedre kroppen og velværen så hvorfor ikke lytte til hans råd. Kanskje han har rett. Han vet jo helt sikkert et lass mer enn meg om dette.

Hvorfor ikke prøve, så kan en selv kjenne etter.

Stangsellerijuice er nok stang inn tror jeg.

stangselleri_fordeler

 

Bok om stangselleri

 

https://www.energica.no/_stangsellerijuice-anthony-william-9788202641511

 

 

https://www.instagram.com/medicalmedium/

 

Nattevandring til Lille Prekestolen

Posted on by tommetanker

nattevandring_6_tommetankerDet er ikke mørkt alt som er svart. Av og til er det jækla høyt. På Lille Prekestolen i Vågsbygdskogen er det langt ned selv om det er mørkt. Litt underlig at en føler på høydeskrekk uten å se at det er høyt. Men vi visste jo at det var et svart hull på andre siden av kanten. Det var en ny opplevelse for meg å gå inn i mørket på denne måten.

nattevandring_8_tommetanker

Jeg går mye tur med lys i panna, men alltid alene. I går ringte en nygammel venn og spurte om jeg ble med inn i svarte natta. De var en gjeng som gikk turer i mørket. Jeg takket ja og møtte opp i Vågsbygd. Vi var fire turkledde menn med hodelykt som begav oss av gårde i et voldsomt tempo. Når jeg går alene så tusler jeg, hjertet holder hvilepuls og jeg forsvinner like mye inn i mine egne tanker som inn i mørket.

nattevandring_3_tommetanker

Slik var det ikke her. Sammen med disse herrene gikk beina som trommestikker, hjertet hadde konstant makspuls, lungene manglet oksygen og de forventet at jeg skulle holde en meningsfull samtale samtidig. Det var en ny måte å gå på tur for meg. Mørket og stillheten som omgav oss i skogen glemte vi helt. Vi pratet mer, og mye, om alt. Jeg lærte fort mye om livene til de jeg gikk med, og de kanskje litt om mitt. Det var rett og slett gøy. 7,3 km på våte stier gikk fort. Halvveis kom vi til lett spektakulære Lille Prekestolen. Selv i mørket følte vi storheten av stedet.

Men dette var turen hvor målet telte mindre og turen telte mer.

nattevandring_4_tommetanker

Takk for turen.

nattevandring_5_tommetanker

 

Lille Kjerag ved Tonesal

Posted on by tommetanker

lille_kjerag_tonesal_tommetanker

Det var en stri tur. Ikke lang men stri. Og en umerka tur på stier som ikke akkurat er oppgått. Men det passet i dag. Været var fint og bekkene fulle så dette skulle bli bra. Fra en bitteliten parkeringsplass ved Bjorvannet tuslet et barnebarn og jeg oppover en traktorveg til vi kom til Tonesal. Et flott navn. Visstnok fra den tid det ikke var så mye trær her. Da var ekkoet vidunderlig. For her var det høyt og bratt på alle kanter. Vi testa ekkoet og det funka nå og. Og foran oss lå Foreheia. Rett opp. Vi gikk i bekker oppover vakker eikeskog. Dette er et naturreservat så skogen er gammel og vakker. Vel oppe lå utsikten og ventet på oss. Fra Foreheia kan du se langt, helt til havs. Den rager 219 m over havet. Men det er på vei ned vi fant grunnen til at vi gikk denne turen i dag. Godt gjemt ligger Lille Kjerag. I en stor bratt skorte har en stein kilt seg fast. I motsetning til Store Kjerag er det her fotografen som har det skumlest. Løse steiner og blaut og bratt er ikke noen godt underlag for en fotograf. Men vi hadde ikke gått helt hit uten å få dette foreviget. Bildene ble tatt og turen gikk hjemover igjen. Mer steinrøys og mer myr og mer bekk. Turen har en egenart, men er litt utilgjengelig. Litt for de spesielt interesserte.

Som meg.

foreheia_tommetankerlille_kjerag_tonesal_2_tommetanker

forehei

Stormfloeffekten

Posted on by tommetanker

høyvann_tommetanker

Stormflo! Og da snakker jeg ikke om fetteren til Tore Andre og Jostein. Nei jeg snakker om at vannet går over sine bredder og stiger voldsomt.  Trukket oppover av vind og lavtrykk og vær. I dagene som har vært har vi hatt vannstand som har vært over en meter høyere enn det som er normalt. Rødt farevarsel. Metrologene har advart og nødetatene og forsikringsselskapene har sagt vi må sikre båtene. Ta de gjerne på land. Men hva skal en stakkar gjøre når båten nå engang er til vanns. Båtripa er jo bare 70 cm fra havoverflaten ved normal vannstand. Og nå steg sjøen med en meter. Jeg så vannet stige oppover skutesida til den nådde ripa. Det var jo nøtt til å skjære seg. Vannet steg til langt over ripa. Jeg prøvde å kjøre den litt først, men det var akkurat som å kjøre bilen i dyp kram snø. Den gikk tungt. Jeg gav opp det prosjektet.

Det er vel best å vente til vannstanden går ned igjen før jeg igjen prøver båten.

