Ærbødighet og respekt. Vi deler en fantastisk verden. Og jeg er en av dem som tror på at jeg på en eller annen måte har en forbindelse med alt og alle. Fra den enkleste organismen som finnes (meg selv) til avanserte maurtuer med en infrastruktur vi kan misunne.. Et virkelighetens Matrix omgir oss alle,- tror jeg.  Og i en liten dal under Ravnåsen følte jeg forbindelsen. Den eika har opplevd mer enn meg. Well done.

Denne lille filmen lagde jeg i 2017. I dag er det 2020 og tiden over for denne eika. Livet er slutt og kjempen har falt. Men omgivelsene er fortsatt mørkt og spektakulært.

Selv om det ikke var min ide, så var det en ganske god ide. Så den kunne gjerne vært min. Men det var en venn som dro meg med. Arild og jeg forlot vår trygge hverdag og gikk inn i det ukjente som vi begge kjenner. Til et sted hvor mine urbane venner først vil gå om det lages en gondolbane eller rulletrapp. Et sted hvor fjernkontroller av ymse slag ikke funker. Et sted hvor veden ikke kommer i sekker og kaffen ikke i kapsler.  Et univers hvor byens løse fugler flyr om kring mellom trærne i vill tilstand. Vi dro til skumle Ravnåsen i Randesund, helt til topps. Vi gikk inn i skogen akkurat tidsnok til å rekke å lage en fantastisk liten leir. En steinsatt liten bålplass med tyrifyrt flamme gjorde livet ganske greit.

En liten kaffekjele gjorde myrvann om til kokende kaffevann. Vi satt der i bålets vaklende lys og pratet inn i natten. Det var godt i kroppen og godt i koppen. Det burde vært obligatorisk for alle. En fred og en ro og indre avslappelse en ikke finner mange steder. Vi sovnet der, i hver vår sovepose. På et tykkere leie enn når vi var unge for årene har gjort oss litt tunge. En frokost med bål på samme plass og kaffe fra samme brune myrvann smakte utsøkt. En god skogstur og 10 poster mindre på Sørtrimmens beringede kart avsluttet turen. Gudd.

En liten tur men stor i minnet.

Det er så deilig å føle at en gleder seg. Litt mer enn vanlig. Det er mye i livet mitt som gleder meg og som gjør livet fint. Jeg blir jo glad av skogen, kona og barnebarna, men jeg går jo ikke å gleder meg til hver tur eller hvert besøk. Men akkurat nå gleder jeg meg litt til skogen. Mer enn vanlig. For ett av mine ønsker gikk i oppfyllelse på bursdagen min som var litt tidligere i denne måneden. En sovepose. En pose til å sove i. Muligens til å ligge våken i, men det vil vise seg. For i kveld tar denne posen ansvar og drar meg med inn i skogen ett sted. Vet ikke helt hvor, men inn i skogen skal vi. Med på turen blir en god venn og noen grillpølser. Dette gleder jeg meg til. Om jeg i nattens mulm og mørke ligger pip våken med ugleøyne og ser etter sultne isbjørner og rømte løver vet jeg jo ikke. Det får vi se. Men det skal bli bål, og det skal bli mørkt og jeg skal sove ute i natt. Eller ligge våken.

Jeg gleder meg.

Ta turen. Littebitt uttafor men helt innaførr og litt oppover og veldig flott. Som den lysfontene og ekstroverte supersosiale fyren jeg er kalles jeg treffende nok for Den Inneslutta Gråmannen. Og i lys av min egen sødmefylte regnbue fikk jeg lurt med meg noen på tur. Kanskje de heller ikke kjenner noen andre. Men de er mine venner og de ble med.

Og vi gikk til Gråmannen på denne hvite dagen. Det var et eventyr. Ikke bare fordi noen ble med meg på tur, men 6-7 minusgrader hadde gått foran oss og gjort vann om til snø og pytter om til is. Og vinden som forsvant i går hadde ennå ikke kommet tilbake. Naturen var pakket inn i 2-3 florlette centimeter med snø. Den kalde vakre stillheten gjorde noe med oss. Stillheten gikk inn i ryggraden, og vi gikk uten å skravle. Forbi Kristiansands eneste og verdens mest malplasserte jettegryte. Vi kom opp på toppen som heter Gråmannen. Vi var ikke alene på denne årets hittil vakreste dag. Røyken gikk allerede rett opp fra to små bål og lavmelte stemmer blandet seg med lukten av pinnebrød og firstpricepølser. Det var så flott. Utsikten rakk helt til endes. Og solen sine stråler rakte ned litt varme til våre kinn. 2 og en halv guling og 1 og en halv hviting koste seg på Gråmannen denne hvitekledde dagen. Turen er ikke så lang. Du starter på Kjærrane innerst i Suldalen. Men for en slik tur på en slik dag med fine folk var den akkurat lang nok.

Takk for turen.

Underlige blikk møtes. To turgåere krysser spor inne i skogen. Jeg er den ene, men jeg står stille. Mitt blikk er åpent, fokusert og klart. “I have a purpose”. Den andre turgåerens blikk har et hint av undring, et hint av fykt og et hint av ” jeg har lyst å komme meg vekk herfra i en jævla fart”. Hvilket han gjør, fort. Jeg tror ikke han så seg tilbake en gang. Men han fikk noe å fortelle hjem om. Og Jeg stod igjen alene, slik jeg stod når han passerte. Inntil et tre, med blikket vent mot stammen. Og en ølkork på en stein med et kamera med selvutløser. Trist men sant. For jeg har belemret meg selv med en interesse for øl. Denne interessen, kombinert med et ønske om å fordype meg i Instagram sin verden har resultert i #beerscapeme. Et uskyldig instagram-eksperiment. Jeg tar i korthet bilder av ølflasker, korker eller annet ølrelatert materiale i naturen. Jeg har med ulike  ølflasker i sekken og fotograferer disse i ymse settinger. Det var i et slikt fotoopptaks-ritual at denne forbaska turgåeren skulle komme frem bak en stubbe og inn i min photo shoot.

Heldigvis forsvant han vekk i frykt og uvisse så jeg trengte ikke forklare meg.

Bakgrunnen for bildet er at jeg er fan av filmen Blairwitch. Jeg måtte jo gjenskape dette med et Beerwitch-moment sammen med en ølkork fra Kinn Bryggeri. I ettertid ser jeg jo at dette kan virke urovekkende for tilfeldig forbipasserende.

Det er kanskje den mest spektakulære turen vi har så nært Kristiansand. Ta turen til Slettehei. Ta med en venn, litt familie, en sekk, litt kaffe, 17 mandariner, litt pølser eller bare deg selv. Turen opp er litt kjedelig, men belønningen på toppen stor. Utsikt helt til den stopper i havet. Bålpanne både utendørs og innendørs. En svimlende hengebro og et digert utkikkstårn. Denne gang var tre små og fire store med på tur. Det satt et smil i ansiktet på dem alle når vi kom opp.      Prøv.

http://www.ut.no/tur/2.6242/