Rikets stillstand. Har vi fått det slik vi ville.
Mange puster lettet ut. Kanskje rent bortsett fra dem som er på flukt. Hvorfor kommer det så få asylsøkere til Norge? Grafen over er fra UDI og viser antallet som har kommet til Norge siden 2012 og frem til i dag. Er det ingen som flykter lenger? Nå er det lenge siden noen har snakket om asylsøkere og tilreisende og mennesker på flukt. Om flåter som velter og mennesker som drukner i Middelhavet og store flyktningeleire i Italia, Hellas og Tyrkia. Tiggere blir av og til nevnt, men sjeldent. Har vi det slik vi vil ha det nå? Har vi klart å stenge dem ute. Ikke bare ute av Norge, men også ute av hodet. En venn av meg har jobbet på asylmottak de siste årene. Han ser de ulike personene og hvordan innstramminger virker på familier. Og asylmottak forsvinner. De legges ned nå, ett etter ett. For vi har nå lykkes ganske bra med å ikke få inn uønskede personer til Norge. Vi tar selvfølgelig imot kvotemennesker. Men også knapt nok det. Med regjeringen som er nå har innstrammingene blitt så store at vi nesten er flinkest i Europa til ikke å hjelpe.
Men det er det få som vet. For nesten ingen lover er endret, bare praksisen.
Les på denne siden
https://www.riketstilstand.noas.no/tema-innstramminger/
så vil du skjønne litt mer om hva som skjer. Eller kanskje det er mer behagelig å la være.
Her i verdens rikeste land har mange fått det mye bedre.
Rent bortsett fra flyktningene da.
For vi vikk komme på besøk. Og når gjestfriheten er like stor som utsikten er det å være tilreisende en god opplevelse. Vi hadde med tre barnebarn og to kurver Tveitjordbær til vertskapet. Barnebarna lekte med alle, og jordbærene spiste vi opp selv. Vi fikk være med å plukke egg fra hønene og minstejenta utfordret hanen til kamp. Vi hilste på kyllingen og så på fremmede planter. Vi lekte gjemsel i hagen og spilte pinnespill på gresset. En varm kopp kaffe varmet kroppen mens Paul og Merethe varmet hjertet. Gode venner er rett og slett gode å ha. Og ekstra spennende når de bor der de bor.
Dette gjør foreningen Raising The Roof i Canada, noe med. De hjelper hjemløs ungdom. Og reklamebyrået Leo Burnett i Toronto med Art Director Anthony Chelvanathan har hjulpet de med denne kampanjen. Hill, hill.
Hva er Kos? Det er noe foruroligende beroligende med et bål. Usikkert av hvilken grunn senker skuldrene seg ned i høyde med armlenet på stolen og geriatriske knær blir som nysmurte under lag av longs og pledd. Og er en så heldig at en sitter like ved en elv, på en platting, siste kvelden i April sammen med gode venner så kan en ikke annet enn å kose seg. Kose. Et bål hos Paul og Merethe er koselig. Det varmer nesten like mye som klemmene vi fikk da vi kom der klokken 6. Og smaken av bålets røyk og dufter blandet seg fint inn med ettersmakene av et fantastisk måltid. Det var KOS. Dette fine lille ordet som rommer så mye ærlighet og kjærlighet. Det var ikke Fætt!. Det Eide! ikke. Jeg hadde det ikke VILT! Men jeg koste meg. Gode venner er uvurderlige. Og disse to langs Tovdalens elv er av den helstøpte sorten. Takk for laget. Det var så deilig å sitte der, under pleddet, ved bålet og oppriktig si til meg selv; “Nå har jeg det koselig.”
! 