Over 3 millioner bekker etter vann

Posted on by tommetanker

fiji vann_

Ukens avbefaling er Fiji Water på flaske. Det selges blant annet hos Delhi de Luca i Kristiansand. I en verden hvor vi skal forsøple mindre kan det umulig være en god ide å importere vann fra Fiji.

Eksotisk vann finner du i bekkene på Jegers.

Slutt å kjøp selv om de selv sier at det er Verdens Beste Vann.

De som eier FijiWater bor forresten i Los Angeles.

langreist_vann_fiji_tommetanker

“One hundred percent of FIJI Water is from a single source in the pristine, tropical Fiji Islands, an archipelago of over 300 islands nestled in the South Pacific, more than 1600 miles from the nearest industrialized country. It is bottled at the source in the remote Yaqara Valley on the island of Viti Levu.

On a remote Pacific island, 1,600 miles from the nearest continent, equatorial trade winds purify the clouds that begin FIJI®  Water’s journey through one of the world’s last virgin ecosystems. As tropical rain falls on a pristine rain forest, it filters through layers of volcanic rock, slowly gathering the natural minerals and electrolytes that give FIJI Water its soft, smooth taste. The water collects in a natural artesian aquifer, deep below the Earth’s surface, shielded from external elements by confining layers of rock. Natural pressure forces the water towards the surface, where it’s bottled at the source, free from human contact until you unscrew the cap. Untouched by man®. Earth’s Finest Water®.

Fra rødfis til vafler og ekte vann på Jegersberg

Posted on by tommetanker

jegersberg_demning_tommetankerJegersberg har forandret seg mye i takt med alderen min. Det er nå et flott tilrettelagt turområde like utenfor Kristiansand. I min barndom var dette militært øvingsområde og vi ungene løp inn o g fant rødfis og granathylser og det som verre var. Vi lagde små bomber av kruttet vi fant i små røde øvelsespatroner som ikke var gått av. Mellom Omvendte båt og Skråstadvarden lå vi i lynga tidlig på morgenen og så på Orreleik.
Militæret er vekk for lenge siden og Jegersberg har sakte men sikket blitt omdannet til et flott turområde. Enten du går inn fra Skråstad, Gill, Fagerholt, UiA eller Prestheia.
jegersberg_tommetankerOg Vaffelbua som kom til i Mai 2019 er rosinen i pølsa eller kanskje heller hjertet i vaffelen.  Det er en god tur, ca 3 km inn til bua, uansett hvor du kommer fra.
Fra Prestheia og UiA kan du dra inn med barnevogn, sykkel, rullestol og gåstol. En tur for alle. Du kan også snirkle deg inn dit via fine stier forbi fine vann og tjern.
Alle kan ta turen.
Og skal en lure med seg Svigerfar og et barnebarn på 12 er det et godt tips at det lukter vafler i det fjerne. To turvenner lot seg også lure med under forutsetningen at det fantes godsaker i siktet. Og nyheten spredde seg i slekta, så neste gang gikk vi hele bunten, også ho minste. 
Langs veien inn dit stoppet vi ved en bekk og hun minste fikk en kopp vann fra bekken.
“Det er smaker som ekte vann” bestefar. Hun drakk mye.
ekte_vann_tommetanker

I “Vaffelbua” serveres det vafler og kaffe og saft hver søndag fra kl. 11.00 – 16.00 i sommersesongen. De tar kort og har vipps.

NB: Kortere åpningstid om vinteren (kl. 11-14).

http://www.midt-agderfriluft.no/vare-omrader/vaffelbua-ved-kyrtjonn/vaffelbua

 

Hamrrrrrrrrrrrresanden

Posted on by tommetanker

hamresanden_nyttårsbad_tommetanker

Error
This video doesn’t exist

Om en først bor på Hamresanden, Ryen, Ve eller nærliggende strøk er det ikke rart en er glad i sand mellom trærne og tærne. Hamresanden er uendelig fin. Hele året. Det som undrer meg er fenomenet jeg litt uventet fikk overvære på selve nyttårsaften. Personlig elsker jeg å tusle langs stranden i alle årstider og all slags vær. Men det er innafor sjøkanten. Beveger jeg meg ut av det tørre og inn i det våte skal det helst være minst seks måneder siden nyttårsaften, kanskje mer. Men det vi så denne dagen var fantastisk. Først trodde jeg det hadde gått rykter om at noen hadde mista en tier litt uti der. For det samla seg folk, mye folk. Koselig, men rart, tenkte jeg. Men årsaken var ikke tieren som lå der ute. Dette brygget opp til en tradisjon fikk jeg høre. Og så fikk den bluferdige sørlendingen i meg en knekk. Nesten alle begynte å kle av seg. Kropper i alle slags størrelser og fasonger lot seg avdekke. Og Pang. På et gitt signal stormet de til havs. Ut på stranda og ut i havet. Det gikk opp for de fleste etter å ha løpt ut i havet sånn ca 20 meter at dette var eitranes kaldt. De bråsnudde og løp ennå fortere opp igjen. Lyseblå og fine. Der ventet kaffe, mandariner og pepperkaker i den gjestfrie Vaffelbua.

Det tradisjonelle nyttårsbadet hadde akkurat skjedd foran øynene mine. Mange kalde skuldre der, men like mange varme hjerter.

Tøffe folk.